Avslutte prosjekt

Avslutte prosjekt

  1. Sluttrapport

    • Skriv sluttrapport til finansieringskilde
    • Sluttrapportering til forskningsansvarlig eller den oppgaven er delegert til.
    • Sluttmelding til REK: Når prosjektet er avsluttet skal du sende sluttmelding til REK på eget skjema. Informasjon om skjemaet finner du på saksportalen til REK. Register over lagringsmedia, inkludert sletting av forskningsfil (et uttrekk av personopplysninger som skal brukes i et forskningsprosjekt) og forskningsdata, skal være med i sluttmeldingen.  Du skal også sende sluttmelding hvis ikke prosjektet blir gjennomført som planlagt.
    • NSD prosjektstatus: Når prosjektet er avsluttet og anonymisert, skal du melde fra til NSD. Hvis du som prosjektleder ikke har redigeringstilgang i meldeskjemaet kan statusmelding sendes på epost til personverntjenester@nsd.no.
  2. Dokumentasjon

    Sørge for at dokumenter blir arkivert og at data blir langtidslagret (anonymiserte eller avidentifiserte) eller slettet.

    Arkivering

    • Søknad til REK med all korrespondanse, databehandleravtale m.m. skal arkiveres i Public 360. Prosjektleder har ansvar for å sjekke med sitt fakultet hvordan dette skal gjøres, se nettside om dokumentasjon og prosjektarkiv.
    • På REK sin nettside finner du oversikt over forskningsprosjekter godkjente av REK. Du kan søke etter forskningsprosjekter og generelle forskningsbiobanker der primærsøknad er sendt inn etter 5. mai 2009 og før 1. mai 2019.
    • NSD har et meldingsarkiv over forskningsprosjekter meldt NSD. Arkivet inneholder detaljert informasjon om de enkelte prosjektene og er adgangsregulert. De fleste dokumenter knyttet til prosjektet trenger derfor ikke å arkiveres i P360. Dokumenter som databehandleravtaler, avtaler om felles behandlingsansvar og risikovurderinger skal arkiveres i Public 360. Også andre dokumenter kan være aktuelle å arkivere i Public 360 grunnet behov for dokumentasjon.

    Langtidslagring

    Det skal ikke lagres personopplysninger unødvendig og ikke lenger enn formål og samtykke tilsier.

    Det vil fremgå av vurderingen fra REK/NSD at forskningsdata kan lagres i sammenheng med den forskningen som skal utføres. Vurderingen fra REK/NSD bygger på prosjektbeskrivelsen og vil derfor normalt angi hvor lenge opplysningene kan beholdes. Data som lagres etter prosjektslutt kan være i anonymisert eller avidentifisert form.

    Det finnes mange tekniske løsninger, og ofte tegner hvert enkelt prosjekt en lagringskontrakt med en samarbeidspartner, for eksempel med NSD.

    Arkiver data hos NSD. NSD tar imot data om mennesker og samfunn for å gjøre dem tilgjengelig for gjenbruk i forskning.

    For å lette gjenbruken av dataene er det viktig at dataeier leverer korrekte og oversiktlige data.

    DOI-tjeneste

    Hvis prosjektet har siteringer og identifikatorer via for eksempel Bibsys DOI-tjeneste, er regelen at den som tildeler Digital Object Identifier (DOI) forplikter seg til langtidslagring av objektet i minimum ti år.

    Se hvordan du går frem for å jobbe med Digital Object Identifier (DOI) hos unit.no

    Les mer om langtidslagring av data.

    Sletting/anonymisering

    Personopplysninger skal normalt slettes eller anonymiseres ved prosjektavslutning. Se også e-læring utarbeidet av sikresiden.no, "Når du er ferdig" (3-5 min).

    Registrering

  3. Resultater:

    • Har du spørsmål om publisering, sjekk ut nettside om publisering.
    • Er det aktuelt med medforfatterskap kan du følge Vancouver-reglene. Dette er retningslinjer for publisering og medforfatterskap på en vitenskapelig publikasjon. Disse reglene følges særlig i de medisinske og naturvitenskapelige miljøene, men kan også følges av andre fagmiljøer dersom de finner reglene hensiktsmessige. Nyttig oversikt over reglene på Etikkom.no.
    • Publiser og registrer publikasjoner i Cristin.
    • Vurder om den vitenskapelige publikasjonen skal gjøres fritt tilgjengelig på internett via Open Access. Det følger av OsloMet sin rettighetspolitikk at arbeidstaker selv har et ansvar for at vitenskapelig arbeid blir tilgjengelig for allmennheten (gjennom publikasjoner og lignende).
    • Artikler og bøker er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk i det verket blir skapt. Opphavspersonen til en tekst har rett til å avgjøre om den skal publiseres, når og hvor, med mindre det kommer i konflikt med andres rettigheter. Videre gir opphavsretten blant annet beskyttelse mot at andre kopierer teksten uten å betale vederlag, med mindre kopieringen skjer til privat bruk eller etter reglene om sitat.
    • Vurder om det skal søkes beskyttelse av immaterielle rettigheter (IPR). Dersom det er aktuelt å patentere vitenskapelige funn, skal dette skje i samråd med arbeidsgiver før publisering.

Kontaktpunkter FoU

Kontaktpunkter FoU

FoU – Fakultet for samfunnsvitenskap

FoU ved AFI

FoU – Fakultet for helsevitenskap

FoU ved SIFO

FoU ved NOVA

FoU – Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

FoU – Fakultet for teknologi, kunst og design

FoU ved NIBR

FoU sentralt