Publisering

Publiseringsprosessen

Før publisering:

1. Velg tidsskrift (OBS: unngå rovtidsskrift/røvertidsskrift)
2. Sjekk kravene fra ev. ekstern finansiør
3. Vurder Open Access publisering
4. Sjekk om tidsskriftet er godkjent (fagfellevurdert)
5. Oppgi institusjonsnavn (krediter)

Etter publisering:

1. Registrer og egenarkiver artikler i Cristin
2. Synliggjør forskningen din
3. Forskningsevaluering

Velg tidsskrift - vær strategisk

Vurder:

1. Målgruppen (Hvor publiserer dine fagfeller? Hvor publiserer andre eksperter innen din disiplin/ditt fag? Tidsskriftets relevans for de resultatene du vil publisere/hvem leser dette tidsskriftet?)
2. Din tidslinje og tidsskriftets tidslinje (Hva er tidsskriftets aksept- / avvisningsrate? Hvor lang tid vil det ta tidsskriftet å gjennomgå forskning? Hva er din publiseringstidslinje? Hvor mange artikler / hvor raskt ønsker du / trenger du å publisere?)
3. Dine langsiktige- og kortsiktige publiseringsmål (Bidra til økt erkjennelse? Publisering underveis i forskningsprosjektet? Publisering etter at prosjektet er avsluttet? Kvantitet vs. kvalitet? Karrieremessige gevinster?)

For å hjelpe deg i å ta gode valg, er det lurt å vurdere kvaliteten av tidsskriftene nøye.

Følgende verktøy hjelper deg slik at du kan være selektiv og strategisk i valg av tidsskrifter:

• Web of Science (oria.no)
  • Journal Citation Reports (oria.no)
    • Journal Impact Factors (JIF) er et mål for hvor mye et tidsskrift i gjennomsnitt er sitert. Indeksen er mye brukt som et mål på kvalitet for tidsskrifter.  Den mest brukte impact factor er basert på siteringer over en to års periode etter at artikkelen er publisert. JIF vil variere for tidsskrifter i ulike disipliner fordi siteringspraksisen er ulik for disiplinene. Du kan derfor ikke sammenligne JIF mellom ulike fagområder.
    • 5-year Impact Factor er nyttig for fagområder der det tar lengre enn to år før siteringer oppstår.
    • Immediacy Index viser gjennomsnittlig antall siteringer i publiseringsåret og er nyttig når du vurderer tidsskrifter med "cutting edge" forskning.
    • Article Influence Score
    • Rank
    • EigenFactor Scor (eigenfactor.org) - bruker data fra Web of Science
• Scopus (oria.no)
  • Scopus Journal Analyzer (scopus.com)​​​​​​​
  • Scimago Journal & Country Rank (scimagojr.com) er et mål på vitenskapelig tidsskrifters innflytelse og som står for både antall siteringer mottatt av et tidsskrift og betydningen eller prestisjen til tidsskrifter der slike henvisninger kommer fra. SJR er en størrelsesuavhengig indikator og rangerer tidsskrifter ved deres "gjennomsnittsprestisje per artikkel" og kan brukes til sammenligning av tidsskrifter i evalueringsprosesser.
  • Scorpus Source Browse and Source List (scopus.com) - tidligere Journal Metrics
  • Altmetric (altmetric.com)
• Det norske publiseringskanalregisteret (dbh.nsd.uib)
• Google Scholar (scholar.google.no)
• Publish or Perish (harzing.com)
• Fagspesifikke lister

Sjekk kravene fra ev. ekstern finansiør

Finansiering fra EU:

Forskere med EU-finansierte prosjekter er forpliktet til å gjøre resultater fra forskningen åpent tilgjengelig, enten i form av "gull" eller "grønn" OA. Vitenskapelige publikasjoner som er et resultat av prosjekter finansiert av EUs rammeprogrammer for forskning - FP7 eller Horizon 2020 – skal:

• Egenarkiveres i Cristin til et vitenarkiv som ODA
• I den grad det er mulig, gjøres fritt tilgjengelig gjennom dette arkivet etter senest 6 eller 12 måneder, avhengig av fagområde.
• Også forskningsresultater som er publisert i Open Access-tidsskrifter skal egenarkiveres.

Finansiering fra Norges Forskningsråd:

• Vitenskapelige tidsskriftsartikler som er et resultat av prosjekter helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal arkiveres i et åpent elektronisk arkiv, enten ved den institusjonen forskeren er tilknyttet eller i et fagspesifikt åpent arkiv. Versjon som egenarkiveres skal være godkjent av tidsskriftets redaksjon for publisering (akseptert versjon/postprint) og skal innholdsmessig være identisk med den endelig publiserte artikkelen.
• Forskningsrådet godtar at åpen tilgang til de egenarkiverte artiklene forsinkes fra opprinnelig publiseringsdato med henholdsvis 6 måneder for tidsskrift innenfor medisin, helse og MNT-fagene (STM) og 12 måneder for tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.
• Dersom artikler som er resultat av prosjekter helt eller delvis av Forskningsrådet ikke er egenarkivert i tråd med prinsippene for åpen tilgang, kan Forskningsrådet holde tilbake midler inntil de aktuelle artiklene er egenarkivert.

Hvordan sikre at man kan oppfylle kravene:

• Bruk et forfattertillegg, f.eks. Scholar's Copyright Addendum Engine (labs.creativecommons.org), og legg ved kontrakten med utgiver. I forfattertillegget velger du de rettighetene du vil beholde, for eksempel retten til å egenarkivere akseptert versjon/postprint i institusjonelt arkiv.
• Forhandle med forlaget i etterkant av utgivelsen. Universitetsbiblioteket kan hjelpe deg.

Vurder Open Access

Hvis du publiserer Open Access formidles forskningsresultatene dine gratis via internett. På denne måten kan du nå et større publikum enn om resultatene dine kun ligger i abonnementsdatabaser. Les mer om hvorfor velge Open Access.

OsloMet vil sikre at avgifter til Open Access-publisering ikke er til hinder for ansattes publisering og har derfor en støtteordningen for å publisere Open Access.

I tillegg har OsloMet inngått avtaler med en rekke av de større forlagene om dekning av publiseringsavgift (APC). Se oppdatert informasjon om Open Access publiseringsavtaler, eller kontakt Universitetsbiblioteket dersom du har spørsmål om dette.

Forfatteradresse/kreditering

Les om kreditering.

Autoriserte publiseringskanaler

Det er ikke gitt at et tidsskrift, som i følge norsk vitenskapsindeks, løfter kvaliteten på vitenskapelige tekster. Planlegger du vitenskapelig publisering i et bestemt tidsskrift bør du alltid sjekke kanalregisteret om det er godkjent tellekanal slik at artikkelen gir uttelling i finansieringssystemet. Vitenskapelig publisering som gir uttelling i finansieringssystemet kommer tilbake til ditt institutt og er med på å finansiere forskningsaktiviteten der.

Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (nsd.uib.no) har ansvaret for registeret over autoriserte publiseringskanaler (tidsskrifter, serier og forlag. Dette er utgangspunktet for vitenskapelige publiseringer som gir uttelling i finansieringssystemet.

Planlegger du vitenskapelig publisering i et bestemt tidsskrift/forlag, så sjekk alltid i NSD-registeret (nsd.uib.no) om tidsskriftet er godkjent. Du kan også søke på publiseringskanaler innen ditt fagområde for å få tips til tellende og pålitelige steder å publisere.

• Rangeringen har to nivåer: Nivå 1 og nivå 2 (særlig høy prestisje).
  • Ordinære vitenskapelige kanaler har nivå 1. Kanalene med høyest prestisje har nivå 2. Disse gir høyere uttelling i antall publikasjonspoeng.
  • Forslag til nye vitenskapelige publiseringskanaler (dbh.nsd.uib.no) (nivå 1) skal rettes til og behandles av NSD.
  • Nominering til kanaler med høyest internasjonal prestisje (nivå 2) gjøres i en egen prosess i regi av Det nasjonale publiseringsutvalget og nasjonale fagstrategiske organ. Listene blir revidert årlig. Informasjon om denne prosessen finnes på nettsidene til Det nasjonale publiseringsutvalget (npi.nsd.no).