Droppe til innhold

I forskning

I forskning

Formidling og publisering

Forskningsevaluering

Forskningsevaluering som tar hensyn til flere faktorer, er avgjørende for å lette overgangen til et mer åpent og gjennomsiktig vitenskapelig system.

Innhold

  1. Om forskningsevaluering
  2. Om DORA-erklæringen (The San Francisco Declaration on Research Assessment)
  3. Bibliometri
  4. Støtte til søknadsprosesser for eksternfinansiering
  5. Profiler
  6. Sosiale nettverk for forskere

Om forskningsevaluering

Forskningsadministrasjonen ved OsloMet samarbeider med nasjonale og internasjonale nettverk for å forbedre evaluering av forskning og sitter i følgende arbeidsutvalg:
  • Norsk nettverk for forskningsadministrasjon (NARMA), arrangerer konferanser, workshops og kurs med temaer som bibliometri og forskningsevaluering
  • INorms Research Evaluation Working Group skal i 2020 levere to arbeidspakker:
    • Universitetsrankinger: kritisk forståelse av rangeringene med bevis for mangel på metodologisk troverdighet for resultatene.
    • Utvikle informasjonsmateriale til ledere som skal gi våre beslutningstakere en bedre forståelse av styrker og svakheter i ulike forskningsevalueringsmetoder.
  • Nasjonal infrastruktur for bibliometri 
OsloMet har et nettverk for kunnskapsdeling og oppfølging av arbeidet med publiseringsdata. Ta kontakt med din Cristinsuperbruker.

Om DORA-erklæringen (The San Francisco Declaration on Research Assessment)

  • OsloMet har sluttet seg til prinsippene og forpliktet institusjonen til å følge anbefalingene i DORA-erklæringen (The San Francisco Declaration on Research Assessment). Dette innebærer at OsloMets fagmiljøer og forskere må utvikle og fremme en ny praksis for evaluering av forskning og forskningsaktivitet.
  • Det skal være åpenhet om kriteriene som blir brukt i ansettelsesprosesser, opprykksbeslutninger, tildeling av FoU-tid, tildeling av forskningsstipender med mere.
  • Ved vurdering eller evaluering av forskeres forskningsresultater (inkludert datasett og programvare) skal forskernes resultater vurderes på innhold, ikke på hvor resultatet er publisert og hvilket generelt omdømme kanalen eller plattformen har.
  • Ved evaluering vil et bredt spekter av indikatorer bli benyttet, f.eks. resultater som har innflytelse på utvikling av politikk og praksis i tillegg til forskningspubliseringer.
  • OsloMet vil ha fokus på forskningens kvalitet gjennom innsikt, innflytelse, pålitelighet og gjenbrukbarhet.
  • Videre skal OsloMet ta hensyn til alle typer formidling av forskningsresultater, ikke bare vitenskapelige publikasjoner.

Bibliometri

Bibliometrics tilbyr verdifull informasjon for å støtte forskningsstyring og forskningsevaluering. Imidlertid bør denne informasjonen brukes ansvarlig:

  • Vær oppmerksom på begrenset dekning i datakildene som f.eks. Scopus og Web og Science.
  • I en forskningsevalueringskontekst bør enhetene som evalueres ha mulighet til å bekrefte dataunderlaget.
  • Bibliometriske analyser gjenspeiler bare noen aspekter ved en forskningsenhets aktivitet.
  • Husk å redegjør for forskjeller mellom vitenskapelige felt i publisering, forfatterskap og siteringspraksis.
  • Bibliometriske analyser krever en nøye avveiing mellom åpenhet (sikrer at analysen tolkes riktig) og analytisk raffinement (gir innsikt som er vanskelig å oppnå ved hjelp av enklere bibliometriske tilnærminger).

Her finner du mer informasjon om bibliometri.

Støtte til søknadsprosesser for eksternfinansiering

I søknader kan det være krav om oversikt over publikasjoner, siteringer, internasjonalt samarbeid, formidling til eget fagfelt, deltagelse i internasjonale nettverk, åpen tilgang til forskning og annet. FoU-administrasjonen på fakultet og senter gir informasjon og veiledning til dem som søker eksterne midler til forskningssamarbeid ved OsloMet. FoU-seksjonen sentralt bistår i veiledningen og kan legge til rette for nettverksbygging og kvalitetssikre søknader.

Profiler

Når forskningsaktiviteter foregår på tvers av flere kilder, kan det være en utfordring å organisere og skille arbeidet ditt fra andre. Løsningen er å lage forskningsprofiler. Profiler lar forskere oppsummere sine viktigste forskningsbidrag, inkludert veiledning, referanser, premier, fagfellevurdering, samfunnsengasjement og andre verdifulle aktiviteter. Og husk å vedlikeholde profilene.

Cristin

Oppdater profilen din i Cristin

Din profil er en oversikt over det som er registrert om deg i Cristin: dine tilsettinger, resultater, publikasjoner, priser, forskningsgrupper og prosjekter. Prosjekter, forskningsgrupper og resultater blir automatisk koblet til din profil når du er registrert som forfatter eller deltaker.

ORCID

ORCID (Open Researcher and Contributor ID) (som skal inkluderes i Cristin) gir en vedvarende digital identifikator som skiller deg fra andre forskere og støtter automatiserte lenker mellom deg og din forskningsaktivitet. Ta med din ID i signaturen din, i forskerprofiler, på nettsider, manuskripter og i innovasjonsaktiviteter.

Google Scholar Citation Profile:

Lag din egen profil og få oversikt over siteringer til dine artikler. Du kan sjekke hvem som siterer deg, og gjøre flere publiseringsanalyser. Du kan legge til grupper av relaterte artikler. Du kan også motta varsler når en av dine artikler blir sitert.

Du trenger en Google-konto før du kan begynne - bruk din eksisterende konto eller opprett en.

Gå til Google Scholar og klikk på "Min profil"

Følg instruksjonene, legg til din tilknytningsinformasjon og en e-postadresse som ikke er oslomet-kontoen (slik at du fortsatt kan få tilgang til profilen din hvis du forlaterOsloMet). Legg til søkeord knyttet til din forskning og legg til en lenke til universitetets hjemmeside (hvis du har en). Legg til publikasjoner - Google vil sannsynligvis foreslå de riktige og be deg om å bekrefte at de er dine. Hvis du har et vanlig navn, anbefales det at du velger manuell oppdatering i stedet for automatisk, slik at du kan sjekke om publikasjonene er dine før du legger dem til profilen din.

For å finne manglende publikasjoner kan du søke ved hjelp av artikkeltitler eller DOIer. Du kan også legge til manglende publikasjoner manuelt hvis nødvendig. (Google indekserer mye innhold, for eksempel nyhetsbrev, bokanmeldelser osv., ikke bare vitenskapelige artikler).

Gjør din profil offentlig - dette betyr at andre vil kunne finne den.

Sosiale nettverk for forskere 

Sosiale nettverk for forskere er ikke en erstatning for åpne vitenarkiv. Men de er en flott måte å øke synligheten din på. Ikke last opp filene til dine publikasjoner. Du kan sette inn en referanse til publikasjonen din slik den ligger registrert i OsloMets åpne arkiv, ODA. Dette er en åpen publikasjon. Du bør også legge inn referansen til det publiserte arbeidet med lenke til utgiveren. 

I hvilken utstrekning de ulike tjenestene under vil være nyttige avhenger av dine mål. Hvis målet er å synliggjøre forskningsaktivitet og -resultater, vil det ha ha en profil på ett av de sosiale nettverkene trolig ikke være tilstrekkelig. Aktivitet og medlemskap varierer fra ett nettverk til et annet og fra en disipin til en annen. Undersøk og evaluer hva som gir best verdi for deg.

ResearchGate og Academia.edu

ResearchGate og Academina.edu er kommersielle sosiale nettverk for forskere med ressurser for samarbeid mellom forskere på tvers av forskningsområder.  Nettverkene knytter forskere sammen rundt emner og spesialiseringer. Som medlem kan du velge og redigere disse selv til enhver tid. Du kan dele dine arbeider og oppdage andre forskere gjennom profiler og publikasjoner. Du har mulighet til å

  • dele publikasjoner (Husk bare del lenker, ikke filer)
  • knytte kontakt med andre forskere
  • søke etter samarbeidspartener
  • finne statistikk og bibliometriske indikatorer knyttet til bruk av opplastede publikasjoner
  • Søke jobb eller se rekrutteringsmuligheter

Disse sosiale nettverkene inkorporerer mange elementer fra andre sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIn slik at du kan: 

  • opprette profil
  • like og følge andre forskeres profiler og publikasjoner
  • kommentere eller sende tilbakemelding
  • dele nyheter og oppdateringer

ResearchGate og Academia.edu finner publikasjoner for medlemmene fra en rekke store databaser, som for eksempel PubMed, arXiv, IEEE. RePEC og CiteSeer, og muliggjør automatisk opprettelse av publikasjonslister. Lister kan også opprettes eller legges til manuelt eller importeres fra en referansebehandlingsdatabase som for eksempel EndNote. 

ResearchGate har mer enn 12 millioner medlemmer fra 193 land, hovedsakelig fra naturvitenskapene.

Academia.edu har mer enn 52 millioner kontoer. Denne plattformen er populær innenfor kunst og humaniora og i noe mindre grad innenfor samfunnsvitenskap og økonomi. 

For å unngå mange uønskede varslinger eller e-poster med oppdateringer fra disse nettverkene, kan du som i sosiale medier forøvrig administrere dette i kontoinnstillingene og gjennom personverninnstillingene. 

Scholarly Hub

Scholarly Hub er en ideell portal for deling av vitenskapelig kommunikasjon blant forskere og mellom forskere og allmennheten. Portalen skal være et sosialt nettverk, en publiseringsplattform og et åpent arkvi. 

LinkedIn

LinkedIn er verdens største profesjonelle nettverk - tenk på det som Facebook for profesjonelle. Det lar deg:

  • opprett et nettverk av kolleger og fagfeller;
  • holde kontakt med tidligere og nåværende kolleger;
  • oppdage forbindelser når du leter etter en jobb;
  • anbefaler og støtter andre forbindelser;
  • motta anbefalinger fra kollegaer;
  • liste dine ferdigheter og erfaringer; og
  • bli med i grupper og delta i diskusjoner

Så et lite tips til markedsføring!

Jobs.ac.uk har laget  Digital identity health check for academics som viser deg hvordan du kan bli mer synlig på nettet. Bruk Twitter, blogs, profilverktøy and referansehåndteringssystemer (Mendeley, CiteULike) for å markedsføre deg selv og din forskning.

For hjelp og spørsmål om bruk av sosiale medier i forskningsformidling ta kontakt med Rådgivere i Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon

Regler om deling og sosial adferd på nett som gjelder ved OsloMet.

chatbot-portlet