Gjennomføring

Gjennomføring

  1. Opplæringsdelen

    Opplæringsdelen er obligatorisk, og skal inneholde emner som tilsvarer 30 studiepoeng. Omfanget av opplæringsdelen er fastsatt i ph.d.-programmets programplan. Felles for alle ph.d.-programmer ved OsloMet er at opplæringsdelen skal omfatte vitenskapsteori, etikk og metode. Minst 20 studiepoeng skal normalt avlegges etter oppstart (jfr. Forskriften). Unntak gjelder for studenter som har gjennomført forskerlinje.

    De ulike ph.d.-programmene kan ha ulike krav knyttet til valgfrie fordypningsemner. For nærmere informasjon, se den aktuelle programplanen.

    I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta ph.d.-emner ved andre institusjoner. Før du velger et emne ved en annen institusjon er det viktig at du avklarer om emnet oppfyller de formelle kravene, at det er på ph.d.-nivå og at det gir studiepoeng. Valg av emne skal alltid skje i samråd med hovedveileder. Dette er viktig fordi du senere må søke om å få godkjent emnet som del av opplæringsprogrammet.  Det er doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret som gir denne godkjenningen.

  2. Oppfølging underveis

    Det enkelte doktorgradsprogram har forskjellige typer av oppfølging underveis:

    Oppstart- introduksjons seminar og oppstartsamtale med veileder

    Det er noe ulik praksis for hvordan oppstarten for nye ph.d.-stipendiater arrangeres ved OsloMet. Se derfor det enkelte ph.d.-program om dette.

    Årlig framdriftsrapport

    Kvalitetssystemet ved OsloMet skal sikre kvaliteten på den obligatoriske opplæringsdelen, avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet samt mangler ved veiledningen.

    Både du og din hovedveileder leverer hver deres årlige framdriftsrapport, jf. § 3-3 i ph.d.-forskriften. Rapporteringen skal skje på fastsatt skjema. Rapporten skal opplyse om fremdriften i prosjektet samt eventuelle avvik fra fremdriftsplanen, for eksempel når det gjelder finansiering, utenlandsopphold, publisering og opplæringsdelen.

    Du og din veileder har ansvar for at rapporteringen finner sted. Manglende rapportering kan medføre tap av studierett og oppsigelse fra stillingen. Det enkelte ph.d.-program vil be om framdriftsrapport fra deg med fastsatt dato for innlevering. Med utgangspunkt i din og veileders rapport kan det bli gjennomført en felles oppfølgingssamtale.

    Medarbeidersamtale

    Som ansatt ved OsloMet har du krav på medarbeidersamtale med nærmeste leder. Medarbeidersamtalen er en planlagt, forberedt, personlig og forpliktende samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Samtalen er et supplement til den løpende dialogen gjennom året, og er en anledning til å løfte blikket, evaluere året som har gått og planlegge året som kommer. Medarbeidersamtalen gjennomføres årlig.

    Midtveisevaluering/midtveisseminar

    Halvveis i ph.d.-perioden skal du som ph.d.-kandidat få et eksternt blikk på arbeidet ditt og fremdriften din så lang i prosjektet. Seminaret skal gi kandidaten et inntrykk av hvordan man ligger an og avhjelpe eventuelle problemer.

    Hva som vektlegges ved midtveisevalueringen/midtveisseminarene kan variere noe fra program til program, og du må forholde deg til retningslinjene og programplanen ved ditt ph.d.-program.

    Sluttlesingsseminar

    Enkelte  ph.d.-program ved OsloMet har sluttlesningsseminar. Formålet med sluttlesningsseminaret er å gi ph.d.-kandidaten tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen, og således bidra til kvalitetssikre avhandlingen før innlevering.

    Sluttlesningsseminaret består av to elementer: a) en ekstern kollega vurderer avhandlingen som om vedkommende var medlem av sakkyndig utvalg b) sluttleser legger fram sine synspunkter på et åpent seminar.

    Tilknytning til forskningsmiljøet

    For at du skal få en best mulig start og slik legge grunnlaget for et vellykket doktorgradsløp er det viktig at du tidlig integreres i forskningsmiljøet ved ditt fakultet eller senter.  Den enheten som er ansvarlig for ph.d.-programmet du er tilknyttet, er forpliktet til å legge forholdene til rette for dette. Det normale er at du også er tilknyttet en relevant forskningsgruppe. 

    For deg som har arbeidsplass annet sted forventes det også at du tidlig integreres i et aktivt forskningsmiljø. Din arbeidsgiver plikter å legge til rette for dette.

  3. Pliktarbeid

    Det finnes både treårige og fireårige stipendiatstillinger ved OsloMet. Dersom du er ansatt i en fireårig stipendiatstilling utgjør pliktarbeidet 25% av arbeidsmengden. Det er viktig å understreke at du skal ha tre år nettotid totalt til å arbeide med avhandlingsarbeidet ditt.

    Fordeling av tid til pliktarbeid

    Det er arbeidsgiver som har ansvar for at du ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden. Pliktarbeidet bør fordeles slik at det siste året av doktorgradsløpet fullt og helt vies til ditt doktorgradsarbeid. Fordeling av arbeidsplikt mellom forskerutdanning og pliktarbeid skal framgå av arbeidsavtalen.

    Relevant pliktarbeid

    Pliktarbeidet bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen, og gi deg variert kompetanse for en videre karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Administrative oppgaver bør unngås og skal ikke utgjøre mer enn 10% av den samlede arbeidstiden på årsbasis. Pliktarbeidets innhold og fordeling fastsettes av arbeidsgiver i samråd med ph.d.-kandidaten og ev. veileder. Fastsatt plan for pliktarbeidet oppdateres årlig og du som kandidat har ansvar for å ha oversikt over din tidsbruk til pliktarbeidet.  

    Eksempler på relevant pliktarbeid kan være:

    • Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innenfor stipendiatens kompetanseområder
    • Bistå i forbindelse med organisering av faglige konferanser
    • Delta i utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader
    • Gi opplæring i bruk og drift av forskningsinfrastruktur
    • Bistå andre forskere eller forskergrupper i forskningsarbeid av ulik art
    • Delta i annet kvalifiserende arbeid ved instituttet/senteret, som formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid, bibliotek-, konsulent- og utredningsarbeid
    • Klinisk virksomhet

    Se også Forskrift om ansettelsesvilkår (lovdata.no) for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. 

  4. Veiledning

    Forholdet mellom ph.d.-kandidat og veileder er en sentral del av ethvert doktorgradsprosjekt. Veileder spiller en viktig rolle som faglig kontaktperson og støttespiller. Stipendiat og hovedveileder plikter å holde hverandre løpende informert om alle forhold som har betydning for veiledningen.

    Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring i veiledning av ph.d.-stipendiater.

    Hovedveileder og medveileder

    Som hovedregel skal ph.d.-kandidaten ha to veiledere, en hovedveileder og en medveileder. Det er mulig å gjøre justeringer i veiledningsforholdet i løpet av doktorgradsperioden. Dette gjelder både å justere timeressursen mellom veilederne, bytte ut veiledere og få inn nye medveiledere. Ved oppnevning av nye veiledere, skal det søkes doktorgradsutvalget ved det aktuelle ph.d.-programmet.

    Den totale rammen for veiledning er 210 timer. Disse timene inkluderer alt arbeid i forbindelse med veiledning, veiledningsmøter, forberedelse, etterbehandling, deltakelse i stipendiatseminarer etc. Oppnevnes medveileder vil fordelingen av timer på hovedveileder og medveileder normalt være 140t/70t.

    Innhold i veiledningen

    Det anbefales at du og veileder tidlig i prosessen setter dere ned og avklarer forventninger og i fellesskap går gjennom prosjektet. Hovedveileder skal følge opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidra til at ph.d.-arbeidet kommer godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhold nærmere, foreta nødvendige avgrensninger og avtale milepæler.

    Forholdet mellom deg  og veilederne reguleres av §3 i forskriften og Del B i Avtalen om opptak til ph.d.-utdanningen ved OsloMet.

    Krav og forventninger til veileder og stipendiat (del B i Avtale om opptak til ph.d.-utdanningen)

    Veileder skal

    • gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling
    • drøfte og vurdere hypoteser og metoder
    • gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.)
    • drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m. v.)
    • holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til den planlagte framdriften
    • hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer
    • drøfte resultater og tolkningen av disse
    • gi veiledning i faglig formidling
    • gi veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen

    Stipendiaten skal

    • legge fram utkast til deler av avhandlingen etter avtale med veilederen, og i samsvar med prosjektbeskrivelsen. Deler av avhandlingen kan legges fram i sammenheng med seminar.
    • gjennomføre opplæringsdelen i samsvar med framdriftsplanen
    • i sitt arbeid etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet og innhente alle nødvendige konsesjoner og tillatelse i forbindelse med forskningsprosjektet.

    Utfordringer i veilederforholdet

    Det hender det oppstår utfordringer underveis i veilederforholdet. Det viktigste du kan gjøre når problemer oppstår er å ta det opp så snart som mulig, helst med veilederen det gjelder. Dersom det av ulike årsaker er vanskelig å ta det opp med veileder eller dersom dette ikke fører til noen bedring i situasjonen, skal fakultetet/senteret om nødvendig bistå. Hvem du kontakter vil avhenge av hva problemstillingen er og hvem du føler deg komfortabel med å diskutere saken med. Dette kan for eksempel være faglig leder av programmet, administrativ ansvarlig for programmet eller din nærmeste leder. Det viktigste er at du tar kontakt med noen og så kan dere i fellesskap bli enige om veien videre.

    Det er ulike tiltak som kan settes inn avhengig av hva som er problemstillingen, men du har selv ansvar for å informere noen om saken. Jo tidligere i prosessen problemstillingen blir tatt opp, jo større er muligheten for at man kan gjøre nødvendige justeringer for å sikre framdrift og et godt utfall for alle parter.

    Dersom du eller veileder opplever at den andre parten ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til doktorgradsavtalen og forskriften, må dere diskutere saken og prøve å komme fram til en løsning. Dersom dette ikke fører til bedring har du og veileder mulighet til å be om å avslutte veilederforholdet. I henhold til doktorgradsavtalen skal en slik henvendelse sendes fakultetet/senteret. Det er fakultetet/senteret som fatter endelig beslutning i en slik sak, og veileder kan ikke fratre før ny veileder er på plass. Eventuelle tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet/senteret.

  5. Fravær og forsinkelser i doktorgradsløpet

    Forskerutdanningen er lagt opp slik at den skal kunne gjennomføres på normert tid. Dersom det skjer uforutsette ting som medfører fravær og som gir rett til forlengelse fordi det kommer inn under dine rettigheter som arbeidstaker (for eksempel sykemelding), er det viktig at du tar kontakt med ph.d.-programmets koordinator og holder vedkommende orientert.

    Sykdom og permisjon i finansieringsperioden

    Det er en egen forskrift  for ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidater. § 2-3 i denne forskriften omhandler blant annet forlengelse av ansettelsesperioden som følge av lov- og avtalebestemt fravær. Følgende fravær gir automatisk forlengelse av stipendiatperioden:

    • sykefravær
    • foreldrepermisjon
    • omsorgspermisjon uten lønn
    • ammepermisjon
    • Velferdspermisjon

    Andre forsinkelser i finansieringsperioden

    I tillegg kan man i særskilte tilfelle få forlengelse av kandidatperioden for forhold som har vært til hinder for progresjonen i forskerutdanningen.  Slike forhold kan være omsorgsbelastninger og uforutsette hindringer av arbeidsmessige art som ikke kan lastes stipendiaten. Når slike forhold medfører forsinkelse, kan det gis forlengelse av kandidatperioden, forutsatt at ph.d.-kandidaten vil kunne fullføre forskerutdanningen innen forlengelsens utløp.  Dette kan f eks være som følge av enkeltfraværsdager som følge av eget fravær eller fravær pga. omsorg for syke barn under 12 år, under følgende vilkår:

    • Ph.d.-kandidaten har selv ansvar for å registrere alle fravær fortløpende ved å levere egenmelding o.l. Det må ikke være unødig forsinkelse av slik registrering.
    • Kun de registrerte fraværsdagene i personalsystemet telles med. Enhver prosess må starte med en slik oversikt.
    • Forutsetning for at slik forlengelse gis er at veileder kan dokumentere at en slik forlengelse er nødvendig for at kandidaten kan fullføre forskerutdanningen innen forlengelsestidens utløp.
    • Ph.d.-kandidaten må to måneder før ordinær stipendiatstilling utløper levere søknad om forlengelse. Instituttleder/senterleder innstiller på bakgrunn av veileders uttalelse om status i avhandlingsarbeidet (f.eks. antall antatte artikler og hvor langt stipendiaten har kommet med «kappen»). Ansettelsesutvalget for undervisnings- og forskerstillinger fatter endelig vedtak om forlengelse på bakgrunn av veileders uttalelse, og instituttleders/senterleders innstiling.

    Forsinkelse ut over finansieringsperioden

    Ph.d.- utdanningen er normert til tre års fulltidsstudium. Dersom du ikke blir ferdig innen normert tid og finansieringen tar slutt, kan du søke om forlengelse på ph.d.-programmet med inntil ett år om gangen. Søknad om forlengelse stiles til doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan og være anbefalt av ph.d.-kandidatens veileder. I tilfeller der veileder ikke anbefaler søknaden, kan dette overprøves av doktorgradsutvalget på fakultetet/senteret. Doktorgradsutvalget kan avslå en søknad om forlenget tid på programmet hvis utvalget mener at progresjonen er for dårlig.

    Maksimal tid for opptak på et doktorgradsprogram ved OsloMet er seks år fra startdato. Startdato for opptaksperioden er startdato for finansiering. Når tid opptatt i programmet skal beregnes, medregnes ikke lovfestede permisjoner eller avbrudd på grunn av dokumentert sykdom.  

    Se også mer informasjon om dette i retningslinjene.

    Så lenge du er tilknyttet et ph.d.-program, og i perioden mellom innlevering og disputas, vil du også være registrert ved OsloMet. Dette innebærer at:

    • Du kan låne bøker
    • Adgangskortet ditt vil fungere
    • Du vil ha samme IT-tilgang
    • E-post adressen din opprettholdes

    Sykdom og permisjoner for eksterne ph.d.-kandidater

    Du må selv passe på å melde fra til administrativt ansvarlig ved ditt ph.d.-program dersom du har sykemeldinger eller permisjoner som gir grunnlag for forlengelse på programmet.

  6. Utenlandsopphold

    Alle ph.d.-kandidater oppfordres til å innarbeide et utenlandsopphold i utdanningsplanen. Dette oppholdet kan brukes til å ta ulike kurs eller til å jobbe med deler av forskningsarbeidet.

    Et utenlandsopphold kan være svært nyttig både rent faglig, personlig og som nettverksbygging og gi deg impulser som du ikke ville fått hjemme, men det forutsetter at det er godt planlagt. Det vil ofte kreve en del ekstraarbeid, og det vil ikke alltid være enkelt å finne et tidspunkt hvor det passer å reise ut. 

    Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu. Veileder har gjerne kontakter innen aktuelle fagmiljøer og kan bidra i denne prosessen.  

    Du kan skaffe deg mye informasjon om blant annet praktiske ting som må ordnes i forbindelse med et utenlandsopphold via forskermobilitetsportalen Euraxess-utgående forskere (euraxess.no).

    Finansieringsmuligheter for utenlandsopphold

    Utenlandsstipend

    OsloMet lyser ut utenlandsstipend hvert år, og søknadene behandles løpende. Stipendene skal støtte opphold ved forskningsinstitusjoner i utlandet, og skal bidra til å styrke kontakten mellom OsloMet og internasjonale forskningsmiljøer. Senest to måneder etter avsluttet utenlandsopphold skal det skrives en kortfattet rapport om utbytte av oppholdet. Rapporteringsskjema finner du nederst på nettsiden om utenlandsstipend.

    Erasmus+ stipend

    Som ph.d.-kandidat kan du søke om stipend gjennom Erasmus+ programmet enten som student eller som ansatt, avhengig av hva du planlegger å gjøre, og hvor lenge du tenker å være borte.

    Dersom du ønsker å reise til en institusjon i Europa for å videreutvikle kompetanse som du har behov for, som for eksempel metode- og statistikk kurs, eller du planlegger å undervise ved en Erasmus+ partnerinstitusjon, kan du søke om Erasmus + ansattstipend. Oppholdet kan vare i minimum 4 dager, maksimum 60 dager.

    Planlegger du å følge undervisning eller gjøre feltarbeid gjennom et opphold på minst 90 dager ved en Erasmus+ partnerinstitusjon, kan du søke om utvekslingsopphold som student (student.oslomet.no). Det er en forutsetning at Erasmus+ utvekslingsavtalen inkluderer utveksling på ph.d.-nivå. De administrative internasjonale koordinatorene på fakultetene har oversikt over utvekslingsavtalene.

    Dersom du får innvilget plass som Erasmus+ student (student.oslomet.no) får du en gratis studieplass i tillegg til et Erasmus+ studentstipend. 

    Her kan du finne informasjon om andre finansieringskilder som kan være aktuelle.

  7. Publisering og annen formidling

    Som ph.d.-kandidat skal du også bidra med formidling av forskningen din. Dette kan gjøres gjennom for eksempel publisering, deltakelse på konferanser og ved populærvitenskapelig formidling.

    Vitenskapelig publisering - artikler

    De fleste ph.d.-kandidater publiserer artikler i løpet av ph.d.-perioden. Publiseringsverden, og ikke minst det å skulle lære seg å beherske artikkelformatet, kan være et stort lerret å bleke som fersk ph.d.-kandidat, og veileder vil være en viktig støttespiller i denne prosessen.

    Her finner du nyttig informasjon om publiseringsprosessen og her finner du retningslinjer for adressering/kreditering på publikasjoner.

    English for Academic Purposes (EAP) ved OsloMet tilbyr et todagers kurs: Writing for international Journals – dette kurset tilbys vår og høst. Kursene finner du på OsloMet-Akademiet. 

    En nyttig nettressurs kan være PhD on Track som bl.a. er utarbeidet av universitetsbibliotekene i Norge. Her kan du finne informasjon om referanseverktøy, siteringsindekser, hvordan sende inn artikkel, fagfelleprosessen m.m.

    Konferansedeltakelse

    Konferansedeltakelse er en god måte å knytte kontakter på og få synliggjort forskningen din. Ved å presentere din egen forskning kan du også få nyttige innspill som du kan bygge videre på når du kommer hjem. Enkelte av ph.d.-programmene gir bl.a. studiepoeng for presentasjon på internasjonale konferanser. Se hva programplanen ved ditt ph.d.-program sier om dette.

    Sammen med veilederne dine bør du se på hvilke konferanser som er aktuelle for deg.  Du bør delta på noen konferanser med paper og/eller posterpresentasjon.

    Populærvitenskapelig formidling

    Det finnes mange former for populærvitenskapelig formidling: Intervju, skrive kronikker, foredrag m.m. Det kan variere hvor lett det er å formidle forskningen din, avhengig av forskningsprosjekt, vinkling og hva media og allmennheten er interessert i. Noen ganger kan journalister ta kontakt for å få uttalelser i en sak. Da går de gjerne gjennom sine egne nettverk eller via pressekontaktene.

    OsloMet har en egen ekspertliste (finn en forsker) hvor journalister kan finne fagpersoner som er villig til å svare på spørsmål og gi kommentarer innenfor ulike fagområder. Her kan både faste vitenskapelige ansatte og stipendiater være oppført.

    Dersom du har et tema som du ønsker å formidle enten fordi du har forskningsbasert kunnskap på et tema som debatteres i media eller fordi du har interessante funn du mener offentligheten har interesse av, kan du kontakte kommunikasjonsrådgivere enten på fakultet/senter eller i sentraladministrasjonen for tips og råd.

  8. Medforfatterskap

    Dersom du skriver en doktoravhandling bestående av artikler med flere forfattere må alle medforfattere fylle ut og signere en medforfattererklæring. Erklæringen skal beskrive ditt og medforfatternes bidrag til artikkelen og det er spesielt viktig at ditt arbeid kan identifiseres.

    Doktorgradsprogrammene ved OsloMet har noe ulike retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger vedrørende hvor mange av artiklene som inngår i avhandlingen som kan ha medforfatter.  Her er det viktig at du følger ditt ph.d.-programs retningslinjer. Uenighet rundt medforfatterskap kan unngås ved at du så tidlig som mulig tydeliggjør hvilke artikler som skrives sammen med andre.

    Du kan lese mer om retningslinjer for medforfatterskap her:

  9. Avhandlingsformer

    En doktoravhandling kan enten leveres i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, vitenskapelige arbeider (artikler).

    Hva som er den beste avhandlingsformen for deg vil avhenge av tema for avhandlingen, fagfelt osv. og det er ofte opp til deg, i samråd med veileder, å avgjøre hvilken avhandlingsform du skal benytte. Dette bør du bestemme tidlig i doktorgradsløpet.

    Artikkelbasert avhandling

    Artikkelbaserte avhandlinger er den mest brukte avhandlingsformen ved OsloMet i dag, og det blir stadig mer vanlig også innen fagområder der monografien tidligere var rådende. Ved en artikkelbasert avhandling skal det alltid også redegjøres for sammenhengen mellom artiklene. Denne redegjørelsen kalles ofte en sammenbindingsartikkel eller en “kappe”.

    Det er viktig at du følger retningslinjene ved ditt ph.d.-program når det gjelder antall artikler, medforfatterskap og innretningen på kappen.

    Monografi

    En monografi er ganske enkelt en samlet tekst som utførlig beskriver et emne. En avhandling som skrives i form av en monografi er strukturert i ulike kapitler med en innledning og en konklusjon og kandidaten selv er eneforfatter for hele verket.

    Monografi var tidligere den mest foretrukne formen for doktorgradsavhandling og er det fortsatt innen noen fagmiljø.

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Ph.d. regelverk

Skjemaer og maler

Ph.d.-emner

Ph.d.-forum

Hva skjer

Ledige stipendiatstillinger

Ressurssider for fakultetene/SPS

Karriereutvikling

Facebook