Droppe til innhold

Verktøykasse for emneevaluering

Verktøykasse for emneevaluering

Utdanningskvalitet

Kvalitetsarbeid på emnenivå

Kvalitetsarbeid på emnenivå skal sikre at alle emner som tilbys er oppdaterte og relevante, har tilpassede læringsaktiviteter og at studentene oppnår læringsutbyttet som er fastsatt for det enkelte emne. Det skal være godt samsvar mellom læringsutbytte, læringsformer og vurderingsformer. Emneansvarlig(e) er ansvarlige for kvalitetsarbeidet på emnenivå.

OsloMets kvalitetssystem

Kvalitetssystemet omfatter all utdanning på OsloMet: Bachelor-, master- og ph.d.-studier samt etter- og videreutdanning. Systemet omfatter hele studentreisen – fra studenten søker om opptak til studiet og til hun er ferdig utdannet og i arbeid. Kvalitetssystemet er bygd opp rundt de tre nivåene emne, studieprogram og studieportefølje.

Emne

Hver tredje gang et emne gjennomføres, skal studentene få svare på en sluttevaluering. Ellers kan emneansvarlig selv velge hvordan evalueringen gjennomføres. Det kan være nyttig å diskutere evalueringsform med studentene, for eksempel kan studenttillitsvalgte inviteres til å gi innspill.

Ulike typer evalueringer har fordeler og ulemper. Sluttevaluering gir mulighet til å få tilbakemeldinger fra studenter som har gjennomført hele emnet og derfor har mer oversikt over helheten. Samtidig gjør sen evaluering det vanskelig både å bruke tilbakemeldingene til å justere emnet mens det går, og å gi tilbakemelding til studentene som kommer med dem. Underveisevaluering gir gode muligheter for å gjøre endringer som blir synlige for studentene som gir tilbakemeldinger, men kan ikke si like mye om hvordan studentene når læringsutbyttet. Det er mulig å kombinere verktøyene, og både gi studentene mulighet til en kort tilbakemelding på de viktigste områdene, og å gi dem mulighet til en anonym sluttevaluering. Det kan være nyttig å se til de tverrgående undersøkelsene på programnivå, og å bruke disse som utgangspunkt for dialog med studentene. 

Sluttevaluering

Skriftlige evalueringer

Muntlige evalueringer

 

Underveisevaluering

Skriftlige evalueringer

Muntlige evalueringer

 

Litteratur og nettressurser

Litteratur

Handal, G (1996): Studentevaluering av undervisning: håndbok for lærere og studenter i høyere utdanning. Cappelen Akademisk forlag

Havnes, A. (1996): Studentevaluering av undervisning. Idéhefte. Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo

Harvey, J. (Ed.) (1998): Evaluation Cookbook. Learning Technology Dissemination Initiative, Institute for Computer Based Learning, Heriot-Watt University, Edinburgh.

Handal, G., Lauvås, P. (1983/1999): På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Sorenson, D & Johnson T (ed), (2003): Online Student Ratings of Instruction. JOSSEY-BASS, San Francisco.

Bjarnø, V., H. Breidlid, et al. (2008). Rapport fra arbeidsgruppa for studieevaluering: allmennlærerutdanninga, Høgskolen i Oslo, 2008. Oslo, Høgskolen i Oslo. Avd. for lærerutdanning og internasjonale studier.

Nettressurser

Nyttige tips til evaluering på hjemmesidene til Carnegie Mellon universitetet i Pittsburg . Her kan du bl.a. lese om 15 vanlig misforståelser knyttet til studentevaluering.

Dette heftet utviklet ved Universitetspedagogisk centrum & Kommitén for kvalitetsfrågor ved Umeå Universitet inneholder en rekke ideer og forslag til måter å drive evaluering av undervisning på: Fjellström M, (2002) Kursutvärderingar - stöd för lärande och utveckling.

I heftet Student Feedback - A Staff Resource Pack, University of Kent (2004), finnes både utfyllende lesing i forhold til de metoder som anbefales i verktøykassen samtidig som man kan hente ideer til øvrige metoder.

Britene har en nasjonal ressursside for undervisere i høyere utdanning hvor det finnes en rekke tips og lenker til litteratur og forskning på evalueringer og feedback: Se The Higher Education Academy (HEA), the national body for enhancing learning and teaching in higher education (HE) 

Studenter som partnere i læring og kvalitetsutvikling

Ashwin P., McVitty D. (2015) The Meanings of Student Engagement: Implications for Policies and Practices. In: Curaj A., Matei L., Pricopie R., Salmi J., Scott P. (eds) The European Higher Education Area. Springer, Cham

Bovill, C. and Bulley, C.J. (2011) A model of active student participation in curriculum design: exploring desirability and possibility.

Healey, M., Flint, A. and Harrington, K. (2014) Engagement through partnership: students as partners in learning and teaching in higher education. York, Higher Education Academy. https://www.heacademy.ac.uk/engagement-through-partnership-students-partners-learning-and-teaching-higher-education eller https://www.heacademy.ac.uk/system/files/resources/engagement_through_partnership.pdf

Handal og Lycke (2016): Artikkel i spesialutgave av UniPed om engasjement https://www.idunn.no/uniped/2016/02/studentengasjement_ihoeyereutdanning_-_internasjonale_pers

GuildHE (2015): Rapport om konkrete eksempler fra Storbritannia https://www.guildhe.ac.uk/wp-content/uploads/2015/11/6472-Guild-HE-Student-Engagement-Report-36pp.pdf

Cook-Sather, A., Bovill, C. and Felten, P. (2014) Engaging students as partners in learning and teaching: a guide for faculty. San Francisco

Kontakt AK

Emneansvarlige

Emneansvarliges ansvar og oppgaver er beskrevet utfyllende på denne siden.
Funksjonsbeskrivelse og veiledning

Mal for emnerapport

Her kan du laste ned mal for emnerapport og praksisrapport for praksisemner.
Mal for emnerapport

Undersøkelser og analyser

Oversikt over studentevalueringer

Relevant regelverk

Nasjonalt regelverk
OsloMets forskrifter
OsloMets retningslinjer
chatbot-portlet