Studentevaluering med bruk av spørreskjema

Sluttevaluering

Bruk av spørreskjema som sluttevaluering av emner egner seg best når studenten har fullført, eller er i slutten av et emne. Da har studentene nok erfaringsgrunnlag til å mene noe om sin totale studiesituasjon. Når det gjelder bruk av spørreskjema på evaluering av studieprogram, egner det seg for studenter på slutten av 2. studieår, eller på slutten av et studieløp.

Underveisevaluering 

Bruk av spørreskjema til underveisevaluering av emner egner seg best midtveis i emnet og på et tidspunkt der studentene har rukket å gjøre seg noen erfaringer. Det bør samtidig være nok tid igjen av emnet til at det er mulig å følge opp resultatene og foreta justeringer underveis slik at studentene opplever resultater av evalueringene.

Oppbygging av spørreskjema

Spørreskjemaene bør ha en eller flere deler med spørsmål som holdes stabilt over tid, slik at svarresultater kan sammenliknes fra år til år og gi mulighet til å påvise framgang eller nedgang i kvaliteten. Spørreskjemaene kan inneholde både avkrysningsbokser med skala fra 1-6, 1-10, eller verdiene liten grad, større grad, verken eller, osv. Det anbefales å holde antall spørsmål i spørreskjemaet på et minimum.

Utforming av spørsmål og svaralternativ

Spørreskjemaet skal emneansvarlig utforme etter det behov emneansvarlig har for å måle kvaliteten i undervisningen. Det kan være lurt å tenke på om noen spørsmål skal gå igjen hvert år slik at svarene kan følges over tid. Spørreskjemaet kan bestå av en ren avkrysningsdel, eller en fyldigere svardel eller begge deler.

Gode spørsmål og svaralternativ er nøkkelen til et godt spørreskjema. Start med å kartlegge og prioritere hvilke områder det ønskes studentenes tilbakemelding på, gjerne i samarbeid med studentene selv. Deretter lages utkast til spørsmål som dekker disse områdene. Her er en rekke tips og anbefalinger for hvordan man kan utforme gode spørsmål og svaralternativer:

1. Unngå å ta med spørsmål som du ikke har andre intensjoner med enn at det "hadde vært kjekt å vite". Spør bare om forhold som gir informasjon du har en intensjon med.
2. Formuler spørsmål som bare spør om én ting om gangen. Eksempel: "I hvilken grad synes du foreleseren klarte å skape engasjement og diskusjon i klassen?" Alternativt: "I hvilken grad synes du at foreleseren klarte å skape engasjement?"
3. Unngå ledende og svært verdiladde spørsmål. Husk at også rekkefølgen på spørsmålene kan virke ledende.
4. Varier mellom enkle spørsmål (for eksempel bakgrunnsvariabler som kjønn og alder), påstander (enig/uenig) og vurderinger (stor grad/liten grad, viktig/uviktig, tilfreds/utilfreds). Ved bruk av påstander og vurderinger - tenk nøye gjennom bruken av hhv. positive og negative formuleringer.
5. Det vil ofte lønne seg å unngå for mange spørsmål uten svaralternativer, dvs. spørsmål med åpne svar. Det krever mer innsats fra studentene å formulere egne svar enn det gjør å krysse av for et passende alternativ. I mange tilfeller vil det være vanskelig å lage forhåndsdefinerte svarkategorier, men det kan like ofte være verdt en ekstra innsats for å få tilbakemelding overhodet. I en del tilfeller er det likevel mest naturlig å ikke forhåndsdefinere svarkategorier, som for eksempel "Har du konkrete forslag til hvordan undervisningen kan bli bedre?".
6. Sørg for å lage utfyllende svaralternativer som oppleves som meningsfulle for samtlige av de studentene evalueringen omfatter. Det kan skape unødvendig misnøye blant studentene dersom de ikke kjenner seg igjen i de forhåndsdefinerte kategoriene. Det er derfor anbefalt at spørreundersøkelsen, eller i hvert fall deler av den, utformes i samarbeid med studentene/studenttillitsvalgte.
7. Svaralternativene bør så langt som mulig være gjensidig utelukkende. Hvis dette ikke lar seg gjøre bør studentene få muligheten til å sette flere kryss - hvilket bør presiseres i spørsmålet. Eksempel: "Hvilke måter å jobbe på benytter du deg vanligvis av i ditt studiearbeid utenom den organiserte undervisningen? Sett flere kryss dersom det passer."
8. Etterstreb en logisk struktur i spørreskjemaet. Det er som regel en god idé å gruppere de ulike spørsmålene tematisk. Eksempel: Bakgrunnsinfo Informasjon Undervisningen Arbeidsvaner Hvis spørreskjemaet inneholder mange spørsmål kan man vurdere å gjøre skjemaet mer oversiktlig og ryddig ved hjelp av overskrifter. Overdreven bruk av spørsmål av typen "Dersom du svarte nei på forrige spørsmål, kan du angi hvorfor du valgte å ikke delta i denne undervisningen?", kan bidra til at skjemaet oppleves som innfløkt og lite oversiktlig. Legg også litt jobb i layout og korrekturlesing. Et rotete og lite gjennomarbeidet skjema tas ofte useriøst slik at både svarprosent og validiteten på svarene blir skadelidende. I tillegg bør man være klar over at svarene som gis på ett spørsmål ofte kan farges av det forrige spørsmålet, slik at spørsmålsrekkefølgen i mange tilfeller vil få betydning.
9. Det kan være en god idé å teste spørsmålene på en utenforstående og be om tilbakemelding før du sender det ut. Ofte er det vanskelig å se at et begrep kan ha flere betydninger eller at det "mangler" svaralternativer e.l. The University of Idaho har laget en liste over "menu items", dvs. ikke direkte forslag til spørsmål, men til tematikk for hva spørsmålene i en studentevaluering kan dreie seg om.

En sentral felles del

Gjennom målinger på kvalitetsindikatorene i kvalitetssystemet kan studieutvalget sentralt  i enkelte tilfeller komme med bestillinger på spørsmål som skal tas opp i studentevalueringer. Slike bestillinger vil eventuelt komme i årlig mal for programrapporter. Studieavdelingen kan også bli initiere egne undersøkelser på kvalitetsindikatorene.