Rektor oppsummerer september og oktober

Kjære kolleger,

For meg har september og oktober gått som en vind, og det har de sikkert gjort for dere alle med undervisning, vurderinger, forskningsgruppemøter, konferanser, artikkelskriving, søknader, budsjetter og, for noen, arbeid med OsloMets strategi.

Som nevnt i forrige månedsbrev startet vi arbeidet med en ny strategi i høst. Jeg tenker meg at dette er begynnelsen på en lang samtale som involverer studenter, ansatte, ledere og styret, og som i tillegg inviterer inn våre sentrale samarbeidspartnere.

28. - 29. september arrangerte vi fellesledersamling om strategien. Av de om lag 160 deltakerne var det flest med linjelederansvar på ulike nivå, men også representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, studentparlamentet og forskergruppeledere. Temaet var hva vi kan ta med oss fra den strategien vi har i dag, og om det er noen strategier fra andre universiteter vi kan la oss inspirere av. I desember kaller vi inn til fysisk allmøte for å snakke om det samme. Det gleder jeg meg til. Snart vil det også lages en nettside med informasjon om strategiprosessen og lenke til ulike bakgrunnsdokumenter.

Universitetsstyret har selvsagt også vært involvert, blant annet på det siste styremøtet som var forrige uke. 27. oktober møttes ledergruppen og styret på OsloMets nye kontorer på Holmlia i Søndre Nordstrand, først til et seminar der vi diskuterte hva vår satsing på Holmlia betyr, og deretter for å diskutere noen av temaene fra fellesledersamlingen. Seminaret var en sterk opplevelse både intellektuelt og emosjonelt. Et høydepunkt var da vi med utgangspunkt i prosjektet Hvor er mine brødre (instagram.com) diskuterte universitetets rolle i å utvikle og endre samfunnet som omgir oss. Det er rikt med utfordringer og problemer i storbyen. Disse utfordringene stiller krav til utdanningene og gir inspirasjon til forskningen vi utfører. En viktig innsikt vi tok med oss er at kunnskapen som tas fram for å løse storbyens krav og utfordringer har noe allmenngyldig ved seg. Hvordan velferdstjenestene og arbeidslivet møter en mangfoldig befolkning er ikke en problemstilling som tilhører Holmlia eller storbyen alene, den er relevant for hele regionen, for hele Norge, og også internasjonalt.

Det er mye som henger sammen på OsloMet. Uavhengig av seminaret på Holmlia hadde jeg nylig et møte med Runa Kalleson og andre fra Interact-prosjektet (oslomet.no) som jobber med tverrprofesjonelt samarbeid om barn, unge og familiene deres. En av oppgavene som studentene får gjennom Interact er inspirert av Søndre Nordstrand-satsingen og behov for samarbeid på tvers av velferdstjenestene.

Siden sist har vi blitt enige med Kunnskapsdepartementet om en utviklingsavtale. Utviklingsavtaler er departementets måte å sørge for at universiteter og høyskoler styres i tråd med deres egenart. OsloMets utviklingsavtale inneholder to hovedmål. Det første handler om at vi som universitet skal være tett på samfunnsutfordringene. Det andre målet handler om at vi skal tilrettelegge for åpen deling av kunnskap. Begge deler har vært diskutert på ulike nivåer, både sentralt og på fakultet og sentre, samt to ganger i styret. Jeg må skynde meg å tilføye at utviklingsavtalen ikke er heldekkende på vår virksomhet, men skal si noe om vår posisjon blant andre universiteter og hvilken retning vi utvikler oss i. Avtaleutkastet ligger tilgjengelig i en tidligere styresak (opengov.360online.com).

Relevant for både utviklingsplanen og strategien er regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (regjeringen.no), som ble lansert i begynnelsen av oktober. Langtidsplanen går over ti år og staker ut den langsiktige retningen for både forskning og høyere utdanning, og den revideres hvert fjerde år. Nytt i denne siste revisjonen er blant annet at helse er tatt inn som et nytt overgripende tema. Fordi vi har mye utdanning og forskning innenfor helseområdet, er dette viktig for oss. I tillegg inneholder også Langtidsplanen et såkalt målrettet samfunnsoppdrag (tidligere referert til som "mission") for å "Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv". Dette treffer svært mange av OsloMets faglige aktiviteter og er viktig fordi en hensikt med langtidsplanen er å gi en ramme for offentlige satsinger og prioriteringer.

Samtidig med Langtidsplanen kom også statsbudsjettet. Som varslet ble det ikke et vekstbudsjett. Foreslått tildeling for OsloMet er 2,83 milliarder kroner, en økning på i overkant av 83 millioner. Dette inkluderer en kompensasjonen for prisvekst på 3%, noe som neppe er tilstrekkelig, spesielt fordi det som forventet ikke ble gitt noen støtte for økte strømutgifter. Det såkalte ABE-kuttet (AvByråkratiserings- og Effektivisering) er riktignok borte, men er erstattet med et kutt for "målrettede satsinger". Det mye omtalte forslaget om å ta skolepenger av utenlandsstudenter utenfor EØS kom sammen med et kutt på i overkant av 4 millioner kroner, fordi vi forventes å ha inntekter ved å ta skolepenger (!). Totalt ligger det altså an til at det foreslåtte statsbudsjettet vil medføre en realnedgang for OsloMet. Vi jobber nå med vårt eget budsjettforslag for neste år for å håndtere dette på en så god måte som mulig. Behandling av budsjettet kommer som sedvanlig til universitetets styre i desember.

En god nyhet som kom rett etter statsbudsjettet er at vi fikk fullmakt fra Kunnskapsdepartementet til å sluttforhandle en leieavtale med sentrale deler av Pilestredet for 10 år, i stedet for 5. Det gjør at vi får nødvendig stabilitet og forutsigbarhet for en stor del av Campus Oslo i tiden framover. Fordi leieperioden er lenger, vil det også påvirke leiekostnadene på en god måte.

I det hele har vi vært mye i kontakt med Kunnskapsdepartementet de siste månedene. Et viktig politikkarbeid som nettopp er startet i departementet er stortingsmeldingen om profesjoner som kommer neste år. Nylig inviterte vi både arbeidsgruppen og den relevante seksjonen i departementet på besøk for en diskusjon med dekaner og senterledere. Takk til institutt for naturvitenskapelig helsefag, fotojournalistikkutdanningen, og grunnskolelærerutdanningen for omvisning og gode bidrag.

Jeg fikk for øvrig omvising selv da jeg var med på åpningen av "Lillestrøm studentby", det vil si de nye studentleilighetene som SiO har bygget i Lillestrøm sentrum. Det var fine leiligheter, og en majoritet av studentene der er allerede ved ulike studier hos oss, enten på Kjeller eller i Pilestredet. Campusutviklingen på Romerike går sin gang. Det er bra at Vigdis By Kampenes har startet som direktør for organisasjon og infrastruktur. Med sin bakgrunn og kompetanse har hun allerede bidratt positivt til arbeidet. Dessuten har hun nettopp ansatt en ny campusdirektør som begynner på nyåret.

Til slutt har jeg lyst til å gratulere Ingvild Reymert og Aksel Braanen Sterri som nye medlemmer av akademiet for yngre forskere. Forskning av høy kvalitet, både nysgjerrighetsdrevet og problemdrevet, er viktig for et universitet, og det er fint å vite at våre kolleger får anerkjennelse. I den forbindelse er det også hyggelig å nevne at Svenn-Erik Mamelund ble «CAS fellow» ved Senter for grunnforskning (CAS) ved Vitenskapsakademiet tidligere i år, og nylig ble også Benjamin Schneider fra det samme miljøet «young CAS fellow».

November er høst. Selv har jeg alltid likt høsten. Det blir riktignok mørkere og kaldere, men høstfargene er alltid klare og vakre, og for meg kompenserer dette for kulden og mangel på lys. Dessuten er høsten lang og en fin tid å få gjort det man ikke fikk tid til i tidligere årstider, enten det er jobb eller middagskvelder med gode venner. Jeg avslutter derfor med den danske dikteren Henrik Nordbrandts dikt, "Året har 16 måneder". Og ja, jeg mener det på en god måte :)

Året har 16 måneder: November
december, januar, februar, marts, april
maj, juni, juli, august, september
oktober, november, november, november, november.

God november, kjære kolleger!