Rektor oppsummerer august

Nyhetportlet

Foto av rektor ved OsloMet, Christen Krogh.

Rektor oppsummerer august

Rektor oppsummerer her oppstarten av høstsemesteret - aktiviteter, arbeid og inntrykk fra august.

Kjære kolleger,

Det har vært en fin sommer for meg og jeg håper det har vært det for dere også. Jeg brukte mesteparten av ferien på en tre ukers biltur i Skottland. Det var jevnt 14 grader og regn, men landskapet, kulturen, fotturene og folket oppveide det dårlige været med klar margin. Jeg fikk til og med plass til en ny tweedjakke i kofferten på vei hjem. Nå som august er over kan sommerferien virke fjern og tilbakelagt. Jeg håper imidlertid at alle har fått slappet av like godt som jeg gjorde. 

Jeg var tilbake på jobb litt før de fleste, og fant rom for konsentrasjonsarbeid blant tomme korridorer og kontorer. Noe av det jeg funderte på var hvordan gå fram for å lage en ny strategi for universitetet. Forrige strategi ble vedtatt mens vi fremdeles het Høgskolen i Oslo og Akershus, og mye har endret seg siden den tid. Med ledergruppen har jeg diskutert en inngang til en strategiprosess som er medvirkende, men forhåpentligvis ikke utmattende. Noe jeg ønsker vi skal diskutere i høst er hvilken tidshorisont en ny strategi skal ha. En observasjon jeg har gjort er at det tar lang tid å bygge opp et sterkt fagmiljø, minst 10 år, noen sier mer. Kommuneplaner går ofte over 20 år, for å kunne si noe om vekst og utvikling som kan benyttes for å anlegge veier, skoler og annen samfunnsinfrastruktur. For oss er dette viktig fordi det sier noe om behovene til det samfunnet vi utdanner til. Leieavtaler i Oslo sentrum kan vare i både 10 og 20 år. Videre vil et nytt bygg i Lillestrøm måtte planlegges ut fra et 40-årsperspektiv. I mye av det vi gjør og planlegger for har vi altså en lang tidshorisont. Til sammenligning er ofte universitetsstrategier relativt kortvarige, iblant kun 5-7 år. Kanskje er det riktig med et mer langsiktig perspektiv på den neste strategien vår?

En aktivitet som kan ta lang tid er utvikling av nye doktorgradsprogram. I august tok Einar Stoltenberg og Astrid Skjerven fra Fakultet for teknologi kunst og design (TKD) meg gjennom hovedlinjene i det nye ph.d.-programmet "Innovasjon for bærekraft". Programmet favner bredt, deriblant også design og estetikk-miljøene våre. Det er et interessant tverrfaglig felt, og det er lett å la seg overbevise om at dette er en doktorgrad vi trenger i Norge. Etableringssøknaden legges fram for vedtak i styret i september og jeg ser fram til en god diskusjon der.

Andre uken i august besøkte jeg Kunnskapsdepartementet, og møtte blant annet representanter for Avdeling for eierskap (avdelingen som forvalter statens eierskap av blant annet universiteter og høyskoler) og Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid (avdelingen som arbeider med utdannings- og forskningspolitikk). Det er viktig for OsloMet å ha en god relasjon til Kunnskapsdepartementet fordi de forvalter mange av våre rammebetingelser. Det er for eksempel fra Kunnskapsdepartementet vi får fullmakter for å forhandle leieavtaler, og utarbeiding av viktige utdannings- og forskningspolitiske dokumenter som Langtidsplanen og profesjonsmeldingen ledes derfra. I møte med både Kunnskapsdepartementet og andre deler av statsforvaltningen snakker jeg alltid om det viktige arbeidet OsloMet gjør. Derfor var det hyggelig at Seksjon for profesjonsutdanning- og forskning i Kunnskapsdepartementet kvitterte med at de er svært fornøyde med samarbeidet med grunnskolelærerutdanningen vår.

Senere samme uke inviterte Trine Johnsrud og Eva Andresen til pølsefest på Kjeller. Forut for festen hadde jeg en fin diskusjon med dem og flere andre om hva vi kan gjøre for arbeids- og læringsmiljøet på vårt nåværende Campus Romerike. Jeg utfordret møtedeltagerne til å liste opp hva som blokkerer for at arbeidsmiljøet kan bli enda bedre, slik at jeg kan vurdere om det er mulig å ordne opp i.

Vår framtidige Campus Romerike var også noe jeg tenkte en del på de første arbeidsukene. Statsbygg skal bistå oss med utredningene om utformingen av en ny campus. For at de skal kunne komme i gang, må vi si noe om rombehovene i et nytt bygg. Dette skal vi jobbe med utover høsten. En viktig føring er at vi ikke må ha alle detaljer på plass nå - kun det Statsbygg trenger for å komme videre. Dette arbeidet skal naturligvis forankres i ledergruppen, med ansattorganisasjoner og på fakultetene/sentrene.

Mange fakulteter og sentre har hatt oppstartseminarer. Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) fikk de ansatte endelig hilse på sin nye dekan Roger Andre Federici. Selv fikk jeg gleden av å være med på oppstartseminaret til Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM). I løpet av august takket vi også av Nina Waaler som har gjort en formidabel innsats ved OsloMet de siste 15 årene. Som de fleste har fått med seg er det Silje Bringsrud Fekjær som fungerer som prorektor for utdanning, og hun har allerede tatt fatt i viktige oppgaver. Noe av det første er hvordan vi vurderer undervisningserfaring ved ansettelser og opprykk. Hensikten er å styrke utdanningsoppdraget vårt ytterligere. Det er heller ikke rolig på forskningssiden. En gledelig nyhet er at Andre Laestadius har takket ja til jobbtilbud ved institutt for informasjonsteknologi. Han tar med seg et ERC-prosjekt og skal jobbe ved gruppen for matematisk modellering, som blant annet tilbyr OsloMets emne i kvanteprogrammering.

Aktiviteten vår innenfor kvanteprogrammering ble for øvrig presentert da IBMs ledelse i Norge og Nord-Europa besøkte OsloMet i august. De er enige med oss i at slik kompetanse ganske sikkert vil bli etterspurt. Jeg er glad for at vi er så tidlig ute med å tilby dette til våre studenter.

Det store høydepunktet i august er selvfølgelig studiestart. Det er festdag, det er alvorsdag og det minner oss på hvorfor vi jobber på et universitet. På Sankthanshaugen følte jeg for første gang på kroppen hvor stor OsloMet er da nye studenter og faddere i tusentalls fylte hver ledig kvadratmeter av skråningen foran scenen. Det var stort på mange måter. Likevel ble det for meg en enda sterkere opplevelse å møte noen kull personlig, som for eksempel studentene ved den nystartede entreprenørskapsmasteren og ved grunnskolelærerutdanning 1-7. I møte med sistnevnte boblet det fram minner både fra første skoledag på barneskolen (dette var jo mange av de nye grunnskolelærerne) og min første dag som student.

Etter studiestart reiste jeg sydover for å være med på deler av Arendalsuka. OsloMet var godt representert i programmet med både fagpolitiske og faglige bidrag. Noen eksempler på det siste er NOVAs Ungdata-undersøkelse, AFIs arbeidslivsbarometer og NIBRs arrangement om hvem som egentlig er velkommen i Norge. Jeg er glad jeg fikk med meg noen av arrangementene, som debatten om morgendagens helseutdanninger dekan Gro Jamtvedt deltok i med blant annet helseministeren, legeforeningen og sykepleierforbundet. Ved OsloMet har vi mange gode ideer til hvordan vi kan løse framtidas helseutfordringer. På den personlig siden synes jeg også det var moro å delta i NRKs Abels tårn live fra bryggen i Arendal - et program jeg ofte hører på selv.

Under fadderuka arrangerte Studentsamskipnaden i Oslo faddervakt i Oslo sentrum. Da gikk noen av Oslos politikere, studentledere og rektorer nattevakt. Ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, har vært med siden ordningen startet og hun imponerte meg stort i måten hun møtte Oslos befolkning en sen fredagskveld. "Hva driver du med" sa en litt sliten, ustø ung mann til henne utpå natten. "Jeg er ordfører", sa Marianne. "Kult", sa han, tok en pause og så på henne med blanke øyne før han fulgte opp med "Og hva er du mest stolt av å ha fått til i Oslo, da?". Marianne Borgen tenkte seg om. "Munch-museet", sa hun. "Og badstuene. Og sykkelstiene". Så måtte hun ta en ny pause før hun fortsatte: "Men jeg er egentlig veldig stolt av hele byen, både sentrum og marka". Det er jeg helt enig i. Oslo og omegn er et flott sted både å bo og studere med muligheter for natur og kultur i tillegg til kunnskap. Jeg håper våre nye studenter også opplever det sånn.

Noen som har reist langt for å komme hit er utvekslingsstudentene våre. De kommer til alle fakultet og mange studieretninger. Jeg fikk møte utvekslingsstudentene på ulike mastere i sosialfag (familieterapi, sosialt arbeid, barnevern og internasjonal helse- og sosialpolitikk) i år, og ble utfordret til å gi et faglig foredrag. "Snakk om noe du er opptatt av", sa Marit Haldar som kontaktet meg. Jeg valgte å snakke om såkalte autonome dødelige våpen. Det er en stor utfordring at framskrittene innenfor kunstig intelligens benyttes til å utvikle avanserte våpen som blir stadig mer etisk problematiske. Kanskje er det litt søkt å foredra dette for dagens sosialfagstudenter, men et universitet er et sted der man skal møte annen type kunnskap enn den man har selv, og iblant også kunnskap man ikke har etterspurt. Dessuten vil jeg tro at dagens sosialfagstudenter i løpet av karrieren vil støttes av digitale assistenter på en måte som krever egen evne til å vurdere når det er etisk forsvarlig å benytte seg av råd en maskin gir, og når det ikke er det.

Før sommeren besluttet vi å ikke gå videre med samlokalisering av bibliotekene av økonomiske årsaker. Det førte til at Lars Egeland fant det riktig å fratre sin stilling. Jeg er derfor glad for at Hege Undem Store har sagt ja til å inntil videre fungere som bibliotekdirektør allerede fra mandag 29. august. Hege er til daglig seksjonsleder på biblioteket i Pilestredet 48. Tidligere har hun vært biblioteksjef på Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kunsthøgskolen. Velkommen Hege!

Det er en urolig høst vi går i møte på mange måter. Krigen i Ukraina fortsetter dessverre. Energikrisen løses neppe med det første og klimautfordringene består. Alt dette har selvsagt også konsekvenser for den norske økonomien. Statsbudsjettet legges fram 6. oktober sammen med Langtidsplanen og forslag til nytt finansieringssystem. Signalene vi har fått er at tildelingene til vår sektor neppe vil øke. Imidlertid er det liten grunn til å tro at å satse på forskning og utdanning ikke vil bære av seg i framtiden. Dette er noe vi vil fortsette å minne våre politikere på.

Mens vi venter på statsbudsjettet fortsetter vi derfor å møte personer som kan påvirke våre rammebetingelser. Senere i høst vil vi invitere hele Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til OsloMet. Helt på tampen av august hadde vi komitéens fraksjon fra Høyre på besøk, med Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner i spissen. Vi begynte hos Fakultet for teknologi, kunst og design, der Hallgrim Hjelmbrekke og kolleger fra Institutt for bygg- og energiteknikk tok oss gjennom deres forskning og utdanning, inkludert flytende solceller, smart mobilitet, og framtidas bærekraftige bygningsdesign. Det er opplagt at arbeidslivet både trenger og ønsker denne kompetansen. Deretter besøkte vi Fakultet for helsevitenskap der vi snakket om praksis og simulering i helseprofesjonsutdanninger - både det som begrenser og det som gir muligheter. Heri ligger nøkkelen for å kunne utdanne enda flere og bedre profesjonsutøvere innen helsefeltet. Avslutningen var med institutt for grunnskole og faglærerutdanning, der Vibeke Bjarnø blant annet snakket om erfaringer med femårig lærerutdanning. Det ble, for å sitere Jan Tore Sanner, "gode samtaler og imponerende presentasjoner av alt det spennende som skjer på OsloMet".

Gode samtaler og imponerende prestasjoner er for øvrig en konklusjon jeg sitter igjen med etter å ha møtt ulike deler av OsloMet denne første måneden i høstsemesteret, og jeg gleder meg til å fortsette å jobbe sammen med dere for å bli et enda bedre universitet. Jeg gleder meg også til å se mange av dere på kick off på Rockefeller senere denne uken. Vi snakkes! 

Hilsen Christen