template.back.to.overview Forskningsetikk

Opplæringstilbudet i forskningsetikk ved OsloMet består av emner ved doktorgradsprogrammene og kurs tilgjengelige for alle ansatte.

Kontaktperson: Anders Strand (oslomet.no).

Forskningsetikk for alle ansatte

Forskningsetikk felleskurs – OsloMet

Felleskurset dekker minstekravene til opplæring i forskningsetikk i henhold til forskningsetikkloven (oslomet.no). Kurset består av en samlingsdag med forelesninger og gruppearbeid, samt forberedelser i form av lesning supplert med et e-læringsverktøy. Samlingsdagen er kursets hoveddel. Der går vi igjennom etisk begrunnelse og forskningsetikkens rolle, med et øye til forholdet mellom forskningens frihet og ansvaret for å ivareta forskningsetikken. Deretter kombinerer vi forelesninger om forskningsetiske normer, lovverk og organisering med tverrfaglige gruppearbeid og diskusjon av konkrete problemstillinger.

Felleskurset overlapper innholdsmessig med første dag av 5-poengsemnet i forskningsetikk for ph.d.-stipendiater.

Øvrige kurs som dekker forskningsetiske problemstillinger

Påmelding og målgruppe fremgår av kursbeskrivelsene og kurssidene.

Kurs for ph.d.-veiledere 

Kurset er for alle som veileder doktorgradsstudenter ved OsloMet (oslomet.no). Kurset handler om ph.d.-veiledning som prosess, utfordringer, medforfatterskap, etiske aspekter ved veiledning og relasjonen mellom veileder og kandidat.

KI i praksis - oppdag mulighetene: Heng deg på KI-toget

OsloMet-akademiet har i tett samarbeid med TKD etablert læringsarena for KI. Modulene i kurset «KI i praksis - oppdag mulighetene» gir økt forståelse og evne til å se fordeler, muligheter og begrensninger. Kurset tar for seg dagens samfunnsutvikling, og vår evne til å ta ansvar rundt etiske vurderinger om KI. Kurset består av tre ulike moduler, som er åpne for påmelding for ansatte med interesse og engasjement for temaene.

Forskningsetikk på ph.d.-programmene

Forskningsetikk (5 ECTS)

Dette emnet er obligatorisk på ph.d.-programmene på SPS og SAM, og åpent for øvrige deltagere når det er ledige plasser. Første dag av emnet overlapper med felleskurset i forskningsetikk for alle ansatte.

Ved ph.d.-programmene på TKD vil det gjøres et revisjonsarbeid slik at det som dekkes av forskningsetikk i de obligatoriske ph.d.-emnene PENG9100 og PINS9100/9200 overlapper med felleskurset.

Informasjon om forskningsetikk ved ph.d.-programmene finner du på

• LUI sin side om ph.d.-programmer (oslomet.no)
• HV sin side om ph.d.-programmer (oslomet.no)

• TKD sin side om ph.d.-programmer (oslomet.no)

Øvrige ph.d.-emner med vesentlig forskningsetisk innhold 

PS9001 Critical Engagements: Social Sciences in a Changing Society

Emnet setter samfunnsvitenskapelig kunnskapsproduksjon inn i en bredere kontekst (student.oslomet.no), preget av økte forventninger om samfunnsbidrag, relevans og involvering av ulike interessenter. Overgangen fra idealet om det autonome forskningsuniversitetet til en mer distribuert og anvendt kunnskapsmodell reiser sentrale forskningsetiske spørsmål. På hvilke måter påvirker forventninger om brukerinvolvering, samfunnsrelevans og åpen vitenskap forskningens kjerneverdier? Utviklingen åpner for en mer demokratisk og inkluderende kunnskapsproduksjon, for eksempel gjennom medborgervitenskap og tverrfaglig samarbeid. Samtidig kan den føre til situasjoner der forskning former seg etter politiske mål, kommersielle interesser eller instrumentelle krav om synlig «impact». Dette kan svekke akademisk frihet, utfordre integriteten til forskningsresultater og forskyve maktforholdet mellom forskere og ulike aktører i samfunnet.

Kontaktperson: Ivan Harsløf (emneansvarlig) (oslomet.no)

Videre er kursmodulene beskrevet under kurs for alle ansatte åpne for ph.d.-stipendiater der dette er relevant (se kursbeskrivelsene), og alle som har opptak på ph.d.-program ved OsloMet er hjertelige velkomne til å melde seg på disse.

Forskningsetisk utvalg

Forskningsetisk utvalg er OsloMets redelighetsutvalg (jfr. §6 i Forskningsetikkloven), som behandler enkeltsaker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet eller brudd med god vitenskapelig praksis ved universitetet. Her kan du også melde fra ved mistanke om vitenskapelige uredelighet i forskning eller brudd på god vitenskapelig praksis.

Lurer du på hvordan utvalget behandler saker? Les forskningsetisk utvalg sine retningslinjer.

Kontaktperson: Stine Hulleberg Johansen (oslomet.no).

Vitenskapsombud

Ved OsloMet er det oppnevnt fire vitenskapsombud, ett ved hvert av OsloMets fire fakultet. Sentrale oppgaver for ombudene er å bidra til bevissthet om forskningsetikk i organisasjonen, fungere som nøytrale meklere i saker eller konflikter som omhandler forskningsetikk og være en samtalepartner i diskusjoner omkring forskningsetiske problemstillinger. Ombudene behandler alle saker og henvendelser fortrolig, og de representerer et lavterskeltilbud som ikke er del av den formelle varslingslinjen. Ombudsrollen er uavhengig og ombudene har taushetsplikt etter forvaltningsloven §13.

• Vitenskapsombud ved HV (oslomet.no) 

• Vitenskapsombud ved LUI (oslomet.no)

• Vitenskapsombud ved SAM (oslomet.no)

• Vitenskapsombud ved TKD (oslomet.no)

Forskningsetisk råd ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning - SVA

Ved SVA er det etablert et eget forskningsetisk råd (oslomet.no). Rådet består av en erfaren forsker fra hvert av instituttene, utpekt av direktørmøtet. Deres hovedoppgaver er å gi vurderinger av konkrete saker det får seg forelagt fra forskningsledere og å foreslå konkrete tiltak som understøtter SVAs mål med det forskningsetiske arbeidet.

Forum for forskningsetikk

Forum for forskningsetikk er en tverrfaglig møteplass for diskusjon og refleksjon over forskningsetiske problemstillinger for alle ansatte ved OsloMet. Hvert semester organiserer forumet arrangementer om ulike forskningsetiske tema. Arrangementene er åpne for alle ansatte. På nettsiden til forumet finner du informasjon om forumets organisering, tidligere og kommende arrangementer og lenker til faglige ressurser. 

OsloMet har ansvar for at all forskning ved universitetet skjer i samsvar med forskningsetiske normer og regler (§5 Forskningsetikkloven). Forskere, prosjektmedarbeidere, stipendiater, studenter og øvrige ansatte som jobber med forskning har i tillegg et selvstendig ansvar for å orientere seg i forskningsetiske spørsmål. 

Ved OsloMet har dekaner/senterledere det daglige operative forskningsansvaret og følger opp at rammene overholdes. Instituttleder har ansvar for å sørge for at prosjektledere i forskningsprosjekter får tilbud om opplæring i gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer om forskningsetikk og at prosjektledere ivaretar etiske forhold knyttet til prosjektet.

Veiledere har et spesielt ansvar som rollemodeller, og for å formidle fagrelevante forskningsetiske retningslinjer til stipendiater og studenter.

Her kan du lese mer om ansvarsforhold ved OsloMet:

• Forskningsansvar ved OsloMet

• Ansvars- og oppgavefordeling ved OsloMet (oslomet.no)

• Veileders ansvar (forskningsetikk.no)

Her finner du etiske retningslinjer og ressurser ved OsloMet:

• Etiske retningslinjer for forskning ved OsloMet

• Etiske retningslinjer for veiledning ved OsloMet

• Etiske retningslinjer for internasjonale samarbeidsavtaler ved OsloMet

• Samtykke

• Taushetsplikt

• Policy for bruk av kunstig intelligens (KI) ved OsloMet

• Policy for håndtering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata

• Policy for sikkerhet, informasjonssikkerhet og personvern

• Ressursside for ansvarlig internasjonalisering

• Personvern

• Forskningsetikkloven (lovdata.no). Forskningsetikkloven er en norsk lov som skal bidra til at forskning skjer etter anerkjente forskningsetiske normer. Loven regulerer forskernes aktsomhetsplikt, krav til forskningsinstitusjoner og behandling av uredelighetssaker.

• Forarbeider til forskningsetikkloven (regjeringen.no).

• Helseforskningsloven (lovdata.no). Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning og gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger.

• Bioteknologiloven (lovdata.no). Lovens formål er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker. Loven gjelder humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi m.m.

• Oviedo-konvensjonen (lovdata.no). Tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettighetene og biomedisin, om biomedisinsk forskning – ETS nr. 195.

• Personopplysningsloven (lovdata.no). Loven gjelder behandling av personopplysninger og har som formål å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

• Forskningsetikkforskriften (lovdata.no). Forskriften regulerer organiseringen av forskningsetiske komiteer og utvalg.

• Universitets- og høyskoleloven (lovdata.no). Loven regulerer universiteters og høyskolers virksomhet i Norge.)

• Ph.d.-forskriften (lovdata.no). Forskriften gjelder for doktorgradsutdanning ved OsloMet. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen. 

• Forskrift om bruk av dyr i forsøk (lovdata.no). Forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, fremme god velferd og respekt for dyr som brukes til slike formål, og bidra til at dyrene ikke utsettes for unødige belastninger.

• Den kommende EU-forordningen om kunstig intelligens (AI Act) (artificialintelligenceact.eu). AI Act er en forskrift som tar sikte på å regulere utviklingen og bruken av kunstig intelligens (KI)-systemer i EU.

All forskning ved OsloMet skal skje i henhold til anerkjente etiske normer og regler. Det er tre norske forskningsetiske komiteer som bl.a utvikler retningslinjer. Her finner du lenker til nasjonale retningslinjer, anbefalinger og ressurser innenfor forskningsetikk.  

• Forskningsetiske retningslinjer (forskningsetikk.no). Retningslinjer og veiledere fra de forskningsetiske komiteene.

• NESH (forskningsetikk.no). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er én av tre nasjonale komiteer som blant annet jobber med å utvikle forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
• NENT (forskningsetikk.no). Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har ansvaret for forskningsetisk virksomhet innen naturvitenskap og teknologi, industri-, landbruks- og fiskeriforskning, samt de deler av bio- og genteknologisk forskning som ikke dekkes av medisin.
• NEM (forskningsetikk.no). Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) er rådgivende og koordinerende instans for de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). 

• Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (rekportalen.no). Etisk vurderingsorgan for medisinsk og helsefaglig forskning.

• Veileder for etikk i kunstnerisk utviklingsarbeid (uhr.no). Veilederen oppfordrer til bevissthet og refleksjon rundt etiske problemstilling i kunstnerisk utviklingsarbeid.

All forskning ved OsloMet skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer og retningslinjer. Her finner du lenker til internasjonale retningslinjer, anbefalinger og ressurser innenfor forskningsetikk.

• Retningslinjer for etikk og personvern i EU (ec.europa.eu). Retningslinjene gir veiledning til forskere og prosjektdeltakere om hvordan de skal identifisere og håndtere etiske problemstillinger og sikre etterlevelse av EUs regler for personvern og databeskyttelse. Det dekker blant annet krav til informert samtykke, datasikkerhet, anonymisering og behandling av sensitive data i forskningsprosjekter.

• Retningslinjer for bruk av generativ kunstig intelligens (KI) i forskning i EU (PDF, research-and-innovation-ec.eu). Retningslinjene gir veiledning til forskere som utvikler eller bruker kunstig intelligens (KI) i prosjekter finansiert av EUs rammeprogram.

• Vancouver-anbefalingene om forfatterskap (icmje.org) er et sett med retningslinjer for hvordan vitenskapelige artikler innen medisin og helsefag skal utformes, rapporteres, redigeres og publiseres. De er utviklet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) og brukes for å sikre høy faglig og etisk standard i forskningspublikasjoner.

• Komité for etikk i publikasjoner (COPE) (publicationethics.org). COPE er en internasjonal organisasjon som tilbyr retningslinjer, opplæringsmateriell og diskusjonsfora for å håndtere utfordringer knyttet til publiseringsetikk og sikre integritet i forskningsformidling.

• Europeiske etiske retningslinjer for forskningsintegritet (The European Code of Conduct for Research Integrity) (allea.org). Disse retningslinjene gir et felles rammeverk for forskningsintegritet på tvers av fagområder og institusjoner, og fungerer som en standard for selvregulering i forskningsmiljøer. 

• Singapore-erklæringen om forskningsintegritet (The Singapore Statement on Research Integrity) (wcrif.org). Singapore-erklæringen om forskningsintegritet er et internasjonalt rammeverk som fremmer felles prinsipper og ansvar for ansvarlig forskningspraksis, uavhengig av nasjonale eller institusjonelle forskjeller.

• Montreal-erklæringen om forskningsintegritet i tverrgående forskningssamarbeid (wcrif.org). Erklæringen gir retningslinjer for ansvarlig forskningspraksis når samarbeid skjer på tvers av nasjonale, institusjonelle og faglige grenser.