Sikkerhetsmåneden: Advarer mot en ny type dataangrep

Det er en ny og utspekulert metode som prøver å få deg til å aktivere skadelig programvare selv.

- På engelsk kalles angrepsmetoden ClickFix. Vi kan kalle det “klikk-og-fiks-angrep". En metode hvor du blir lurt til å utføre kommandoer på egen maskin. De som står bak dataangrepet får deg til å “fikse” noe via klikk og lim inn, forteller informasjonssikkerhetsleder ved OsloMet, Gustav Birkeland.

Robot-verifiseringer og feilmeldinger

Ifølge Microsoft observeres slike angrep stadig oftere. Angrepene gjemmes bak for eksempel “jeg er ikke en robot-verifiseringer» (CAPTCHA), eller falske feilmeldinger som virker ekte.

- Dette gjør at selv moderne sikkerhetsverktøy kan slite med å stoppe angrepet, fordi det er dine klikk og handlinger som aktiverer ondsinnet kode. Vi har observert slike angrep der brukere ved OsloMet har blitt lurt. Disse har så langt blitt stoppet av sikkerhetstiltak fra Avdeling for IKT, sier Birkeland.

Her er eksempler på hva virksomheter kan utsettes for:

Passord og innloggingsinformasjonen stjeles.
PC-er brukes til å spre dataangrep videre i virksomhetens systemer og til samarbeidspartnere.
Angriper sender ut e-post til hele adresselister fra ansattes konto.
Filer og data slettes, låses eller misbrukes til f.eks. identitetstyveri.
Virksomheter mister tilgangen til viktige systemer.

Hva bør du være spesielt på vakt mot?

Meldinger eller nettsider som sier du må “fikse noe nå” med ett klikk eller en verifisering.
PC-hjelp og fiks problemer-videoer på YouTube og TikTok, som for eksempel skal hjelpe deg med treg datamaskin eller rydde opp i virus. De kan inneholde klipp og lim inn-kommandoer som installerer skadelig programvare.
Forespørsler om å kopiere kommandoer og lime dem inn andre steder slik som for eksempel i «Run» (Windowstast + R), som er en hurtigfunksjon i Windows for å starte, programmer, mapper eller systemverktøy ved å skrive inn navnet deres i et lite tekstfelt.
Jeg er ikke robot-vinduer (CAPTCHA), eller verfiseringer som leder deg videre til flere steg. Her utnytter angriper at vi er vant til å trykke oss gjennom slike sjekker, og legger til ytterligere trinn som skader datamaskinen din, dine data og OsloMet.
Nettadresser som ser litt mistenkelige ut. For eksempel med rare nettside-navn med bare tall og tegn.
Pop-up-vinduer som forsøker å skremme deg eller tvinge deg til å handle umiddelbart. Denne typen advarsler kan også komme som e-post eller SMS, og forsøker å få deg til å handle raskt.

Hva bør du gjøre hvis du er i tvil?

Stopp og tenk. Ikke la deg stresse til å klikke.
Sjekk avsender og nettadresse. Er de troverdige?
Ikke lim inn kommandoer eller utfør det de ber deg gjøre.
Ta skjermbilde og rapporter til sikkerhet@oslomet.no
Ikke la deg lure av verifikasjons-sider. Ekte systemvarsler krever vanligvis ikke at du gjør egne kommandoer.