Månedens ansattportrett
Hver måned framover får du et lite innblikk i arbeidshverdagen til en OsloMet-kollega. Aller først ut er førstelektor Thor Bjørn Neby, som er kjent for å ha universitetets elendigste vitser.
Thor Bjørn Neby har jobbet som musikklærer på lærerutdanningen siden 1991. Han er 65 år og bor på Vinderen, der han lager innspillinger i sitt velutstyrte musikkstudio på fritiden.
- Hei! Hvordan kom du deg til jobb i dag?
- Jeg kom meg til jobb via mine bein. Jeg gikk med George Benson på øret.
- Hva skjer på jobb denne måneden?
- Vi får nye studenter, så nå er det masse undervisning. I musikkmetodikk, musikkteori og arrangering, og musikkhistorie for rytmisk musikk, pop og jazz. Jeg er en typisk praktiker – jeg elsker å undervise!
- Har studentene dine lært deg noe nytt i det siste?
- Studentene er jo så vant med å bruke nettet, og de kommer hele tiden med tips om hvordan jeg kan legge ut beskjeder der. Selv om jeg jobber mye med digital teknologi både i undervisningen og i musikkstudioet mitt, så er jeg nok mer vant til å gi beskjeder muntlig, så jeg må hele tiden tvinge meg sjøl til å bruke nettet mer enn jeg gjør.
- Og hva synes du om den utviklingen?
- Det er litt både-og. På den ene siden så er det veldig raskt og enkelt å formidle ting på nett, du får umiddelbar kontakt, og det plinger på studentenes telefon. Minuset er at studentene blir så avhengige av det at de kanskje får litt vanskelig for å ta imot muntlige beskjeder? Men da må jeg jo legge til at jeg er en gammel mann!
- Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre.
- Ja, jeg kan ta en brannfakkel der: Hvis jeg hadde sluppet å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke leverer nok forskningsresultater. Jeg driver jo mye med utviklingsarbeid, men det teller ikke i form av tellekanter. Men jeg har det kjempebra og er privilegert som får jobbe her – jeg har jo jobba her i 30 år.
- Hva er ditt beste tips for å skape engasjerende undervisning?
- Det er veldig lett å svare på: Trygg atmosfære i klasserommet! At ingen skal grue seg til å komme til timen, og alle skal føle seg trygge. Og der tror jeg at jeg er litt god. Jeg bruker også mye humor, jeg er kjent for å ha universitetets aller dårligste vitser.
- Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- Det er et vanskelig spørsmål å ta på sparket. Men vi diskuterer jo hele tiden dette med internasjonalisering – på den ene siden skal studentene mye ut, på den andre siden skal vi helst ikke fly så mye. Det er viktig at vi har kontakt med verden, men her må man kanskje tenke litt over hva man bør gjøre.
- Hva spiser du til lunsj?
- Det er litt fælt å si, men jeg pleier å gå for rugsprø med kaviar. Det høres jo stusslig ut, og litt sånn halvpolitisk korrekt … Egentlig spiser jeg altfor mye sjokolade.
- Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
- Det er mange. Jeg synes at jeg har alltid hatt gode sjefer her på instituttnivå. De inspirerer. Og alle mine gode kollegaer i musikkseksjonen.
- Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Jeg prøver å ha et godt humør og liker å få folk til å le med mine elendige vitser.
- Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- Det må bli den viktigste boken siden Det nye testamentet, nemlig Verden i sang. Den har jeg skrevet selv, da, sammen med Per Arne Olsen.
- Kan du gi oss en anbefaling – bok, serie, film eller musikk?
- Da anbefaler jeg plata Nightfall med Till Brönner og Dieter Ilg.
- Takk for tipset, og takk for praten!
