Månedens ansattportrett

Nyhetportlet

Portrettbilde av Hilde Rønnaug Kitterød.

Månedens ansattportrett

Hilde Rønnaug Kitterød er vitenskapelig assistent ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Hun er med på et prosjekt som skal forske på ungdom og håp i Oslo, Malmö og København.

Hilde bor på St. Hanshaugen i Oslo. Hun har jobbet på OsloMet siden 2023 og har bakgrunn fra religionsstudier. Utenom jobb spiller hun basketball i Nordberg basket, og liker godt å gå på konserter, forestillinger og ellers bruke kulturlivet i byen.

Hvordan kom du deg til jobb i dag?  

Jeg har kort vei til jobb og går hver dag.

Hva skjer på jobben denne måneden? 

Denne måneden skjer det mye. Sammen med gode kollegaer, fra både Senter for velferds- og arbeidslivforskning, Fakultet for helsevitenskap og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, har vi startet opp et prosjekt om medvirkning i utviklingen av skolehelsetjenesten. Det er med støtte fra såkornsmidlene fra OsloMet.

Vi samarbeider med en ungdomsskole og skal jobbe sammen med 8. klasse-elever. Det neste halvåret skal ungdommene gjennomføre sine egne mini-forskningsprosjekter om skolehelsetjenesten. Det legger grunnlaget for at de skal utforme råd og innspill til skolehelsetjenesten.

Ellers skal vi for første gang gjennomføre en sosiokulturell bygganalyse. På Furuset, et boligstrøk i bydel Alna i Groruddalen, skal vi utforske hvordan de kommunale byggene og områdene der fungerer for bydelens innbyggere og ansatte. Dette skal legge et kunnskapsgrunnlag for framtidig forbedringer i bydelen.

Vi planlegger også oppstart av et superspennende NordForsk prosjekt som heter «YouHope». Her skal vi forske på ungdom og håp i Oslo, Malmö og København. Sammen med ungdommer fra de tre byene skal vi gjennomføre studier av hvordan ungdom praktiserer håp i hverdagen. Det blir utrolig spennende.

I tillegg holder jeg på med en litteraturgjennomgang av tidligere forskning på ungdomsklubber. Så det går mye i ungdom med andre ord.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

Jeg har lært om en gren innen aksjonsforskningen som heter «Critical Utopian Action Research (CUAR)», og særlig om metoden «Fremtidsverksted». Jeg har så vidt begynt å teste det ut, men gleder meg til å utforske det mer. Aksjonsforskning er en metode der forskeren selv deltar aktivt og samarbeider med de forskningen omhandler for samskape kunnskap og bli enige om hvilke tiltak som kan bidra til en positiv endring.

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre: 

Jeg må si jeg trives utrolig godt med arbeidsdagene mine slik de er, men det hadde vært gøy å få til å jobbe enda mer med studenter og undervisning. Pluss en fast jobb kanskje?

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

Min brilliante kollega, Aina Landsverk Hagen, fortalte meg nylig om «Peruvian movement of working children». En bevegelse som jobber mot kriminaliseringen av barnearbeid, og for at barn skal få mulighet til å jobbe, men under verdige forhold. Det overrasket meg. Det overrasker meg også at ikke flere har forsket på barn og arbeid. 

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

Det var et vanskelig og viktig spørsmål. For å faktisk oppnå en bærekraftig verden må systemene våre og måten vi organiserer verden på endres drastisk. Så det aller viktigste OsloMet kan gjøre er nok å sørge for at bærekraftperspektivet er tydelig til stede i utdanningen og forskningen vår. Ruste opp til endring rett og slett.

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

Jeg har mange virkelig gode kollegaer som motiverer og inspirerer meg stort, både faglig og personlig. Alle de jeg er så heldig å få jobbe sammen med i ulike spennende forskningsprosjekter, ungdommene jeg møter, og de flotte kollegaene jeg deler kontor med motiverer meg.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

Jeg møter kollegaene mine med interesse og nysgjerrighet. Jeg forsøker å være der med heiarop for å feire deres bragder, men også for å heie dem videre hvis noe butter imot.  

Beste faglitteratur du har lest det siste året? 

Jeg ble veldig engasjert da jeg leste artikkelen til Mayssoun Sukarieh og Stuart Tannock Subcontracting Academia: Alienation, Exploitation and Disillusionment in the UK Overseas Syrian Refugee Research Industry (onlinelibrary.wiley.com) . Den tar for seg noen veldig betimelige betraktninger både når det gjelder oppdragsforskning, bruken av forskningsassistenter i det globale sør og kolonialistiske akademiske fallgruver.

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

De siste ukene er det albumet «Alligator Bites Never Heal» av den amerikanske rapperen Doechii, som er spilt om igjen og om igjen hos meg. Rå dame!

Mer om forskningen

Flere ansattportretter