template.back.to.overview Lokale lønnsforhandlinger

Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i to etapper:

Først kommer de sentrale forhandlingene mellom staten, ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. (Det er kun i denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streik eller lockout.) Annethvert år gjennomføres det «hovedoppgjør» hvor partene både forhandler på hovedtariffavtalenes ordlyd og om fordeling av fremforhandlede midler. Annethvert år er det «mellomoppgjør» som i all hovedsak størrelsen på oppgjøret og fordelingen av midlene sentralt og lokalt.

Deretter kommer det lokale lønnsoppgjøret som vanligvis gjennomføres på høsten. De sentrale partene fordeler (forhandler) lokalt det som ikke er fordelt sentralt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten skyte inn midler.

Resultat av forhandlinger

Resultat fra 2.5.1-forhandlinger publiseres når forhandlingene er avsluttet og protokollene er underskrevet av partene.

Taushetsplikt

Det er taushetsplikt om alt som fremkommer underveis i lønnsforhandlingene. Derfor har hverken ledere eller tillitsvalgte anledning til å referere hva som har vært diskutert under forhandlingene.  Det er kun sluttprotokollen som er offentlig. 

Om krav til de lokale 2.5.1-forhandlingene

De lokale partene vil i formøter bli enige om datoer og frister mv. 

Partene ved OsloMet har blitt enige om hvilke argumenter vi anser som mest relevante i vedlegg 2 til vår omforente lønnspolitikk - Vurderingskriterier ved lokale forhandlinger.

Partene kan bli enige om felles føringer (prioriteringer), og den enkelte fagforening og arbeidsgiver kan ha sine egne, for de enkelte 2.5.1-forhandlingsrunde. 

Krav og skjema

Til de lokale lønnsforhandlingene etter HTA pkt. 2.5.1 kan det fremmes individuelle krav, generelle krav for alle ansatte eller for særskilte grupper ansatte (gruppekrav). Alt dette er forhandlingsgjenstand mellom arbeidsgiver og de lokale fagforeningene. Individuelle krav fremmes ved å fylle ut skjema for dette. 

Nytt fra høsten 2026 er at alle krav - både den enkelte ansattes egne krav og ledernes krav på sine ansatte - skal føres inn i standardiserte skjema for lønnskrav gjennom Selvbetjeningsportalen (modulen for lokale lønnsforhandlinger er ikke åpnet ennå, dette kommer i løpet av august). 

Det gjennomføres normalt to til tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober/desember, med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september/november.

Krav som fremmes etter HTA pkt. 2.5.3 må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:

• Innholdet i stillingen er vesentlig endret.
  Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
• Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.
  Dette er noe langt mer enn at man har stått på litt ekstra i en periode, eller at man har tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe som er langt ut over det en leder normalt vil kunne forvente. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg (éngangsbeløp) i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn. Utdannings- og forskerpersonale som etter avtale jobber ut over det som følger av arbeidsplanen, kan - dersom de ikke ønsker å føre arbeidstid og få overtidsbetalt - få godgjøring for ekstraarbeidet med alminnelig timelønn etter denne bestemmelsen.
• Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider.
  Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, og leder har konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan det fremmes krav om lønnsopprykk. Det er arbeidsgiver som normalt fremmer krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene kan fremme slike krav.

Det er ikke gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Virkningsdatoen er en del av det som det kan forhandles om. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt dato, vil virkningsdatoen for kravet bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.

Skjema for lønnskrav etter HTA punkt 2.5.3 (felles skjema for begge avtaler)

Lønnskrav skal alltid fremmes i standardiserte skjemaer - foreløpig disse:

• 2.5.3-skjema for ansatte (.docx) 
• 2.5.3-skjema for arbeidsgiver (.docx)