Lærere og studenter fra fire land på intensivkurs i mental helse hos migranter og minoriteter.
Styrker internasjonalt samarbeid gjennom intensivkurs
Fagmiljøer ved OsloMet kan søke om midler fra Erasmus+ til kortvarige, internasjonale kurs som kombinerer digitalt samarbeid med fysiske utvekslingsopphold.
Kursene kalles "blended intensive programmes", BIP. Ordningen gir rom for å kunne tilby kortere utvekslingsopphold, som et alternativ til lengre opphold som utdanningsprogrammer ofte legger opp til. Det er fellesadministrasjonen ved OsloMet som behandler søknadene.
Ansatte ved Avdeling for psykisk helse, rus og avhengighet ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, har nylig arrangert en BIP i masteremnet "Mental Health to Migrants and Minorities". Over 190 OsloMet-studenter ved masterspesialiseringen i psykisk helse, rus og avhengighet deltok sammen med 24 studenter fra Finland, Malta og Portugal.
Refleksjoner i et internasjonalt klasserom
Førsteamanuensis Camilla Hansen har vært en av pådriverne, sammen med Dawit Shawel Abebe, Anca Maria Yttri, Beate Lie Sverre og Jorun Rugkåsa.
Hansen forteller at BIP’en er et samarbeid mellom OsloMet og University of Turku, University of Malta, og University of Nursing School of São José de Cluny.
– Emnet Mental Health to Migrants and Minorities er dagsaktuelt og samfunnsrelevant, og et område vårt fagmiljø har spisskompetanse på, forteller førsteamanuensis Camilla Hansen.
– Vi ønsker mer oppmerksomhet i samfunnet på migranters og minoriteters psykiske helse og rus- og avhengighetsutfordringer. Det handler om å kvalitetssikre tilgang til helse- og sosialtjenester, både i og utenfor Norge og Europa, sier Hansen.
Studentene hadde felles undervisning, gruppearbeid og presentasjoner, først digitalt og deretter fysisk på campus, i tillegg til ekskursjoner. Opplegget ga deltakerne mulighet til å sammenligne ulike lands helsesystemer og helsepolitikk, og reflektere over hvilken kompetanse som trengs i møte med pasienter med migrant- eller minoritetsbakgrunn og deres familier.
I det internasjonale klasserommet var studentene særlig opptatt av at ikke bare ansatte i helsevesenet, men også i politiet, asylmottak og andre instanser skal ta til seg kunnskap om migranters og minoriteters situasjon for å kunne møte disse menneskene på en fullgod måte.
– Med kunnskap kan man unngå å legge sten til byrden, men i stedet ha kompetanse til å sette inn riktige tiltak. Det handler om mange aspekter, som ulike kulturelle oppfatninger, språkbarrierer og misforståelser, feildiagnoser, mistillit, lav inntekt, ustabilt bosted og mer, forklarer Hansen.
Videre reflekterte studentene rundt at lovverk og jus bør tilpasses denne sårbare målgruppen. I dag er det slik at papirløshet går utover juridiske rettigheter og tilgang til helsetjenester som burde vært universelt tilgjengelig i dagens globaliserte samfunn.
– Kulturell kompetanse og kulturell sensitivitet kan motvirke diskriminering og skjevheter, og det å gjenkjenne og reflektere over egen praksis i møte med det ukjente som er noe man bør trene på, sier Hansen.
Gylden sjanse til å skape mer internasjonalt samarbeid
– I vårt fagmiljø innen psykisk helsearbeid har vi benyttet BIP’en til å styrke samarbeid med partnere i Europa. Samarbeidet ønsker vi å utvikle videre og vi jobber med å få til praksisutveksling. Ikke alle har mulighet til et lengre tre-måneders praksisopphold hos oss, slik som vårt utdanningsprogram legger opp til. BIP er derfor en gylden sjanse til å skape mer samarbeid mellom partnere. Vi planlegger å søke om midler fra Erasmus+ til en ny BIP høsten 2025, avslutter Camilla Hansen.
Mer om Blended Intensive Programmes (BIP)
Intensivkursene skal være nyskapende og ha både en digital og en fysisk komponent. Det er også mulig å være partner og sender-institusjon i en BIP, gjennom å sende studenter og ansatte til samarbeidsinstitusjoner i utlandet.
Neste frist for å søke om midler er 15. november.
