Rektor oppsummerer semesterstart

Kjære kolleger,

Det har gått halvannen måned siden semesterstart. Det føles som en evighet siden, men la meg likevel si at mottagelsen på Sankt Hanshaugen var en sterk opplevelse. Tusenvis av våre nye studenter trosset regn og uvær for å markere begynnelsen på studietiden, og det norske bandet TØFL ga en mildt sagt energisk smakebit på studentkonserten senere på kvelden.

Før på dagen hadde jeg vært på oppstart med fire ulike studentgrupper: bachelor i økonomi og administrasjon, og siviløkonom ved Fakultet på samfunnsvitenskap, sykepleie på Kjeller ved Fakultet for helsevitenskap, Grunnskolelærer 1-7 ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studer, samt de fire bachelorutdanningene ved Institutt for informasjonsteknologi ved Fakultet for teknologi, kunst og design. Å møte nye studenter er alltid veldig fint.

Dagen etter kom vår nye minister for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch, på besøk. Det var ikke mange dagene siden hun hadde tiltrådd som minister og vi måtte prioritere hardt den korte tiden vi hadde henne her. Hun fikk en rask introduksjon til OsloMet og vårt samfunnsmandat, eksemplifisert med et besøk hos nye lærerstudenter, samt en demonstrasjon av en av kvantedatamaskinene våre. TV2 møtte opp for å dokumentere, og sammen med den nye lederen for studentparlamentet, Henriette Bøe, fikk jeg anledning til å fortelle om hvor viktig det er å sikre gode rammebetingelser for studentene. I vårt område er det så dyrt å bo at de fleste studenter jobber, og jobber de for mye påvirker det både læringsutbytte og frafall.

Senere samme uke var jeg en snartur innom Arendalsuka og deltok blant annet i en debatt om forskning i, for og med kommuner arrangert av Kommunenes sentralforbund. Vi både utdanner til mange av yrkene kommunene har ansvar for, samtidig som våre fagmiljøer har vesentlig forskningsaktivitet på relevante områder. Som vanlig var OsloMet godt representert under Arendalsuka. Spesielt har jeg lyst til å nevne de viktige bidragene som SVA-instituttene gjør for å formidle sin kunnskap, samt å markere OsloMet som en institusjon som tar fram vesentlig kunnskap for samfunnet.

Uken etter var det kick off på Rockefeller med hundrevis av feststemte og festkledde kolleger. Det var mange glade mennesker der, men kveldens bredeste smil hadde nok Marko Stojiljkovic fra Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid som vant prisen for beste underviser.

Styrearbeid

Fra og med dette semesteret er jeg er vara i Universitets- og høgskolerådets (UHR) styre. Det gir et godt inngrep med resten av vår sektor, samt muligheten til å bidra til hvordan UHRs politikk utformes.

Dette semesteret er også det nye universitetsstyret på plass. I begynnelsen av september samlet vi dem til en rask introduksjon til styrearbeid i UH-sektoren og en diskusjon om OsloMets rolle i samfunnet. Sammen med styret deltok også rektorat, dekaner og senterledere. I min introduksjon trakk jeg frem ulike perspektiver på OsloMet.
Vi er:

et moderne universitet med en lang historie
et likestillingsuniversitet
et profesjonsuniversitet
et førstegenerasjonsuniversitet
et storbyuniversitet
velferdssamfunnets universitet
et forskningsuniversitet
et universitet i vår region, i Norge og i Verden
og mye mer.

Universitetet OsloMet er en stor og kompleks organisasjon som skjøtter vesentlige oppgaver for samfunnet knyttet til både utdanning og forskning, og det kan være krevende å gi én helhetlig beskrivelse av hva vi er uten å bli for generell. Sammen viser disse perspektivene hva slags universitet OsloMet har vært, er og kan bli.

Fagutvikling og samarbeid

I september lanserte regjeringen sin satsing på kunstig intelligens, en satsing jeg har hatt syn på hvordan burde anvendes til beste for Norge. Mitt innspill førte til en debatt og det er slik det skal være. Det er i møte med gode argumenter at saksforhold best belyses. Det skal bli spennende å se om noe av det som har vært debattert blir tatt hensyn til når satsingen finner sin endelige form.

Siden semesterstart har OsloMet besvart et antall høringer, blant annet om Forskningsrådets rolle i forskningssystemet, næringsrettet FoU, og nå sist satsingen på Målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Dette siste er forresten ikke helt ferdig, men vår nye prorektor for FoU, Tanja Storsul, er i god gang med å koordinere innspillet. Relatert til dette ble vi i et ledermøte nylig enige om å ta fram nettopp en intern satsing på barn og unge og inkludering. I kraft av vår historie og faglige aktivitet er vi svært godt posisjonert for å bidra i et målrettet samfunnsoppdrag innenfor dette temaet. I vår interne satsing vil det være bidrag fra flere fakulteter og sentre. Satsingen finansieres med strategimidler.

Carl Thodesen, ny prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid, har koordinert innspillet om næringsrettet forskning. Sammen med Marianne Aasen som begynte hos oss rett før sommeren, har han allerede vært svært aktiv, og de siste månedene er det etablert ikke mindre enn fem samarbeidsavtaler med fem kommuner, inkludert Oslo, Lillestrøm, Rælingen, Ullensaker og Nes, og flere venter.

Noen lurer sikkert på hva disse samarbeidsavtalene innebærer. Avtalen med Oslo kommune er en fortsettelse av en avtale vi har hatt en stund gjennom det såkalte Unikom-prosjektet. Avtalene med de andre kommunene gir en ramme for framtidig samarbeid og peker på noen type aktiviteter som vil være nyttige både for oss og dem. Dette kan være å samarbeide om å rekruttere til våre utdanninger, bedre tilgang til praksis for våre studenter, etablering av universitetsbarnehager/skoler/bedrifter der dette er hensiktsmessig, formidling av tilbud om etter- og videreutdanning til kommunene, samarbeid gjennom FoU-prosjekter, etablering av offentlig sektor-PhD’er, med mer. Vi er tydelig på at vi ikke har kapasitet til å gjøre alt for alle, men tar sikte på å gjøre noe for alle innenfor noen av våre fagområder. Avtalene er såkalte intensjonsavtaler som skal erstattes av ordinære samarbeidsavtaler når vi har konkrete aktiviteter i gang. For Romerikes del er disse avtalene viktige i forbindelse med å utvikle vår aktivitet for den nye campusen som skal ligge i Lillestrøm.

Campusutvikling

Apropos campus. Vi har kommet et stykke videre i arbeidet med konseptvalgutredningen for den nye campusen på Romerike. På styremøtet 20. september ble det presentert fire ulike hovedkonsepter. Disse konseptene skal nå undersøkes ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv opp mot det såkalte nullalternativet som er slik Kjeller er i dag. Selve konseptvalgutredningen vil legges frem for styret på nyåret.

Arbeidet med hva det eksakte faginnholdet på den nye campusen i Lillestrøm sentrum skal være starter først når konseptvalgutredningen foreligger og er vedtatt av styret. På det tidspunktet vil vi også ha vedtatt vår nye strategi, og ha kommet lenger i arbeidet med en overordnet plan for utvikling av våre fysiske lokaler både i Oslo og på Romerike.

Politikk

Tiden framover er interessant og viktig for vår sektor.  Det er flere politiske meldinger på vei, deriblant profesjonsmeldingen. Statsbudsjettet legges frem 6. oktober, og ved siden av å gi våre økonomiske rammer for 2024, vil det også ha detaljer om det nye finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Vi vet allerede noe, da de viktigste prinsippene ble lansert med Utsynsmeldingen i vår. For eksempel ønsker regjeringen å avvikle incentivene for den såkalte lukkede rammen (publiseringspoeng og EU-incentiver osv.), og forenkle kategoriene for studiepoengfinansiering. Det meste er imidlertid fremdeles uklart fordi de faktiske satsene først kommer nå i statsbudsjettet.

Et spørsmål som vi må ta stilling som universitet er hvordan eller hvorvidt vi viderefører ordningen med å stimulere publisering med økonomiske midler, slik det har vært gjort fra Kunnskapsdepartementet tidligere. Fakultet for samfunnsvitenskap inviterte nylig til et seminar der forskningsindikatoren ble belyst. Innledere var blant annet Gunnar Sivertsen og vår prorektor Tanja Storsul, som begge har vært sentrale i publiseringsutvalget.

Det er viktig å merke seg at selv om det er mye diskusjon om finansieringsmodellen nå, så vil den ikke ha virkning før fra 2025. Vi har derfor god tid til å se nøye på detaljene og finne ut hvordan vår egen budsjettfordelingsmodell skal være. Noen prinsipper synes likevel allerede klare. For eksempel må vi legge til grunn at: 

Forskning er minst like viktig som før.
Vår interne fordelingsmodell skal gi et godt grunnlag for både utdannings- og forskningsvirksomheten ved universitetet. 
Det skal være bærekraftige betingelser både for forskningsrådsprosjekter og EU-prosjekter.

Den lave rekrutteringen til læreryrket er en sak som har preget samfunnsdebatten de siste månedene. Denne uken ble det offentlig at Sølvi Mausethagen, vår prodekan for FoU ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, skal lede en ekspertgruppe regjeringen har satt ned for å se på rammene universiteter og høyskoler har for å forme lærerutdanningene.

Den siste uken i september deltok jeg på den årlige nordiske rektorkonferansen som ble holdt på Island. Denne gangen var også de baltiske landene representert. Selv om systemene i de nordiske landene er ulike, er det også mange fellestrekk og det er alltid interessant å se de norske rammene i et større perspektiv. Et gjennomgående tema i år var internasjonalt samarbeid i en usikker verden. Et av høydepunktene var en keynote holdt av professor Gunhild Hoogensen Gjørv fra UiT der hun fortalte om saken med mannen som nå mistenkes for å være oberst i KGB og spion. I tiden vi er inne i utfordres noen av universitetenes grunnleggende verdier som åpenhet og deling av kunnskap, med et stadig mer komplisert internasjonalt risikobilde. Det er viktig at dette diskuteres. Eller for å si det med Gjørvs ord: Vi må bruke demokratiet til å styrke demokratiet.

Jeg slutter der, med geopolitikk og universitetenes rolle. OsloMet er et norsk universitetet med sterke internasjonale relasjoner og mange internasjonalt ansatte. Det skal vi fortsatt ha. September er så og si over, og neste uke har noen høstferie, mens andre skal jobbe. Jeg ønsker alle en god oktober, og minner helt til slutt om å holde av lunsjen 11. oktober. Da inviterer vi til innspillmøte om den nesten ferdige strategien.