Rektor oppsummerer mars

Nyhetportlet

Foto av rektor ved OsloMet, Christen Krogh.

Rektor oppsummerer mars

Rektor oppsummerer aktiviteter, arbeid og inntrykk fra mars, og ønsker alle god påske!

Kjære kolleger,

Mars er den første vårmåneden. Vi stiller klokken, og i mars er vårjevndøgn. Det har imidlertid vært lite vår over mars i år med mye snø på campus både i Pilestredet og på Kjeller. Mars gir likevel utsyn til lysere og varmere tider.

Regjeringen lanserte sin utsynsmelding (Utsyn over kompetansebehovet i Norge: Meld. St. 14 (2022 –2023)) hos oss på OsloMet i forrige uke. Meldingen inneholder noen perspektiver på samfunnets behov for utdanning i årene som kommer, samtidig som den også gir innspill til hvordan finansieringssystemet skal endres for universiteter og høyskoler.

Kort fortalt innebærer forslagene at den såkalte "lukkede rammen" i store trekk avvikles, det vil si den finansieringen som gjelder publikasjonspoeng og eksternfinansierte midler. Samtidig økes finansieringen i den såkalte "åpne rammen", det vil si finansiering basert på studiepoengproduksjon. Og finansieringskategoriene reduseres fra 6 til 3. De fleste av OsloMets studier vil havne i den midterste kategorien, med enkelte samfunnsvitenskapelige studier i den laveste. Det er et uttrykt mål i meldingen at universiteter og høyskoler skal få større ansvar for å prioritere selv, og bli mindre utsatt for detaljstyring fra departementet.

Vi er ikke ferdig med å vurdere konsekvensen av meldingen for OsloMet, men det er likevel noen hovedlinjer som bør trekkes fram. Det første er at hvis publiseringsindikatoren og insentivmidlene for eksternfinansiering faller bort, så vil det kreve at vi foretar eksplisitte prioriteringer fra universitetet for å opprettholde og styrke den viktige forskningsaktiviteten. Det andre er at ekstra vekt på studiepoengfinansiering kan synes som en fordel for OsloMet som allerede produserer mange studiepoeng per fagansatt sammenlignet med noen andre universiteter. I meldingen står det «Institusjoner med en fagprofil med en høy andel i profesjonsutdanninger innenfor helse, lærerutdanning og teknologi vil få en høyere gjennomsnittssats. De vil bli noe mer resultatutsatt enn i dag.» (Meld. St. 14 (2022–2023), s 109). Finansieringen skal være budsjettnøytral første år og deretter stimulere til endringer. Da er det er viktig å sikre at de endelige mekanismene ikke favoriserer de som har lav produksjon til nå, framfor de som allerede er produktive, som for eksempel OsloMet. Det er mange endringer som foreslås i meldingen, og som sagt er vi ikke ferdige med å gå gjennom forslagene.

Noe vi er ferdig med er den lange rekken med ansettelsesprosesser som har pågått siden jul. Fredag 24. mars ansatte universitetsstyret to prorektorer, en senterleder og en dekan. Tanja Storsul er ansatt som prorektor for forskning og utvikling. Hun har bakgrunn fra universitetet i Oslo, både som professor og instituttleder, samt de siste årene som direktør for Institutt for samfunnsforskning. Tanja har en lang rekke roller i norsk forskning, blant annet er hun for tiden styreleder ved det humanistiske fakultet ved NTNU, og med i styret i forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Som prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ansatte styret Carl Christian Thodesen. Carl er for tiden dekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design her ved OsloMet. Tidligere var han instituttleder ved institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU, og forskningsleder i SINTEF. Carl og Tanja blir gode tilskudd til rektoratet i årene framover.

Som dekan ved Fakultetet for teknologi, kunst og design ansatte styret Laurence Marie Anna Habib. Laurence er for tiden instituttleder ved institutt for informasjonsteknologi ved fakultetet, en jobb hun snart har hatt i tre perioder. Tidligere var Laurence leder ved pedagogisk utviklingssenter og mange kjenner henne som en utviklingsorientert leder og sterk fagperson.

Til slutt har Kåre Hagen fått fornyet tillit som leder ved Senter for velferd og arbeidslivsforskning (SVA). Kåre var en av arkitektene bak SVA da det ble etablert, og har vært en viktig kraft i å sikre at senteret har blitt en så vellykket etablering ved OsloMet som det har blitt. Alle ansettelsene gjelder fra første august i år.

Det er også på sin plass å peke på at den viktige jobben som Per Martin Nordheim-Martinsen har gjort og fremdeles skal gjøre i tiden framover. Som prorektor for forskning og utvikling har han vært svært viktig for å videreutvikle forskningsopppdraget ved universitetet.

I mars har gode kolleger og jeg også vært på Stortinget og møtt Akershusbenken. Som dere husker foreslo OsloMet i sitt innspill til satsinger utenfor rammen to satsinger for 2024. Den første var 500 studieplasser og 50 stipendiatstillinger på Romerike. Det andre var en satsing på intelligent helse sammen med Sunnaas sykehus på Nesodden. Begge disse satsingene ligger i Akershus og det var naturlig å ha et møte med sentrale stortingspolitikere fra Akershus om dette. Alle kommunene på Romerike støtter den første del av satsingene, og ordfører i Lillestrøm, Jørgen Vik, var med på møtet i Stortinget. Tilsvarende støttes forslaget om intelligent helse av Nesodden kommune. Det blir spennende å se om vi får gjennomslag for innspillene våre i enten revidert budsjett før sommeren eller i statsbudsjettforslaget til høsten. Sikkert er det i alle fall at det er satsinger som er viktig både for OsloMet og det samfunnet vi betjener.

Romerike sto for øvrig også sentralt da noen av oss var i Kunnskapsdepartementet og møtte politisk ledelse tidligere i mars. Fokus var på den nye campusen i Lillestrøm sentrum. Samtidig benyttet vi anledningen til å forklare at både vi og Romeriksregionen mener det er viktig å ha ro på Kjeller fram til ny campus står klar. Det var også viktig for oss å få forklart at det er nødvendig med ekstra tildelinger hvis vi skal dekke regionale og nasjonale behov godt nok ved den nye campusen.

Det skjer stadig studieprogramutvikling ved OsloMet. I mars lanserte vi en spesialisering i Geoteknikk på masterstudiet i bygg og energiteknikk. Spesialiseringen er utviklet i samarbeid med arbeidslivet og Norges Geotekniske Institutt og er et godt eksempel på at vi lytter til hva arbeidslivet trenger. Videre gikk NERA-konferansen av staben i mars. NERA er en nordisk utdanningskonferanse som samler forskere fra utdanningsmiljøer i hele Norden. I år var OsloMet vertskap for om lag 900 delegater. Det var noen hektiske dager på campus med et utall parallelle sesjoner. Det var såvidt jeg forstår et svært vellykket arrangement. Takk til Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Snart er det påskeferie. Mange skal til fjells, noen skal blir i storbyen, noen tar fri hele uken, og noen jobber de fleste dagene. Selv skal jeg til Spania og Frankrike og besøke to døtre som er utvekslingsstudenter dette semesteret. Utveksling og internasjonalisering er viktige deler av vår akademiske hverdag. Det siste året har jeg jobbet mye lokalt og regionalt. Jeg ser fram til å jobbe mer med OsloMet som et universitetet i verden det neste året. Internasjonalt samarbeid er viktig for fagenes utvikling, og gjør oss dessuten enda bedre til å løse de regionale og nasjonale oppgavene vi har.

God påske, alle.

Inspirasjon til påskekrim? Se rektor snakke om sin egen bok i bokbad med kultur- og mangfoldsansvarlig Vibeke Horn.