Rektor oppsummerer januar
Rektor oppsummerer her aktiviteter, arbeid og inntrykk fra januar, og oppstarten av vårsemesteret.
Kjære kolleger,
Årets første måned er over og 2023 er kommet godt i gang for oss alle, være seg om vi jobber med undervisning, forskning, samarbeid, arbeid som støtter opp under noe av dette, eller alt på en gang.
I begynnelsen av januar har OsloMet bursdag, og i år var det fem år siden en kongelig resolusjon gjorde Høgskolen i Oslo og Akershus til OsloMet - storbyuniversitetet. Det er vi stolte av.
I januar arrangerer også Kunnskapsdepartementet sin årlige "kontaktkonferanse" mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og forvaltningen. Tittelen for årets konferanse var "Med kunnskap skal landet ombygges". I sitt innledningsforedrag gikk Borten Moe gjennom noe av det Kunnskapsdepartementet fokuserer på for tiden, herunder hvordan vår sektor finansieres, hvordan kostnader til bygg skal styres, utdanning i hele landet, stortingsmeldingen om forskningssystemet, utsynsmeldingen, og profesjonsmeldingen, for å nevne noe. Det ble, naturlig nok, mange og lange diskusjoner både under innleggene og i pausene mellom. En del av kommentarene handlet om økonomi. Den økonomiske situasjonen for vår sektor er nemlig dårligere enn den har vært på lenge. Dette er imidlertid ikke vår statsråds skyld, i alle fall ikke alene, fordi det gjelder hele offentlig sektor.
Statsbudsjettet, og dermed også bevilgningene til universitetene, er vedtatt med et inflasjonstall som er vesentlig lavere enn den faktiske prisstigningen. Det skjedde i fjor, og det skjedde i år. "Innstramming gjennom feilberegninger" ble dette kalt i en nylig kronikk av Einar Lie i Aftenposten, fordi effekten er den samme som et budsjettkutt. For vår sektors del tilkommer ekstra direkte kutt knyttet til blant annet skolepenger utenfor EØS-området, og kutt til "særskilte satsinger".
For å unngå for store konsekvenser samlet sett, gikk vi derfor til OsloMets styre før jul med et budsjett for 2023 som har et underskudd. Akkurat dette underskuddet dekkes av våre avsetninger, men det kan vi ikke fortsette med i årene framover. Derfor diskuterer universitetets ledergruppe i disse dager hvordan vi skal tilpasse oss budsjettsituasjonen på lengre sikt, det vil si for 2024 og framover. Vel og merke mens vi opprettholder og videreutvikler gode utdanninger, ufører mer og bedre forskning, samarbeider med våre omgivelser, og har administrative tjenester av god kvalitet. Jeg ser fram til å fortelle mer om status for disse diskusjonene i neste månedsbrev.
Også studenter er opptatt av økonomien. I januar fikk jeg besøk av en gruppe masterstudenter på barnehagelærerutdanningen som uttrykte bekymring for mindre midler til sin utdanning. Det var et konstruktivt møte, synes jeg, der vi snakket om viktigheten av å få flere godt kompetente barnehagelærere ut i samfunnet, og at OsloMet har fått ekstra midler over statsbudsjettet til nettopp dette. Vi avtalte et oppfølgingsmøte i slutten av semesteret for å følge opp samtalen.
En diskusjon om budsjett kan lett bli introspektiv. Derfor er det bra å tenke tilbake på at mitt første møte i 2023, mandag 2. januar, var med instituttdirektør Geir Heierstad og Scholar at Risk Oleksandra Deineko, begge fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Senter for velferds og arbeidslivsforskning. Temaet for samtalen var OsloMets samarbeidsavtale med Universitetet i Kharkiv og hvordan vi bør videreutvikle den. I Ukraina fokuserer de nå ikke bare på den pågående krigen, men også hvordan oppbyggingen skal være når konflikten er over. Her kan OsloMet spille en rolle med å hjelpe til at Ukrainas universiteter får reetablert seg raskt. Som en start planlegges det en konferanse dette semesteret over temaet "Utdanning i en tid for krig" (endelig tittel ikke fastlagt), der vi blant annet ønsker å invitere representanter fra noen av våre søsterinstitusjoner i Ukraina.
Pilestredet 52 var også scene for internasjonalt besøk den 20. januar, selv om det var digitalt. Foranledningen for dette var det årlige Anna Sethne-foredraget. Anna Sethne var overlærer på Sagene skole og en viktig foregangsfigur i norsk skolevesen og en viktig inspirasjonskilde for fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hvert år inviterer LUI en internasjonalt anerkjent akademiker til å holde Anna Sethne-forelesningen. I år var det Nancy Fraser, som snakket om "cannibal capitalism" med utgangspunkt i sin siste bok. Foredraget ble digitalt overført fra USA en sen fredagskveld og var selvfølgelig fullbooket. Før Fraser startet sin forelesning, ble årets formidlingspris fra LUI overbrakt til Eivind Karlsson. Hans takkeforedrag var en fornøyelse å lytte til. Spesielt bet jeg meg merke i at han sa at "å jobbe med formidling er som å være på kurs med samfunnet som instruktør."
Formidling er tema som ligger under det såkalte tredje oppdraget som vi er gitt i universitets- og høgskoleloven. Under dette oppdraget ligger også innovasjon og samfunnsforbedringer. På et seminar i regi av Universitets- og høgskolerådet 23. januar holdt jeg et innlegg sammen med Svein Stølen, rektor ved det andre universitetet i Oslo, over det oppgitte temaet "Hvordan rigger vi universitetene våre til å levere innovasjon og nyskaping". OsloMet og UiO har mange fellestrekk men også noe som skiller oss. Stølen og jeg vektla begge at verdiskaping må følge fra og begrunnes i det som er de grunnleggende aktiviteten ved et universitet, nemlig forskning og utdanning. For OsloMets del trakk jeg frem vår sterke posisjon innenfor våre faglige områder, det vil si for eksempel helse- og sosialfag, utdanningsvitenskap, estetiske fag, teknologi, og en lang rekke anvendte samfunnsfag. Fordi våre styrker ligger på andre områder en UiOs, vil også vår verdiskaping og hvordan vi jobber med det være annerledes. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg et Holmlia-prosjekt i regi av UiO, og tilsvarende for noen av deres satsinger.
Et eksempel på et område der vi ønsker å bygge opp en satsing som vil være viktig for både utdanning, forskning og samfunnsforbedringer, er samarbeidet med Sunnaas sykehus på Nesodden. Sunnaas er Norges største spesialsykehus innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering. Rehabilitering krever kompetanse fra en lang rekke profesjoner, og flere av våre sykepleierstudenter, fysioterapistudenter, og sosialfagstudenter har praksis der. Samtidig blir teknologi en stadig viktigere del av rehabiliteringsarbeidet. Derfor samarbeider flere av våre fakulteter med Sunnas sykehus om oppbyggingen av Sunnaas Rehabilitation Cluster. En drivkraft bak denne satsingen er forskningsdirektør Anne Catrine Trægde Martinsen ved Sunnaas, som også er professor 2 hos oss. Da jeg besøkte Sunnaas sammen med Gro Jamtvedt fra Fakultet for helsevitenskap og Carl Thodesen fra Fakultet fra teknologi, kunst og design, fikk vi en imponerende omvisning av Anne Cathrine, og vi møtte også ordføreren på Nesodden, som var svært interessert i samarbeidet.
Sunnaas har lokaler i fine og landlige omgivelser. Særlig landlig er det ikke på Frydenlund i Oslo. Men det er fint for våre formål. Fint var det også da vi i januar endelig fikk signert forlengelse på ti år for de store leieavtalene våre med KLP. Som før nevnt gjelder disse avtalene om lag 60% av lokalene våre i Oslo. Det gir både studentene våre og oss stabilitet og langsiktighet, samtidig som KLP bidrar med egne midler for å ruste opp byggene. En bra avtale for alle parter.
Ellers har måneden bydd på besøk av politikere fra både Høyre og Venstre (sic). Når vi har slikt fint besøk forsøker vi å sette viktige temaer på dagsorden. Et av flere høydepunkt var da Trine Myrvold fra SVA presenterte foreløpige resultater fra evaluering av seksårsreformen. Et annet var da vi viste fram hvordan utvidet virkelighet med Hololens kan benyttes til å lære om anatomi på helt nye måter. Framtidas utdanning skjer nå på ergoterapi her ved OsloMet.
I forbindelse med framtida er det også relevant å komme inn på det som mange har diskutert og bekymret seg for den siste tiden – hva vil kunstig intelligens gjøre med fusk på eksamen? Det var fint at prorektor Silje Fekjær sammen med prodekanene for utdanning ved alle de fire fakultetene våre ga en presis og lettlest analyse av situasjonen. Jeg bet meg spesielt merke i observasjonen av at "robotene får frem en utfordring som alltid har vært der; at mange eksamensformer verken kan garantere for at det er studentens faktiske kunnskap som testes, eller stimulerer til dybdelæring". Deri ligger både den store utfordringen for oss som jobber med høyere utdanning og samtidig muligheten til å benytte varierte vurderingsformer i enda større grad.
En siste ting jeg vil trekke frem fra måneden som har gått, og som også har med framtiden å gjøre, er det pågående strategiarbeidet. Den 20. januar arrangerte vi et strategiverksted for noen av våre eksterne samarbeidspartnere, inkludert medlemmer av fakultetsstyrene, SVAs styre, universitetsstyret. Vi fikk svært mange gode innspill og synspunkter på hvilken rolle OsloMet har i samfunnet nå og bør ha i fremtiden. Og på hvilken måte dette skal gjenspeiles i den nye strategien. I innledningen min snakket jeg om ulike roller OsloMet har spilt og kan fortsette å spille i samfunnet ved at vi er profesjonsuniversitetet, likestillingsuniversitetet, klassereiseuniversitetet, det moderne universitetet og storbyuniversitetet. Men det kan jeg snakke mer om en annen gang.
God februar!
Hilsen Christen
