Månedens ansattportrett
Bli kjent med Hilde Haualand! Hun vil ikke ha krimbok nær nattbordet sitt, og håper at den nylig vedtatte språkloven gir større politisk press på å få på plass grunnleggende opplæring i tegnspråk for lærere og andre profesjonsutøvere.
Hilde er professor og arbeider ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på LUI.
Hei Hilde! Hvordan kom du deg på jobb i dag?
Jeg fulgte sønn til skolen, gikk en omvei langs Østensjøvannet til hjemmekontoret. Hvis jeg skulle ha dratt på jobbkontoret hadde mitt favorittfremkomstmiddel vært soleklart: elsykkelen min, Elda.
Hva skjer på jobben denne måneden?
25. mars ble språkloven vedtatt, og med det ble endelig norsk tegnspråk likestilt med norsk som språklig og kulturell uttrykksform. For oss på Seksjon for tegnspråk og tolkning er det en etterlengtet anerkjennelse av språket vi arbeider på, med og for. Vi har forventninger til at loven både kan få politisk betydning for å styrke utdanning og forskning i tillegg til å være et verktøy for å videreutvikle tegnspråkopplæringen som en del av profesjonsutøvelsen til lærere og andre.
Ellers går det i de vanlige koronabekymringene, og arbeidet for å sørge for at tolkestudentene lærer det de må selv om mye av undervisningen er digital.
Vi har også nettopp avsluttet et International Connections and International Sign among Deaf People, et collaborative online interactive learning (COIL)-emne i samarbeid med Gallaudet University i Washington D.C, der studentene har gjennomført arbeidskravene i samarbeid med amerikanske studenter. Emnet er utviklet med støtte fra Diku og knyttet til prosjektet “Tegnspråkløftet” finansiert med strategimidler ved OsloMet.
Hva er den største endringen du har måttet gjøre i din undervisning i pandemien?
All min undervisning har jo blitt digitalisert, og det har vært en artig og lærerik erfaring. Mye av det jeg har lært håper jeg at jeg kan ta med tilbake til undervisningsrommet når vi får starte opp med fysisk undervisning igjen.
Har studentene lært seg noe nytt i det siste?
De har nok, som alle andre studenter, blitt kløppere på kommunikasjon via skjerm. Tolkestudentene har også nylig kommet tilbake fra praksis, og forhåpentligvis har de også forstått litt mer av hva yrket deres går ut på. I tillegg har de lært ting om isolasjon og avstand som ingen annen studentgenerasjon har lært før dem, og som ingen ennå vet konsekvensene av.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre
Jeg må få nevne to ting. Arbeidsdagene hadde vært enda bedre hvis jeg kunne møte kollegene mine ansikt til ansikt. Og hvis administrasjonen hadde nok ressurser til å få gjort jobben sin, slik at vitenskapelig ansatte ikke trenger å overta oppgavene deres, i tillegg til større anerkjennelse av jobben administrasjonen gjør.
Hva er ditt beste tips for å skape engasjerende undervisning?
Sett studentene i arbeid! Bruk digitale verktøy som menti og padlet. Gi dem ordentlig stoff å forberede seg med/på, og bruk timene til å la dem jobbe og diskutere sammen.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
Sett tog som standardinnstilling for reisebestilling i Norden og invester og bygg ut COIL-moduler/virtuell utveksling i samarbeid med kolleger fra universiteter i andre land i stedet for å tenke at studentene MÅ reise for å bli kjent med studenter og fag fra andre land.
Hva motiverer deg mest i hverdagen?
Kollegene mine på OsloMet, studenter som engasjerer seg i faget, skrivepress (nesten) hver morgen med kolleger fra andre universiteter i Norge, mine døve akademikerkolleger spredt over hele Europa og USA, gruppa jeg trener styrke sammen med på nett, mitt nye lesebrett og artiklene jeg får lest (unna) på den, min mann og mine barn, for å nevne noe.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
Det beste er ofte det jeg leste sist, siden det siste gjerne kommer inn som noe nytt eller ekstra til det man vet fra før, eller at man får hjelp til å sette ord på, eller rydde opp i tanker man har. Dermed blir svaret boken jeg leste i påskeferien; «Made to Hear» av Laura Mauldin, som handler om den oppfølgingen og dillemmaene foreldre til døve barn får og møter.
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk)
Jeg vil anbefale serien Weissensee, som går på NRK nå. Hvis jeg skulle anbefale en fagbok må det bli “Linguistic Diversity & Social Justice” av Ingrid Piller. Boka viser at det ikke er mulig å forstå mangfold og ulikhet uten å samtidig se på språklig mangfold og holdninger til ulike språk og språkbrukere.
Hvis du skulle hatt en annen jobb, hva ville det være?
Da ville jeg ha vært interiør- eller landskapsarkitekt, eventuelt elektriker. Eller noe klimarelatert.
Hvilken bok ville du aldri ha hatt på nattbordet?
En blodig krim.
Takk for praten!
