Månedens ansattportrett

Annechen Bahr Bugge er sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet. Der har hun vært siden 1993. Hun er oppvokst på gård i Bærum, og hjemme på Bekkelaget i Oslo har hun både hund og katt.

Hvordan kom du deg til jobb i dag?

- I dag tok jeg bilen, ellers pleier jeg stort sett å ta trikken når jeg drar til kontoret.

Hva skjer på jobben denne måneden?

- Denne måneden blir det mye feltarbeid i forbindelse med forskningsprosjektet FoodLessons. Vi tar for oss vår kulinariske arv. I mai har jeg tre gårdsbesøk. Vi gjør intervjuer og filmopptak med kokker, og bøndene vi besøker Det blir til flere filmer som vi skal bruke i forskningsformidlingen.

Så skal jeg blant annet holde et innlegg om kjøttets rolle i spisemønsteret vårt historisk og om utviklingen, på et arrangement på Litteraturhuset i begynnelsen av juni. Det er en veldig interesse for mat og bærekraft.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

- Jeg har lært å melke og stelle kyr, og kjerne stølsrømme i mitt feltarbeid på støl. Jeg tester også ut matoppskrifter fra min oldemors kokebok, som er utgitt på 1890-tallet.

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:

- Jeg er veldig fornøyd jeg. Det er alltid mulighet til å lære noe nytt og varierte arbeidsoppgaver. Mat er et stort felt, og det jeg sliter med er at jeg ikke føler tiden strekker til.

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

- Det slutter egentlig aldri å overraske meg hvor mye mat engasjerer, og kan være knyttet til sterke følelser. Nå er det debatten omkring de nye kostrådene med anbefalinger om å spise mindre rødt kjøtt, som skaper mye engasjement.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

- For oss som universitet tenker jeg at det handler mest om å bringe verdifull innsikt og kunnskap ut i verden. Utdanne gode lærere og spre god kunnskap.

Min motivasjon for prosjektet FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av "Matnasjonen Norge 2030", er å se på hva vi kan lære av våre formødre og forfedre. Deres innstilling til naturen, dyra, miljøet og maten. Det var en slik ærbødighet og oppfinnsomhet i utnyttelse og bevaring av ressursene man hadde til rådighet, som er både innovative og bærekraftige.

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

- Det er flere, men må jeg velge én vil jeg si min forskningsleder Alexander Schjøll. Han er lett å samarbeide med og flink til å gi tilbakemeldinger på jobben man gjør. I tillegg til gode kollegaer på OsloMet har jeg også kollegaer i samarbeidsprosjekt på tvers av universiteter og virksomheter som inspirerer.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

- Det viktigste er de små hverdagslige tingene. Si hei, se hverandre og ta seg tid til en prat. Det gjør en forskjell i hverdagen. Praktiske ting som å ta ut av oppvaskmaskinen, rydde etter seg i møterom og forlate felleslokaler slik du selv ønsker å finne dem er også viktig.

Beste faglitteratur du har lest det siste året?

- Det er ikke én bok eller artikkel. Jeg bruker mye tid i Nasjonalbibliotekets databaser på jakt etter vår matarv. Jeg leser meg opp i norsk og internasjonal litteratur om mathistorie. Det er om alt fra Ysting i Valdres og Kornboka til diverse bøker med titler over variasjoner av «Food History».

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

- Jeg vil anbefale boken «Norske ødegårder – historien om stedene vi har forlatt», av Øystein Morten og Pål Hermansen (foto). Gjennom historiene til forlatte gårder får vi et innblikk i samfunnsutviklingen, og endringer både i samfunnet og naturen.

Takk for praten!

Lær mer om forskningsprosjektet FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av "Matnasjonen Norge 2030"