Månedens ansattportrett

Nyhetportlet

Bilde av Kim Tallerås

Månedens ansattportrett

Kim Tallerås bor på Torshov i Oslo og er førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet. På fritiden liker han godt å spille bass i et band med kollegaer fra instituttet.

Med tre barn blir det også en del dugnad, blant annet som foreldretrener i Skeid. Kim synes det er en strålende måte å bli dratt inn i bydelslivet på, og setter stor pris på «bygdene» i byen.

Hei! Hvordan kom du deg til jobb i dag? 

- Jeg pleier å sykle, men akkurat i dag ble det trikk.

Hva skjer på jobben denne måneden?

- Måneden startet veldig bra med en ukes Erasmus-opphold ved Universitetet i Lund. På vårt eget institutt skal vi straks sende bibliotekarstudentene ut i praksis. Det er en stor og fin ting.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

- Sammen med Arbeidsforskningsinstituttet AFI skal vi denne våren lage en kunnskapsoversikt hvor vi må kna sammen data fra en rekke kilder. I et annet prosjekt skal jeg med eksterne forskere forsøke å observere og måle mangfoldet i hva vi blir eksponert for i strømmetjenester. I begge tilfeller har jeg, som en del av metodeopplegget, vært nødt til å hente fram noen gamle kodekunnskaper. Etter mye prøving og feiling hadde jeg et slags gjennombrudd i forrige uke. Og det helt uten å spørre noen av kollegaene mine som vanligvis må trå til. Deilig med mestringsfølelse, og nå må jeg kanskje plage kollegaene likevel bare for å skryte litt av bragden. 

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:

- På vegne av studentene vil jeg benytte sjansen til å klage over timeplan-algoritmen i timeplanverktøyet, som sprer undervisningen rundt om på Campus. Etter pandemien jobber vi hardt for å gjenetablere gode fysisk studentmiljøer. Jeg tror alle forstår at det er viktig å effektivisere rombruken i leide sentrumslokaler, men jeg håper det snart lar seg gjøre på en bedre måte.

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

- Selv om det har vært i kjømda en stund føles det litt overraskende fremtidsaktig at søkemotorene plutselig skal basere seg på kunstig intelligent chatbot-teknologi. Det får noen konsekvenser for kildekritikk og tillit til informasjon, som det skal bli spennende å diskutere over lunsjbordet fremover. Det er også spennende å følge med på folkebiblioteksektoren for tida. Folkebibliotekene er mer populær enn noen gang. De gjør stadig nye ting og er virkelig i ferd med å etablere seg i den lokaldemokratiske infrastrukturen. Deichman i Oslo hadde over 10.000 arrangementer i 2022, og både besøk og utlån av bøker gikk opp. Det ville kanskje overrasket noen for 20 år siden.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

- Med utgangspunkt i eget fagfelt må jeg nesten trekke frem det å jobbe for åpen og tilgjengelig vitenskap. I tillegg også alternativer til massepubliseringspraksisen, som gjør seg gjeldende i de fleste forskningsfelt. Verden står overfor en rekke informasjonskriser, og vi må finne frem til hensiktsmessige måter å formidle vitenskapelig kunnskap på.

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

- Jeg har mange kollegaer som motiverer meg hver dag. Akkurat nå vil jeg trekke frem en kollega som er tilbake etter en tids alvorlig sykdom. Hun er tilbake i engasjert driv på vegne av studenter, profesjon og kollegium. Hun er rå.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

- Jeg prøver vel først og fremst å være grei og snill.

Beste faglitteratur du har lest det siste året?

- I et introduksjonsemne jeg har ansvar for, bruker vi en pensumtekst om profesjonsteori. Den er skrevet av forhenværende kollega ved Senter for profesjonsstudier, Harald Grimen. Jeg synes han skriver litt over gjennomsnittet godt og klokt. Jeg unner meg å lese teksten hvert år. Ellers synes jeg den nokså ferske boka til Jutta Haider og Olof Sundin, "Paradoxes of media and information literacy", gir en god oversikt og faglig innramming av en tematikk som blir stadig viktigere.

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

- I sofaen hjemme har vi den siste tiden endt opp med å følge zombieserien «Last of us». Den er ok, og baserer seg på noen ganske gode spill. På sene kvelder prøver jeg å snike meg til å få spilt dem på ungenes PlayStation. Jeg har for tida også et skikkelig oppheng i låta «Lo Pressure» fra den nye plata til «I Was A King». Den anbefales virkelig som følgesvenn i headsettet gjennom gatene, en av de solfylte vårdagene som er på vei.

 

Flere månedens ansattportrett finner du her: