Droppe til innhold

Ressursside for ph.d.-kandidater ved SPS

Som ph.d.-kandidat, veileder eller personalansvarlig for en ph.d.-kandidat på ph.d.-programmet i profesjonsstudier, forholder du deg til forskrifter som gjelder alle ph.d.-kandidatene på OsloMet. I tillegg gjelder lokale retningslinjer og rutiner på Senter for profesjonsstudier (SPS).

Denne ressurssiden samler all informasjon som er spesifikk for SPS og som gjelder i tillegg til det du finner på fellesnettsidene for ph.d..

Programplanen for ph.d. i profesjonsstudier (student.oslomet.no).

Innhold

  1. Retningslinjer for veiledning av ph.d.-kandidater i profesjonsstudier
  2. Retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger
  3. Retningslinjer for valg av eksterne forskerkurs
  4. Midtveisseminar
  5. Ferieavvikling for stipendiater i siste ferieår
  6. Sluttlesningsseminaret
  7. Forlengelse av stipendiatperioden
  8. Når stipendiatperioden er over

Retningslinjer for veiledning av ph.d.-kandidater i profesjonsstudier

Les retningslinjene for veiledning.

Retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger

Hvis du skal skrive en artikkelbasert avhandling, må du lese disse retningslinjene.

Retningslinjene ble godkjent i doktorgradsutvalget ved SPS 28. februar 2013. De ble revidert november 2015 og godkjent i doktorgradsutvalget ved SPS 24.november 2015.

Antall artikler, medforfatterskap og publisering

Avhandlingen skal bestå av minst tre artikler (herunder også kapittel i antologier).

Dersom det er medforfatter til en eller flere av artiklene, kan det være grunn til å utvide antallet artikler slik at doktorgradskandidatens selvstendige bidrag og omfattende innsats kommer tydelig frem. I medforfattererklæringen(e) må omfanget av kandidatens selvstendige arbeid komme tydelig frem.

Doktorgradskandidaten skal være eneforfatter på minst én av avhandlingens artikler. Hvis det kan begrunnes godt, kan dette kravet fravikes.

Minst én av avhandlingens artikler skal normalt være antatt for publisering ved innlevering. Hvis det kan begrunnes godt, kan dette kravet fravikes.

Kappen

Doktorgradskandidaten skal være eneforfatter på kappen. Innledningskapitlet til en artikkelbasert avhandling (kappen) sammenfatter og sammenstiller de problemstillinger, resultater og konklusjoner som legges fram i artiklene, og dokumenterer på den måten sammenhengen i avhandlingen.

Kappen bør normalt inneholde følgende:

  • innledning
  • tidligere forskning
  • teoretisk rammeverk
  • metodologi
  • kort sammendrag av hver artikkel
  • diskusjon

Innledning presenterer og begrunner avhandlingens problemstillinger og forskningsspørsmål. I tillegg bør man liste opp titlene på artiklene som avhandlingen bygger på.

Tidligere forskning plasserer avhandlingen i forskningsfeltet.

Teoretisk rammeverk gjør rede for valget av teoretisk(e) tilnærming(er). Denne delen kan også gå nærmere inn på teori som er presentert i enkeltartiklene. Det er her viktig å operasjonalisere og konkretisere hvordan teori og sentrale begreper blir brukt videre i avhandlingen.

Metodologi bør få en sentral plass i kappen siden det ofte gis liten plass til metodedrøftelser i tidsskriftsartikler. Ellers presenteres datainnsamlingsprosessen. Både dataenes kvalitet og arbeidet med å analysere dataene diskuteres.

Korte sammendrag på én til to sider av hver artikkel er nyttig for å fremheve tråden i avhandlingen. Her bør det også gjøres rede for hvor langt artiklene er kommet i publiseringsløpet.

Diskusjon og konklusjon svarer eksplisitt på avhandlingens problemstilling og forskningsspørsmål. Her diskuteres både teoretiske implikasjoner av funnene, og hvordan funnene bidrar til eksisterende forskning på feltet. Anbefalinger angående behov for fremtidig forskning er også nyttig.

Referanselisten som hører til kappen følger etter konklusjonen i kappen. Appendiks skal stå bakerst i avhandlingen, altså etter at artiklene er lagt inn i fulltekst. Eventuelle intervjuguider og spørreskjemaer skal med i appendiks.

Kappens omfang bør normalt utgjøre 40–80 sider.

Retningslinjer for valg av eksterne forskerkurs

Det er noen ting du må tenke på hvis du velger kurs som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner enn OsloMet. Det er særlig to typer kurs som er aktuelle: metodekurs og valgfrie kurs.

  1. Først er det viktig å avklare om forskerkurset oppfyller de formelle kravene, for eksempel det faglige nivået, og at kurset gir studiepoeng (ECTS-credit).
  2. Valg av kurs skal alltid skje i samråd med hovedveileder, og det bør foreligge en skriftlig anbefaling fra hovedveileder. Dette er viktig fordi stipendiaten senere må få godkjent kurset som del av sitt opplæringsprogram av doktorgradsutvalget (DGU).
  3. Utgiftene til kurset må i utgangspunktet dekkes av driftsmidlene som er knyttet til stillingen.

Søknad om godkjenning eller forhåndsgodkjenning av ph.d.-emner ved annen institusjon eller annet fakultet (hioa.no).

Midtveisseminar

  1. Formål: Stipendiaten skal få et eksternt blikk på testutkast som foreligger og prosjektet som helhet. Midtveisseminaret bør også gi stipendiaten et inntrykk av hvordan man ligger an og strategier for det videre arbeidet.
  2. Tidspunkt: Midtveisseminaret avholdes halvveis i ph.d.-perioden, justert for eventuelle forlengelser av finansieringen (permisjoner, frikjøp e.l.).
  3. Tilstedeværende: Stipendiat, veileder(e), leder for ph.d.-programmet og hovedkommentator. Hovedkommentator er normalt intern, men eksterne kan anvendes dersom faglig kompetanse og kapasitet gjør det nødvendig. Dersom man skal bruke eksterne, må eventuelt honorar ikke tas fra stipendiatenes ordinære driftsmidler. Stipendiaten kan, i samråd med veileder, invitere andre interesserte.
  4. Midtveisseminaret følges opp av en samtale mellom stipendiat og veileder(e). Viktige formål med denne samtalen er å avdekke og avhjelpe eventuelle problemer i veiledningsforholdet, datainnsamling, tidsplan e.l.

Artikkelbasert avhandling

Stipendiater som skriver artikkelbasert avhandling sender ut følgende:

  1. En revidert tidsplan som skal gi en kort oversikt over hva som er gjort så langt (kurs, datainnsamling, skrevne tekster/utkast, pliktarbeid) og en tidsplan for avhandlingsarbeidet i det som er igjen av stipendperioden.
  2. Foreliggende artikler/artikkelutkast. Disse kan være på ulike stadier i prosessen.
  3. En disposisjon til kappe som inneholder
    • arbeidstittel på avhandlingen
    • revidert problemstilling
    • artikkelsammendrag av artikler som ikke er levert som utkast (kort om planlagt problemstilling, teori, data og metode)
    • noen stikkord til kappens innledning, teoridel, tidligere forskning og metode

Monografi

Stipendiater som skriver monografi sender ut følgende:

  1. En revidert tidsplan som skal inneholde en kort oversikt over hva som er gjort så langt (kurs, datainnsamling, skrevne tekster/utkast, pliktarbeid), og en tidsplan for avhandlingsarbeidet i det som er igjen av stipendperioden.
  2. Foreliggende kapittelutkast. Det før foreligge utkast til litteraturgjennomgang og eventuelt metodekapittel samt detaljert disposisjon av innledningen.
  3. En revidert disposisjon for hele avhandlingen.

Ferieavvikling for stipendiater i siste ferieår

For at stipendiatene skal kunne planlegge ferieavviklingen i avslutningsåret har senteret valgt å gi følgende veileder:

  • Slutter før 30.juni – arbeidsgiver kan ikke kreve at de har avviklet ferie.
  • Slutter i perioden 31.juli til 30.september – må ha avviklet tre ukers ferie.
  • Slutter i perioden 1.oktober til 15.november – må ha avviklet fire uker ferie.
  • Slutter i perioden 16.november til 31.desember – må ha avviklet fem ukers ferie.

Denne veilederen skal legges til grunn for stipendiatstillinger som ennå ikke er opphørt, og gjelder også selv om sluttdato er forskjøvet som følge av forlengelse av stipendperioden. Ferieavviklingen i avslutningsåret skal endelig avklares med senterleder i hvert enkelte tilfelle og kan skjønnsmessig avvike fra det overforstående.

Praksisen legges til grunn så lenge OsloMet ikke har utarbeidet et felles regelverk for hele universitetet.

Sluttlesningsseminaret

Alle stipendiater på programmet får muligheten til å ha et sluttlesningsseminar før de leverer avhandlingen.

Formålet med sluttlesningsseminaret er å gi stipendiaten tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen, og således bidra til kvalitetssikre avhandlingen før innlevering.

Opplegg og institusjonelt ansvar

Sluttlesningsseminaret har to elementer:

  1. En ekstern kollega vurderer avhandlingen som om vedkommende var medlem av sakkyndig utvalg.
  2. Sluttleser legger fram sine synspunkter på et åpent seminar ved SPS. Det normale er at alle ved senteret blir inviterte til å lese utkastet og å delta på sluttlesningsseminaret.

Det er SPS ved leder av ph.d.-programmet som organiserer, inviterer og leder sluttlesningsseminaret. Tidspunktet og valg av sluttleser avklares i samarbeid med stipendiat og veiledere.

Er sluttlesningsseminaret obligatorisk?

Sluttlesningsseminaret betraktes som del av kvalitetssikringssystemet til ph.d.-programmet i profesjonsstudier. Om det i enkelte tilfeller er gode argumenter for å kvalitetssikre avhandlingen på andre måter, kan leder av ph.d.-programmet bestemme at det ikke skal avvikles sluttlesningsseminar.

Finansiering

Over tid er det innarbeidet en praksis om at sluttlesning finansieres via stipendiatens driftsmidler. For tiden er kostnadene 10-12 000 kroner. 

Forlengelse av stipendiatperioden

En stipendiat kan være tatt opp på ph.d.-programmet i inntil seks år fra opptaksdato. Se egne retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved OsloMet fastsatt 16. oktober 2012.

Søknad om forlengelse (odt) kan innvilges med ett år av gangen. Søknaden leveres til forskningskoordinator ved senteret. Det er doktorgradsutvalget som behandler søknaden.

Forlengelse etter mange kortere fravær

Det er en mulighet for forlengelse av stipendiatperioden grunnet kortere fravær etter egen eller barns sykdom ved at stipendiaten samler opp sine eventuelle kortere fravær og sender en søknad om forlengelse på bakgrunn av dette til sin nærmeste leder. Søknaden skal så avgjøres av tilsettingsorgan. Dette kan også omfatte velferdspermisjoner. Det er kun særskilte tilfeller som fører til forlengelse.

Vi legger til grunn følgende retningslinjer for behandling av søknaden:

  • Søknad fremmes til senterleder, som så bringer den inn for tilsettingsorganet etter å ha vurdert spørsmålet om stipendiatens muligheter til å kunne fullføre forskerutdanningen innen forlengelsestidens utløp.
  • For at en søknad om forlengelse skal kunne behandles, må den normalt sendes inn tre måneder før kontraktens utløp.
  • Stipendiaten har selv ansvar for å registrere alle fravær fortløpende ved å levere egenmelding o.l. Det må ikke være unødig forsinkelse av slik registrering.
  • Kun de registrerte fraværsdagene i personalsystemet telles med. Enhver prosess må starte med en slik oversikt.

Vurdering gjøres etter forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat §2-3 (6):

«For stipendiat kan ansettelsesorganet i særskilte tilfeller gi forlengelse av ansettelsesperioden for forhold som har vært til hinder for progresjonen i forskerutdanningen. Slike forhold kan være særlige omsorgsbelastninger og uforutsette hindringer av arbeidsmessig art som ikke kan lastes stipendiaten. Når slike forhold medfører forsinkelse, kan det gis forlengelse av ansettelsesperioden, forutsatt at stipendiaten vil kunne fullføre forskerutdanningen innen forlengelsestidas utløp».

Når stipendiatperioden er over

Dersom du ikke har avsluttet arbeidet med avhandlingen ved stipendperiodens utløp, vil SPS dersom det er mulig, tilby deg arbeidsplass ved senteret i inn til tre måneder.

Så lenge du er tilknyttet ph.d.-programmet vil du også være registrert i BAS. Dette betyr at:

  • du kan låne bøker
  • adgangskortet ditt vil fungere
  • du vil ha samme IT-tilgang
  • e-post-adressen din opprettholdes

Så snart du har disputert eller slutter på ph.d.-programmet av andre grunner, vil du bli sluttmeldt i databasen.

chatbot-portlet