Etiske retningslinjer for veiledning ved OsloMet (fastsatt av rektor 21.oktober 2014) legges til grunn for all veiledning ved OsloMet, også ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier.
Stipendiat og veileder
- En veileder har både en faglig og en sosial rolle i det nære samarbeidet med stipendiaten.
- Stipendiaten er hovedpersonen i veiledningsforholdet, og veiledningen tilpasses stipendiatens behov på forskjellige punkter i prosessen.
- Maktforholdet mellom veileder og stipendiat er asymmetrisk, og stipendiaten kan være sårbar.
Vurder
- Har stipendiaten den kompetansen som er nødvendig eller trengs det kurs ut over skoleringsprogrammet?
- Hva slags kompetanse har veileder? (Fag, metode, skriveprosess, forskningsdesign).
- Skal dere samforfatte artikler eller lignende?
Husk
- Diskuter i utgangspunktet forventninger og begrensninger. (Hva er ønskelig og mulig?)
- Diskuter underveis hvordan veiledningen fungerer. Initiativ til dette kan komme fra begge parter.
- Lag klare avtaler i starten og underveis i prosessen:
- Skal dere samforfatte artikler eller lignende?
- Skal dere lage en møteplan eller skal møtene skje etter behov?
- Hva skjer ved fravær av stipendiat eller veileder?
- Stipendiat og veileder har felles ansvar for at forskningsdesign og tidsplan alltid er oppdaterte.
- Veileder trenger et kontinuerlig overblikk over veiledningsprosessen:
- Hva gjør vi nå?
- Hva gjør vi videre?
- Veileder og stipendiat må spørre om oppklaring når det er noe de ikke forstår.
Forskningsmiljø
- Veiledning er ingen privat sak mellom veileder og stipendiat. Alle i et forskningsmiljø har ansvar for rekruttene og bør vite hva stipendiaten arbeider med.
- Stipendiaten må knyttes både til det lokale forskningsmiljøet (SPS, institutter, prosjekter, forskningsgrupper) og til det internasjonale forskningsfellesskapet (kurs, konferanser, nettverk)
- Veileder bør understreke betydningen av at stipendiaten kommer med i en skrive-/lesegruppe med andre stipendiater.
- Veileder bør sørge for at stipendiaten legger fram arbeider regelmessig i forskningsgruppen.
Vurder
- Finnes det en mulighet til å involvere stipendiaten i seniorforskeres/veileders prosjekter? (ideutveksling, "gjensidig veiledning")
- Hvem i miljøet kan være gode diskusjonspartnere i tillegg til veileder?
- Kan stipendiaten legge frem deler av arbeidet sitt på forskningsseminaret på SPS?
- Er det kurs ved andre institusjoner som stipendiaten bør følge?
- Hvordan knytter veileder stipendiaten til sitt internasjonale kontaktnett?
- Er det noen internasjonale seminarer eller konferanser stipendiaten bør være med på?
Husk
- Fagmiljøet må støtte veiledere så de blir så gode som mulig.
- Når det er mulig, bør en stipendiat ha flere veiledere, og alle impliserte bør møtes jevnlig.
- Det er alltid mulig å skifte veileder, noe fagmiljøet må legge til rette for.
Skriveprosess
- Stipendiaten bør oppmuntres til å begynne å skrive med en gang, med fokus på sentrale spørsmål.
- Planer for midtveisvurdering og sluttlesning skal drøftes av kandidat og veiledere i fellesskap. Dette inkluderer også å foreslå kandidater til disse oppgavene.
Vurder
- Trenger stipendiaten å arbeide mer generelt med skriving?
- Hva slags type tekst skal stipendiaten levere før veiledning?
- Skal stipendiaten
- se for seg antall sider, antall kapitler og lage en foreløpig innholdsmessig struktur?
- rapportere om fremdrift på e-post til veileder hver måned?
- bestille type veiledning, for eksempel om de vil ha tilbakemelding på ideinnhold, struktur, osv?
- gjøre klart minst ett kapittel etter første året?
- Skal veileder sende kommentarer på innlevert tekst på e-post før veiledning?
- Hva kan strykes, erstattes, klargjøres, utvikles, rettes opp i teksten?
Husk
- Det er viktig for alle parter å respektere tidsfrister.
- Tilbakemelding på tekst gis etter avtale, men alltid så fort som mulig.
- Hvis veileder er forsinket, eller ikke kan gi tilbakemelding med det samme, må det straks gis beskjed om når tilbakemelding kan påregnes.
- Begge parter må være godt forberedt til veiledning.
- Veileder skal gi konstruktiv, relevant og grundig tilbakemelding.
- Veileder må huske å peke på hva som er interessant og godt i stipendiatens tekst, så det ikke tapes ved omarbeiding.
- Veileder må ikke gjøre stipendiatens tekst til sin.
- Formålet med den kritiske gjennomgangen av stipendiatens tekst er å gjøre teksten bedre!
- Det kan hjelpe på idetørke og skriveblokkering å forklare en annen enn veileder hva man strever med.
Avhandlingen
- Veileder og stipendiat avklarer forventninger til avhandlingssjangeren innenfor faget tidlig i skriveprosessen.
- Underveis kreves det stadig refleksjon over avhandlingens struktur og forskjellige deler.
- Hvorvidt avhandlingen skal skrives som en monografi eller som en samling artikler, må avklares så tidlig som mulig.
- Veileder kan anbefale stipendiaten å jobbe der nysgjerrigheten og lysten er sterkest og gjerne arbeide med flere deler av avhandlingen samtidig.
Vurder
- Bør avhandlingen skrives som en monografi eller som en samling artikler?
- Diskutere forskningsdesign (Hva ønsker man å finne svar på? Hva er målet? Hvordan kommer man dit?).
- Hvordan tydeliggjøre problemstillinger og hypoteser og hvordan operasjonalisere dem i forhold til materialet?
- Begrepsavklaring og diskusjon av teori: Hvor nyttige er begreper og teori i forhold til materialet? Finnes det andre alternativer?
- Er materialet for stort? / Omfattende nok?
- Gir materialet nye innsikter, eller bekrefter det man visste i utgangspunktet?
- Har stipendiaten skrevet en tekst for den leseren han eller hun ønsker å kommunisere med?
- Når bør stipendiaten avslutt arbeidet og renonsere på det de ikke rakk?
Husk
- Stipendiaten må referere til alle som har hatt ideer som har vært fruktbare for prosjektet.
- Avhandlingen skal svare på de spørsmål som stilles.
- Avhandlingen skal ha sammenheng på alle nivå (fra setning til setning, fra avsnitt til avsnitt, kapittel til kapittel, fra artikkel til artikkel).
- Presisjon og nøyaktighet når det gjelder henvisninger, referanser og lignende, er svært viktig for at et forskningsarbeid skal bli tatt alvorlig.
- Avhandlingen skal gi nye innsikter, ikke bare bekrefte det man visste i utgangspunktet.