Lokale lønnsforhandlinger
Lokale lønnsforhandlinger 2025
30. april ble staten enig med YS, Unio og Akademikerne i mellomoppgjøret for 2025. LO Stat og staten ble ikke enige og dette oppgjøret har gått til mekling. Mer informasjon om årets oppgjør finner du på regjeringen.no.
Forhandling lokalt for alle avtaleområdene planlegges gjennomført i løpet av oktober 2025.
Generell informasjon om lønnsforhandlinger ved OsloMet
Tariffavtalene
Vi har fire tariffavtaler ved OsloMet, for Akademikerne, Unio, LO Stat og YS stat. De uorganiserte følger største avtaleområdet som ved OsloMet, tradisjonelt Akademikerne og Unio-avtalene.
Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger
- 2.5.1-forhandlinger - årlige forhandlinger
- 2.5.3-forhandlinger - forhandlinger på særskilt grunnlag
Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalene i staten (regjeringen.no) man finner dem i.
Ved OsloMet føres det tradisjonelt adskilte 2.5.1-forhandlinger på de forskjellige avtaleområdene. 2.5.3-forhandlinger gjennomføres felles for avtaleområder.
Se også OsloMets omforente lønnspolitikk med vedlegg, som gir retningslinjer for det lønnspolitiske arbeidet ved OsloMet.
-
Om 2.5.1-forhandlinger
Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i to etapper:
Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streik eller lockout.
Annethvert år gjennomføres det «hovedoppgjør» hvor partene både forhandler på hovedtariffavtalenes ordlyd og om fordeling av fremforhandlede midler. Annethvert år er det «mellomoppgjør» som i all hovedsak størrelsen på oppgjøret og fordelingen av midlene sentralt og lokalt. Det lokale lønnsoppgjøret foregår vanligvis på høsten. De sentrale partene fordeler (forhandler) lokalt det som ikke er fordelt sentralt allerede. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten skyte inn midler.
Statistikk
Statistikken fra 2024
Der det er under 4 oppføringer pr. stillingskode vil statistikken sladdes av personvernhensyn. De tillitsvalgte har tilgang til mer detaljert statistikk.
Resultat av forhandlinger
Resultat fra 2.5.1-forhandlinger publiseres når forhandlingene er avsluttet og protokollene er underskrevet av partene.
Taushetsplikt
Det er taushetsplikt om alt som fremkommer underveis i lønnsforhandlingene. Derfor har hverken ledere eller tillitsvalgte anledning til å referere hva som har vært diskutert under forhandlingene. Det er kun sluttprotokollen som er offentlig.
Om krav til de lokale 2.5.1-forhandlingene
De lokale partene vil i formøter bli enige om datoer og frister mv. Det ble i 2024 gjennomført et felles formøte for de to avtaleområdene og et andre formøte separat for hvert av avtaleområdene:
Kriterier
Det er ingen begrensninger i hva slags argumenter som kan fremføres til fordel for den enkelte ansatte i 2.5.1-forhandlingene. Partene ved OsloMet har imidlertid blitt enige om hvilke argumenter vi anser som mest relevante i vedlegg 2 til vår omforente lønnspolitikk - Vurderingskriterier ved lokale forhandlinger.
Fagforeningenes føringer
Fagforeningene vil sette opp en del egne føringer (prioriteringer) for kravene fra sin side. Informasjon om disse vil du få fra din egen fagforening.
Arbeidsgivers føringer
Arbeidsgivers føringer er de føringene arbeidsgiver prioriterer i oppgjøret. Disse kommer i tillegg til de omforente føringene i lokal lønnspolitikks vedlegg 2.
Hvem kan fremme krav?
- Ingen kan sende inn kravene sine direkte til forhandlingene. Bare partene etter hovedtariffavtalene kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den andre.
- Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme kravet for deg.
- Alternativt kan du foreslå det for din egen leder, som så kan velge å fremme kravet gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen.
- Er du uorganisert det er bare leder som kan fremme krav for deg.
Krav og skjema
Til de lokale lønnsforhandlingene etter HTA pkt. 2.5.1 kan det fremmes individuelle krav, generelle krav for alle ansatte eller for særskilte grupper ansatte (gruppekrav). Alt dette er forhandlingsgjenstand mellom arbeidsgiver og de lokale fagforeningene.
Alle krav - både den enkelte ansattes egne krav og ledernes krav på sine ansatte - skal føres inn i OsloMet sine standardiserte skjema for lønnskrav, og sendes inn til gjeldende frister.
- 2.5.1 - Kravskjema for ansatte - nytt skjema er under utvikling
- 2.5.1 - Kravskjema for arbeidsgiver - nytt skjema er under utvikling
Frister
Frister for 2.5.1-forhandlingene offentliggjøres i forkant av forhandlingene, forventningsvis i løpet av juni. Et godt tips er uansett å starte tidlig med arbeidet med å utarbeide krav.
Det er fagforeningene som fremmer krav for de ansatte. Ansatte som skal fremme lønnskrav til forhandlingene må derfor sende sitt krav til sin fagforening. Den enkelte fagforening vil selv informere egne medlemmer om hvilke frister som gjelder for innlevering av krav.
Ledere må fremme krav på de av sine ansatte de ønsker skal prioriteres i oppgjøret. Alle ledere vil motta informasjon fra Avd. HR om frister og om hvordan prosessen for dette skal være.
Uorganiserte ansatte må sende sitt lønnskrav til sin leder, som må vurdere om hen vil prioritere og fremme dette kravet.
-
Om 2.5.3-forhandlinger - forhandlinger på særskilt grunnlag
Det gjennomføres normalt to til tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober/desember, med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september/november.
Krav som fremmes etter HTA pkt. 2.5.3 må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:
- Innholdet i stillingen er vesentlig endret.
Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse. - Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.
Dette er noe lang mer enn at man har stått på litt ekstra i en periode, eller at man har tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe som er langt ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn.
Utdannings- og forskerpersonale som etter avtale jobber ut over det som følger av arbeidsplanen kan - dersom de ikke ønsker å føre arbeidstid og få overtidsbetalt - få godgjøring for ekstraarbeidet med alminnelig timelønn etter denne bestemmelsen. - Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider.
Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller leder har konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan det fremmes krav om lønnsopprykk. Det er arbeidsgiver som normalt fremmer krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene kan fremme slike krav.
Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.
Skjema for lønnskrav etter HTA punkt 2.5.3 (felles skjema for begge avtaler)
Lønnskrav skal alltid fremmes i disse standardiserte skjemaene:
- Innholdet i stillingen er vesentlig endret.