Utfyllende retningslinjer for ph.d.-programmet Utdanningsvitenskap for lærerutdanning - Ansatt

1. Innledende bestemmelser, jamfør forskriftens kapittel 1.

Virkeområde, jf. § 1-1.

De utfyllende retningslinjene gjelder for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Ansvaret for ph.d.-utdanningen, jf. § 1-3.

Ved LUI ligger det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen hos dekanen. Dekanen har delegert ansvar for ph.d.-utdanningen til både Doktorgradsutvalget (DGU-LUI, oslomet.no) og Utdanningsutvalget på LUI (oslomet.no).

Vilkår for opptak, jf. § 2-1.

For å få opptak til ph.d.-programmet på LUI må søker ha fullført mastergrad og kunne dokumentere finansiering av prosjektet.

Krav om mastergrad

1. For å bli tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning må søkeren normalt ha fullført femårig masterutdanning (treårig + toårig) eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier eller annen utdanning på tilsvarende nivå innen relevant fagområde.

2. Det stilles normalt krav om at søkere til programmet har karakter B eller bedre på masteroppgaven.

3. Søkere som har karakter C på masteroppgaven kan, dersom følgende tilleggskrav er innfridd, få opptak:

Søkeren har et snitt på karakter B eller bedre på øvrige emner i masterprogrammet. For femårige, integrerte masterstudier gjelder kravet om snittkarakter B eller bedre for de to siste årene i studieprogrammet (syklus 2).
Søkeren må i tillegg møte minst ett av to av følgende kriterier:
- Søker må kunne dokumentere vitenskapelig publisering
- Søker må kunne dokumentere FoU-relatert arbeidserfaring

4. Karakterkravet gjelder ikke for søknader om opptak til enkeltemner.

5. Søkere med en mastergrad av mindre omfang enn 120 studiepoeng kan etter individuell vurdering tas opp til programmet. Den aktuelle mastergraden må formelt kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammer i det landet hvor mastergraden er avlagt. Det er et krav at søkeren har skrevet en masteroppgave som del av mastergraden og har fått karakteren B eller bedre på denne. Kravet til karakter B eller bedre på masteroppgaven kan ikke fravikes for denne kategorien søkere. Prosjektskissens kvalitet, relevans og originalitet tillegges stor vekt.

Krav om finansiering

Søker må kunne dokumentere finansiering, enten ved tilbud om ansettelse i en stipendiatstilling på fakultet LUI eller andre fakulteter på OsloMet. Søkere med finansiering fra andre arbeidsgivere enn OsloMet kan også søke opptak til ph.d.-programmet.

Se ellers programplan for ph.d.-studiet på LUI (student.oslomet.no) for mer informasjon om vilkår for opptak.

2. Opptak, ph.d.-avtalen mv., jamfør forskriftens kapittel 2

Søknad, jf. § 2-2.

Ansettelse som stipendiat og opptak til ph.d.-programmet er to adskilte søknadsprosesser. Alle som får tilbud om stipendiatstilling på Fakultet LUI, får dette under forutsetning av at de først får opptak på fakultetets doktorgradsprogram. Det må søkes om opptak til programmet innen tre (3) måneder etter mottatt tilbud om stipendiatstilling.

Det er doktorgradsutvalget (DGU-LUI) ved fakultetet som behandler søknader om opptak til ph.d.-programmet utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Utvalget har møte ca. en gang i måneden. Søknad om opptak sendes til sekretær for DGU-LUI.

Det er utarbeidet en egen mal for prosjektskisse ved LUI (oslomet.no) som søker bør benytte, samt eget søknadsskjema med kriterier som gjelder spesielt for vårt ph.d.-program.

Vedtak om opptak, jf. § 2-4.

Vedtak om opptak fattes av Doktorgradsutvalget (DGU-LUI) ved fakultetet. I opptaksvedtaket skal hovedveileder, og eventuelt medveileder, oppnevnes. En av veilederne må ha fast tilknytning til OsloMet. Se også § 3-1. Veiledere.

I opptaksvedtaket skal også dato for oppstart spesifiseres. Det skal være samme dato for oppstart på programmet og oppstart i stipendiatstillingen. Det er normalt oppstart kun to ganger i året på ph.d.-programmet på LUI; begynnelsen av høstsemesteret og begynnelsen av vårsemesteret.

Dersom kandidaten også har søkt om godkjenning av ph.d.-kurs tatt før opptak, skal det fremkomme av opptaksbrevet hvorvidt en slik søknad er innvilget. Det godkjennes maksimalt ti (10) studiepoeng avlagt før opptak, jf. forskriften § 4-2. pkt. 1.

3. Veiledere, veiledning og rapportering, jamfør forskriftens kapittel 3.

Veiledere, jf. 3-1.

Totalt avsatt tid til veiledning for den enkelte kandidat er berammet til 210 timer fordelt mellom hoved- og medveileder(e). Normalt er denne fordelingen 140 timer til hovedveileder og 70 timer til medveileder, fordelt jevnt utover stipendiatperioden.

Dersom samarbeidet mellom ph.d.-kandidat og veileder ikke oppleves tilfredsstillende, skal dette tas opp så raskt som mulig med programleder, som skal bistå med å finne løsninger som kan bedre samarbeidet. Dersom iverksatte tiltak ikke fungerer, og en av partene ønsker å avvikle veiledningsforholdet, kan nye veiledere for ph.d.-kandidaten oppnevnes av DGU-LUI.

Veiledningens innhold. Veileders oppgaver, jf. § 3-2

Veilederne skal introdusere ph.d.-kandidaten for relevante fagmiljø og legge til rette for aktiv deltakelse i forskningsgruppe og forskningsmiljø. Veilederne skal introdusere ph.d.-kandidaten for både nasjonale og internasjonale forskningsmiljø.

Veilederne skal i tillegg påse at kandidaten har fulgt sine forpliktelser i henhold til lovverk for helseforskning og personopplysning, og at forskningsetikk følges til enhver tid.

Se ellers programplan for ph.d.-studiet på LUI (student.oslomet.no) for mer informasjon om veileders rolle og forpliktelser.

Rapportering, jf. § 3-3.

Alle kandidater ved ph.d.-programmet på fakultetet skal gjennomføre en oppfølgingssamtale (førsteårssamtale) i løpet av det første studieåret. Her skal kandidaten, hovedveileder og eventuelt medveileder(e), programleder, ph.d.-koordinator og kandidatens studieleder delta.

Målet med samtalen er å ha en dialog om hvordan det går med kandidaten og om status med prosjektet, inkludert om prosjektet har endret seg. Videre er målet med samtalen å få informasjon om forhold som kandidat og veileder(e) mener ph.d.-programmet bør vite om. Kandidatens og veileder(e)s fremdriftsrapportering danner grunnlaget for samtalen.

4. Opplæringsdelen, jamfør forskriftens kapittel 4.

Innhold og omfang, jf. § 4-2.

Opplæringsdelen ved LUI består av følgende emner: i) Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning (10 studiepoeng), ii) Vitenskapsteori, metode og etikk (10 studiepoeng) og iii) Valgfrie fordypningsemner (10 studiepoeng)

Emnet «Kunnskapsteori for lærerutdanningsrelatert forskning» er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

Ph.d.-programmet tilbyr emner innen «Vitenskapsteori, metode og etikk». Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «Vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universiteter og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal kandidaten tilegne seg kunnskap som er relevant for avhandlingsarbeidet. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng som vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universiteter og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan oppnås etter følgende regler:

Studie- eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre (3) studiepoeng, men kun ett (1) studiepoeng per paper.
Etter søknad kan poenggivende generisk kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Dersom ph.d.-kandidater tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen til kandidaten. Se ellers programplan for ph.d.-studiet på LUI (student.oslomet.no) for mer informasjon om opplæringsdelen.

Oppstartsseminar, midtveisevaluering og sluttlesing

I tillegg til den ovenfornevnte opplæringsdelen skal kandidater ved ph.d.-programmet på LUI gjennom flere milepeler som ikke er spesifisert i forskriften:

Oppstartsseminar for nye kandidater på programmet arrangeres i september og februar. Seminaret er obligatorisk for nye kandidater. Veiledere og studieledere med personalansvar for ph.d.-kandidater på LUI inviteres. På oppstartsseminaret får kandidatene bla. informasjon om programmet, kulltilhørighet, og veiledernes og studieledernes rolle.
Midtveiseevaluering av arbeidet med avhandlingen er obligatorisk og arrangeres om lag halvveis i kandidatens finansieringsperiode. Midtveisevalueringen innebærer en faglig vurdering, der hensikten er at ph.d.-kandidaten skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt. Midtveisevalueringen er også en anledning for kandidaten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern leser (opponent) som inngår i et panel sammen med veiledere og fagansvarlig for studiet. Se ellers veiledende retningslinjer for midtveisevaluering på LUI.
Sluttlesing skal gjennomføres senest tre måneder før stipendiatperiodens sluttdato. Formålet med sluttlesingen er å gi kandidaten tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen, og således bidra til en kvalitetssikring av avhandlingen før innlevering. Sluttlesingen gjennomføres av en ekstern leser. Se ellers veiledende retningslinjer for sluttlesing på LUI.

5. Ph.d.-avhandlingen, jamfør forskriftens kapittel 5.

Generelle krav til avhandlingen, jf. § 5-1

Avhandlingen kan bestå av ett sammenhengende større arbeid (monografi) eller av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling).

De fleste av fakultetets avhandlinger er skrevet på norsk eller engelsk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å skrive avhandlingen på et annet språk enn norsk, svensk, dansk eller engelsk, må det søkes om tillatelse til det ved opptak på ph.d.-programmet. Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling. I en artikkelbasert avhandling er det mulig å skrive noen deler (f.eks. en artikkel eller kappen) på engelsk og andre deler på norsk.

Avhandlingen skal skrives i det til enhver tid gjeldende standardformat som brukes ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Dette for å sikre enhetlig design og format når avhandlingen skal trykkes. For informasjon om avhandlingens format, se forskriften § 6-1. Innlevering av avhandlingen.

Artikkelbasert avhandling, jf. §5-1

En artikkelbasert avhandling skal bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen, være innsendt og være under vurdering i et fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering før avhandlingen innleveres.

Alle delarbeidene (artiklene) som inngår i avhandlingen, kan være skrevet sammen med medforfattere. Det er en forutsetning at kandidaten er hovedforfatter, og at kandidaten har et omfattende faglig ansvar for et flertall av de artiklene som inngår i avhandlingen. Kandidaten skal være førsteforfatter på minst to av artiklene. Skjemaet for medforfatterskap skal fylles ut for hver enkelt publikasjon.

En artikkelbasert avhandling skal inneholde en kappe som skal være en vitenskapelig tekst på høyt akademisk nivå. Kappen skal gi et helhetlig perspektiv på artiklenes indre sammenheng, samt sammenfatte og sammenstille de problemstillingene, resultatene og konklusjonene som legges frem i artiklene. Kappens omfang utgjør normalt 50–90 sider og bør normalt inneholde følgende komponenter:

Et norsk og et engelsk sammendrag på om lag to sider totalt, etterfulgt av innholdsfortegnelsen.
En innledning som presenterer formålet med studien, samt avhandlingens problemstilling/forskningsspørsmål.
Et «literature review» hvor kandidaten dokumenterer kjennskap til kunnskapsfronten på fagfeltet.
Et teoretisk rammeverk som beskriver den overordnede teoretiske tilnærmingen.
En beskrivelse av metode og en diskusjon av kvaliteten på dataene og dataanalyseprosessen. Metodedrøftelsen bør også løfte frem og diskutere etiske forhold ved arbeidet.
En resultatdel som redegjør systematisk for hovedfunn i avhandlingen.
En diskusjonsdel og konklusjon som eksplisitt besvarer og drøfter studiens overordnede mål (forskningsspørsmål/hypotese).
En litteraturliste i henhold til standardene som brukes i fagmiljøet (APA).
Vedlegg som inneholder alle artiklene i fulltekst, samt intervjuguider, observasjonsguider, spørreskjemaer, forskningsetiske godkjennelser, m.m.

For en detaljert beskrivelse av komponentene som bør inngå, se LUIs retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger.

Monografi, jf. §5-1.

En avhandling skrevet som monografi bør normalt være på 200-250 sider. Vanligvis bør monografien inneholde disse komponentene:

Et norsk og et engelsk sammendrag på om lag to sider totalt, etterfulgt av innholdsfortegnelsen.
En innledning som presenterer formålet med studien, samt avhandlingens problemstilling/forskningsspørsmål.
Et «literature review» hvor kandidaten dokumenterer kjennskap til kunnskapsfronten på fagfeltet.
Et teoretisk rammeverk som beskriver den overordnede teoretiske tilnærmingen.
En beskrivelse av metode og en diskusjon av kvaliteten på dataene og dataanalyseprosessen. Metodedrøftelsen bør også løfte frem og diskutere etiske forhold ved arbeidet.
En resultatdel som redegjør systematisk for hovedfunn i avhandlingen.
En diskusjonsdel og konklusjon som eksplisitt besvarer og drøfter studiens overordnede mål (forskningsspørsmål/hypotese).
En litteraturliste i henhold til standardene som brukes i fagmiljøet (APA).
Vedlegg som intervjuguider, observasjonsguider, spørreskjemaer, forskningsetiske godkjennelser, m.m.

For en detaljert beskrivelse av komponentene som bør inngå, se LUIs retningslinjer for monografi.

6. Bedømmelse av avhandlingen, jamfør forskriftens kapittel 6

Søknad med anmodning om å få avhandlingen vurdert for ph.d.- graden i utdanningsvitenskap for lærerutdanning, jf. §6-1.

Når avhandlingen er klar for innlevering, og kursprogrammet er gjennomført og godkjent, sendes en søknad med anmodning om å få avhandlingen vurdert for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Søknaden stiles til doktorgradsutvalget ved fakultetet og leveres til administrativt ansvarlig for ph.d.-programmet.

Søknaden skal inneholde informasjon om:

hvor og når arbeidet er utført
hvem som har vært hovedveileder og ev. medveileder(e)
om arbeidet leveres inn for første eller andre gang, og at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn ved annen institusjon
artiklenes status ved artikkelbaserte avhandlinger: hvor og når de er publisert, akseptert for publisering, innsendt, e.l.

Vedlegg til søknaden:

Dersom opplæringsdelen er blitt godkjent i doktorgradsutvalget, skal en kopi av godkjenningen legges ved. Alternativt skal en utskrift fra StudentWeb bekrefte fullførte og godkjente ph.d.-kurs.
Dersom det er en eller flere medforfatter(e) på en eller flere av artiklene i artikkelbaserte avhandlinger, skal det legges ved et utfylt skjema for hvert medforfatterskap.
Det skal også legges ved en utfylt erklæring om innhenting av alle nødvendige konsesjoner, med mer, og eventuelt kopi av alle nødvendige godkjenninger.

Innlevering av avhandlingen, jf. § 6-1.

Samtidig med at søknaden sendes om å få avhandlingen bedømt, skal avhandlingen sendes som vedlegg på e-post til administrativt ansvarlig for ph.d.-programmet ved fakultetet. Det skal også følge med en fil med sammendrag av avhandlingen både på norsk og engelsk. Det vitenskapelige sammendraget bør ikke overstige 800 ord. Sammendraget blir også brukt når fakultetet lager en pressemelding i forbindelse med disputas.

Det er vanlig å inkludere et forord. Dette kan skrives mens avhandlingen er inne til vurdering. Forordet vil bli lagt inn i det endelige opptrykket etter godkjenning.

Administrativt ansvarlig for ph.d.-programmet oversender filen for redigering og trykking til ansvarlig for skriftserier ved Avdeling for forskning og bibliotek. Det er viktig at kandidaten er tilgjengelig og godkjenner redigeringen før avhandlingen blir sendt til trykking. Første opptrykk som oversendes bedømmelseskomiteen, er på fem (5) eksemplarer hvor kandidaten får ett.

OsloMet har egen mal og layout for opptrykk av avhandlingen som tar hensyn til at den skal nedskaleres.

1. All tekst skal skrives i Times New Roman 12 pkt.; overskrift 14 pkt., ev. 16 pkt.
2. Linjeavstand 1,5
3. Marg 2,5 cm
4. Sidenummereringen begynner ved innholdsfortegnelsen. (Forord og sammendrag skal ikke sidenummereres og de skal heller ikke inn i innholdsfortegnelsen.)
5. Det er den publiserte (innsendte/antatte) utgaven av artiklene som skal legges inn i artikkelbaserte avhandlinger.

Behandling av søknaden, jf. § 6-2

Prosessen etter at en søknad om fremstilling til ph.d.-graden er levert inn, er som følger:

Fakultetet kontrollerer at kandidaten oppfyller vilkårene for å få bedømt avhandlingen.
Dersom kandidaten oppfyller vilkårene, sender fakultetet saken videre til doktorgradsutvalget med anbefaling om at kandidaten fremstilles for ph.d.-graden.
Med bakgrunn i § 6-3 i Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet vil det samtidig bli foreslått medlemmer til bedømmelseskomiteen.

Oppnevning av bedømmelseskomité, jf. §6-3.

Prosessen for oppnevning av bedømmelseskomité foregår på følgende måte:

Kandidatens veiledere har forslagsrett, og skal foreslå minst fire navn på eksterne medlemmer (opponenter) og to navn på interne medlemmer (til vervet som administrator av komitéen). Kjønnsbalanse skal etterstrebes, og begge kjønn skal være representert, jf.§ 6-3, pkt. 2. Forslaget til komitémedlemmer skal begrunnes og vise hvordan komitéen samlet sett dekker avhandlingens fagfelt.
Fakultetet har endelig beslutningsmyndighet og avgjør hvem av de foreslåtte kandidatene som skal forespørres.
Kandidaten blir informert om fakultetets forslag til bedømmelseskomité og har mulighet til å komme med merknader til denne.
Det er doktorgradsutvalget på LUI som formelt godkjenner og oppnevner bedømmelseskomitéen.

OsloMet har utarbeidet retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved OsloMet, med bla. en detaljert veiledning for bedømmelseskomiteens arbeid.

Endelig opptrykk av avhandlingen, jf. §6-10.

Før en endelig utgave av avhandlingen trykkes, kan kandidaten foreta mindre rettelser av formell art, som layout, retting av trykkfeil og strykninger, men ikke endringer av substansiell art. Kandidaten må da levere en egen oversikt (errataliste) over alle disse rettelsene. Denne oversikten skal legges ved den endelige utgaven av avhandlingen. Det er viktig at kandidaten er tilgjengelig og godkjenner den endelige utgaven av avhandlingen før den trykkes.

Fakultetet dekker trykking av 50 eksemplarer av avhandlingen. Av disse går

5 til kandidaten
1 til universitetsbiblioteket ved OsloMet
1 til Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier
1 til disputasleder
1 til hvert komitémedlem
1 til hver veileder

Resten vil bli lagt ut ved disputasen. I tillegg sendes en digital versjon til Nasjonalbiblioteket.

Kandidater har mulighet til å betale for opptrykk av flere eksemplarer dersom de ønsker det.

7. Doktorgradsprøve, jamfør forskriftens kapittel 7

Prøveforelesning, jf. § 7-1.

Prøveforelesning og disputas avholdes normalt på samme dag. Normalt vil dekan eller prodekan ved fakultetet lede prøveforelesning og disputas.

Bedømmelseskomiteen bestemmer tema for oppgitt emne for prøveforelesningen. Kandidaten får oppgitt temaet ti (10) virkedager før prøveforelesningen skal holdes. Fakultetet sørger for at oppgitt tema for prøveforelesning formidles til kandidaten. Prøveforelesningen skal ikke være en presentasjon av avhandlingsarbeidet, men snarere et relevant tema for avhandlingens problemstilling som kandidaten ikke har behandlet i sin avhandling.

Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter. Formålet med prøveforelesningen er at kandidaten skal dokumentere evne til å svare tilfredsstillende på oppgitt tema, evne til kritisk tenkning og analyse, samt evne til å muntlig formidle forskningsbasert kunnskap.
I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges faglig innhold, jf. kulepunktet ovenfor.
Komiteens vurdering av prøveforelesningen kunngjøres før disputasen.
Prøveforelesning og disputas gjennomføres normalt på avhandlingsspråket. Når en artikkelavhandling inneholder publikasjoner på mer enn ett språk, gjennomføres prøveforelesning og disputas på ett av språkene etter avtale med fakultetet.

Gjennomføring av disputas, jf. § 7-3.

Det legges opp til at disputasen totalt, inklusive en pause på cirka femten (15) minutter mellom de to opponentene, tar tre (3) timer. Førsteopponenten får halvannen (1,5) timer til disposisjon og andreopponenten får én (1) time til disposisjon.

Kandidaten presenterer innledningsvis sin avhandling. I presentasjonen skal kandidaten redegjøre for hensikten med, og resultatene av, avhandlingen. Kandidaten bør også redegjøre for prosessen, inkludert drøfte valg som er gjort underveis, samt sette avhandlingen inn i en større faglig sammenheng. Kandidaten har tretti (30) minutter til disposisjon.

Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponentene og kandidaten vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det vil bli lagt spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som kandidaten har trukket i sitt arbeid. De problemstillingene som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i bedømmelseskomiteens innstilling.

Disputasleder vil gi øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Kommentarer ex auditorio skjer, dersom relevant, etter at andreopponenten er ferdig med sin opposisjon. En av opponentene avslutter så opposisjonen, før disputasleder avslutter disputasen.

Mottakelse

Det holdes mottakelse for doktorander som har disputert på LUIs eget program, i etterkant av disputas. Mottakelsen er en kort begivenhet på cirka én (1) time («offisiell» tid) og avsluttes formelt innenfor dette tidsrommet.

Instituttet er arrangør og instituttlederen sender ut invitasjonene til kolleger, andre ansatte og andre ønskede gjester. Disputasleder skal inviteres fast. Fakultetet finansierer mottagelsen og FoU-administrasjonen bidrar med praktisk støtte til gjennomføring.

Doktormiddag

Velger kandidaten å ha en doktorgradsmiddag, er det vanlig at disputasleder, komitéens medlemmer, veiledere, en representant for instituttledelsen og faglig ansvarlig for ph.d.-programmet inviteres. Kandidaten har rett på fradrag for utgifter i forbindelse med doktorgradsmiddag, sjekk skatteetaten for detaljer.