Rektor holdt appell
22. oktober demonstrerte fagforeninger og Norsk studentorganisasjon foran Stortinget mot regjeringens kutt til forskning og høyere utdanning. Les appellen til OsloMets rektor Christen Krogh.
Over 200 demonstranter fra blant annet Forskerforbundet, Akademikerne, Utdanningsforbundet, Norsk tjenestemannslag og Norsk studentorganisasjon samlet seg foran Stortinget 22. oktober og krevde stans i kuttene til kunnskapssektoren (khrono.no).
På lik linje med flere institusjoner i sektoren, får OsloMet et betydelig kutt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
Rektor Christen Krogh holdt appell for de fremmøtte, og stilte spørsmål om det virkelig er klokt å kutte til de som skal utdanne arbeidskraften, og som skal ta frem kunnskap til å løse framtidas utfordringer.
Også de andre appellantene, som blant annet Forskerforbundets leder, Guro Lind, nestleder i NSO, Elida Slettum, og leder av utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, Hege Bae Nyholt fra Rødt, uttrykte alvorlig bekymring over regjeringens kutt til kunnskapssektoren.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede, og lyttet til de tydelige budskapene fra talerstolen.
Les appellen til rektor Christen Krogh:
Samfunnet vi lever i står overfor noen svært store utfordringer. Demokratiske verdier og tillit til kunnskap er under press i store deler av verden. Velferdsstaten har ulike problemer i form av demografiske endringer, økonomisk usikkerhet og økende sosial ulikhet. Den teknologiske utviklingen åpner for nye muligheter, men fører også med seg nye vanskeligheter og noen ganger trusler. For ikke å snakke om vår tids største utfordring; klimakrisen. Den globale oppvarmingen gjør at natur- og ressursgrunnlaget er truet både i Norge og alle andre land.
Disse utfordringene må løses med kunnskap. Og de kan bare løses hvis de som jobber i samfunnets viktigste yrker har rett kompetanse.
Vi går tom for folk før vi går tom for penger» er et slagord som iblant brukes av sentrale politikere. Ja visst synker barnekullene. Men samfunnets behov for kunnskap øker, drevet av nettopp endringer i befolkningssammensetningen, store miljø og klimautfordringer og rask teknologisk utvikling.
Hvorfor kutter vi da i investeringene i kunnskap?
Tidligere sentralbanksjef i EU, Mario Draghi, leverte nettopp en allerede svært omtalt rapport om Europas framtidige konkurransedyktighet. I rapporten peker han på at kompetansemangelen i Europa fram mot 2035 vil være tydeligst innen høyere utdanning. Og hvis Europa skal kunne opprettholde sin konkurransekraft, MÅ det investeres vesentlig mer i forskning og innovasjon.
Situasjonen er den samme i Norge.
- Det krever vesentlig forskningsbasert kunnskap og innovasjon for å sikre et grønt skifte.
- Det kreves at vesentlig flere fullfører utdanning, særlig på høyskole og universitetsnivå
- Det krever vesentlig forskning og innovasjon som grunnlag for økt kompetanse og nok arbeidskraft på kritiske samfunnsområder.
- Det mangler i dag nesten 4000 sykepleiere i helsesektoren.
- Vi burde hatt mer enn 17 000 flere utdannede lærere i skoleverket.
- Næringslivet mangler teknologikompetanse.
Vi ønsker at flere i samfunnet utdanner seg til viktige profesjoner.
Vi ønsker flere som er kompetente arbeidstakere i arbeidslivet.
Vi trenger mer kunnskap for å håndtere de store utfordringene vi står overfor.
Samtidig blir de generelle budsjettene til universiteter og høyskoler trangere. Universitetet OsloMet får 50 millioner kroner mindre å rutte med til neste år. Og slik er det for de for mange universiteter og høyskoler.
Er dette virkelig et bevisst politisk valg?
- Er det smart å kutte til de som skal utdanne arbeidskraften
- Er det klokt skjære ned på finansieringen til de som løser framtidas utfordringer gjennom forskning og innovasjon?
- Er virkelig riktig å innrette oss slik at vi vil mangle kritisk kompetanse i en tid der vi trenger den mest.
Stans kuttene i kunnskapssektoren!
