Månedens ansattportrett
Mette Tollefsrud er prosjektleder for OsloMets satsning på Holmlia. Tidligere i høst var medarbeidere og studenter i gang i bydelshuset på Holmlia senter.
Satsningen på Holmlia skal styrke forskning på velferdssamfunnet og utdanningsprogrammenes kvalitet og relevans.
Mette har jobbet ved OsloMet siden 1996. Den gangen kom hun rett fra hovedfag i forming, og underviste på barnehagelærer-utdanningen. Etter hvert fikk hun lederoppgaver som prosjektleder og instituttleder. De siste årene har hun ledet forskningsgruppen Storbybarn og fra i høst OsloMet sin satsning inn mot Bydel Søndre Nordstrand.
Mette bor på St. Hanshaugen og er glad i å være sammen med venner og familie. Hjemme er hun i ferd med å bygge et verksted og gjøre mer av det hun ikke har brukt tid på de siste 20 årene. Planen er å ta i bruk både staffeli og høvelbenk. Som reserve-mormor til en gutt på 10 år er det fint å kunne ta opp igjen formingsarbeid, og i år blir det kanskje noen hjemmelagde julegaver.
Hei, hvordan kom du deg til jobb i dag?
- Jeg gikk til toget på Nationaltheatret og tok det til Holmlia. Ellers går jeg til jobb, hvis jeg skal til Pilestredet.
Hva skjer på jobben denne måneden?
- Ukene mine nå handler om å møte folk og forsøke å legge til rette for prosesser og møteplasser. Mange av dem jeg møter kjenner jeg, og mange kjenner jeg ikke. Jeg møter studenter og ansatte fra både OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand. Neste uke tar vi i imot 35 elever fra Bjørnholt skole. De skal møte «Hvor er mine brødre?», som er et samarbeidsprosjekt mellom Storbybarn ved OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand om rekruttering av menn med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning.
Den første tiden etter innflyttingsfesten 19. oktober jobbet jeg sammen med kollegaer som kunne hjelpe til med gjenbruksmøbler og infrastruktur. Nå er det mer ledergrupper og studenter av alle slag. Jeg er glad for at teamet jeg jobber sammen med blir kontaktet av mange som synes arbeidet vi skal gjøre på Holmlia er spennende og meningsfullt. Det handler om hva vi skal få til sammen som ett OsloMet i samarbeid med bydelen.
Har du lært deg noe nytt i det siste?
- Jeg lærer noe nytt hele tiden. Ulike fagmiljøer representerer ulik kunnskap og kompetanse og vi har mye å lære av hverandre. Jeg tror vi blir bedre sammen. Jeg har lært mye av studentene, hva de er i stand til, hva de kan mestre, og hvordan ulike bakgrunner og erfaringer er en ressurs inn i arbeidet. - Alt det som ikke alltid står på CV-en, men som kan være svært så relevant for deres læring.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:
- Hva skulle det være? Jeg skulle ønske vi hadde færre digitale plattformer å forholde oss til. Vi er heldige som har all teknologien, samtidig stjeler det en del tid. Vi må følge med på mange plattformer. Det er en problemstilling at en lærer må forholde seg til 13-14 ulike plattformer. Kanskje sier jeg det fordi jeg har passert seksti. Like fullt mener jeg det er et problem med alle systemene vi skal forholde oss, og som ikke snakker sammen.
Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?
- Jeg har kanskje ikke blitt så overrasket, mer imponert og begeistret over folka jeg møter som bringer inn noe nytt, som ingen av oss hadde tenkt på før. Dette er både kollegaer på OsloMet, studenter og folk i bydelen.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- Jeg mener vi må slutte å reise så mye med fly, og tydelig kommunisere at vi må begrense bruken. Vi utdanner morgendagens ledere og profesjonsutøvere og må også snakke om solidaritet knyttet til deler av verden som ikke har vår rikdom. Som et universitet mener jeg vi må være tydelige på vår posisjon og vårt ansvar.
Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
- Det er veldig mange jeg blir motivert og begeistret av. Hele tiden egentlig. Jeg er veldig heldig som får møte så mange forskjellige folk med historier, erfaring og kompetanse jeg ellers ikke hadde fått tilgang til.
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Jeg har lyst til å snu litt på spørsmålet. Jeg blir glad når andre er interessert i det jeg holder på med. Som en holdning for oss som jobber med mennesker tror jeg det er kjempeviktig å vise at du er interessert i andre folk. Men små ting i hverdagen som å ta med en kaffekopp til en kollega kan også skape glede. Dessuten syns jeg vi burde spise mer kake og markere og feire alt vi får til. Smått og stort.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- Jeg leser mest rapporter og kunnskapsoppsummeringer. Vet ikke om det er det beste jeg har lest, men når jeg har muligheten vil jeg slå et slag for rapportene vi har levert fra oss i Faglig råd for lærerutdanningen 2025. I rådet som er nedsatt av regjeringen har jeg representert barnehagelærerutdanningen de siste fire årene. Strategien ser samarbeid med praksisfeltet som et virkemiddel for å styrke kvaliteten i lærerutdanningene. Det kan skje på ulike måter, men selve idégrunnlaget støtter opp om mye av det vi forsøker å få til i Bydel Søndre Nordstrand.
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):
- Det må bli noe av det siste jeg så på NRK, dokumentaren «Last: Jøder». Historien om holocaust i Norge. Den er vond å ta innover seg, utrolig bra laget og en sterk påminnelse om at det vi ikke trodde kunne skje - skjedde.
Les mer om OsloMet Holmlia (oslomet.no)
