Foto: Sonja Balci/OsloMet

Månedens ansattportrett
Gunn Astrid Baugerud er professor ved Institutt for sosialfag. Hun ønsker å forske mer på innvirkningen kunstig intelligens har på barn og unge.
Gunn Astrid har jobbet ved OsloMet siden 2015. Hun bor i Asker utenfor Oslo og er glad i å sykle, løpe og gå langrenn om vinteren. Det blir også mye tur med familiens cocker spanielen, som helst vil ha oppmerksomhet hele tiden.
Hvordan kom du deg til jobb i dag?
Med buss og tog. Sommerhalvåret sykler jeg en del. Jeg har kjøpt elsykkel denne sommeren, så nå går turen fra Asker litt raskere.
Hva skjer på jobben denne måneden?
Akkurat nå jobber vi med en søknad om midler til et forskningssenter med fokus på kunstig intelligens (KI) og barn. Etter vår mening er jo barn og unge den viktigste ressursen et samfunn har. Vi tenker derfor det er svært viktig å synliggjøre behovet for forskning knyttet til implikasjonene og effekten KI har på barn og unge. De vokser opp med dette nå på nær sagt alle arenaer i livene sine.
Har du lært deg noe nytt i det siste?
Tror det må være at verden er i konstant endring og at vi må tilpasse oss disse endringene. Det gjelder både for oss på OsloMet, men også for samfunnet som helhet.
KI i kombinasjon med samfunnsvitenskap, som jeg jobber med, endrer og kommer til å endre mange prosesser i samfunnet til det bedre. Samtidig er det behov for kontroll og styring på feltet. Noen mente internett var en "døgnflue". Nå vet vi jo svaret på det. Så jeg tenker det er viktig å fokusere også på de positive aspektene av for eksempel KI, og hva vi kan få ut av ny teknologi.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:
Tja, det hadde vært fint å få mer bistand til ulike typer administrative oppgaver.
Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?
Ja, at regjeringen foreslår å kutte ned på kompetansekravet i barnevernet. Det er stikk strid med beslutningen om behovet for økt kompetanse, etter gjentatte utredning.
Det nye kompetansekravet som har kommet de siste årene er 5-årig masterløp for ansatte i det kommunale barnevernet, og et krav om bachelor for ansatte på barneverninstitusjoner innen 2031.
Jeg lurer på hva som hadde skjedd om man hadde foreslått å kutte medisinutdanningen til 4 år istedenfor 6 år for å få nok leger til Distrikts-Norge.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
Det har jeg ikke noe godt svar på, men digitale møter istedenfor fysiske møter som krever reisevirksomhet er jo både tidseffektivt og miljøvennlig. Når det er sagt tenker jeg det også har en verdi å møtes fysisk ved jevne mellomrom.
Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
Engasjerte kollegaer her på Institutt for sosialfag som er svært opptatt av barn og unge, de flinke AI-forskerne jeg er så heldig å jobbe med, samt også veldig dyktige internasjonale kollegaer som jeg får mye inspirasjon av å jobbe sammen med.
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
Jeg prøver å rydde ut av oppvaskmaskin og delta i faglige og sosiale sammenkomster. Ellers prøver jeg å bidra med kunnskap fra det vi forsker på knyttet til barn og bruk av KI.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
Jeg synes boken "Kvinnen som samlet verden" av Eva Tind er veldig bra. Dette er forså vidt en roman og ikke direkte faglitteratur. Boken beskriver hvordan den danske zoologen Marie Hammer, som en foregangskvinne innen naturforskning, reiser rundt i verden for å bevise at verdens kontinenter en gang hang sammen.
Boken skildrer også og de barrierene og utfordringer hun møtte som kvinnelige forsker i et mannsdominert miljø, og utfordringer knyttet til det å ha barn og mann og en familie i en slik forskertilværelse. Tenker kanskje en del yngre forskere kan kjenne seg igjen i dette.
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):
I min familie blir vi aldri lei av å se på TV-serien "Lillyhammer". Det er en fantastisk humorserie som tar for seg mye av det som er særtrekk ved det norske samfunnet.
Ellers synes jeg filmen "Ibelin" om livet til Mats Steen som var bundet til rullestol, men som via gaming hadde et innholdsrikt sosialt liv frem til sin død er svært rørende, og gir grunn til ettertanke i diskusjonen om barn og sosiale medier.