Forslag til reviderte språkpolitiske retningslinjer

- OsloMet har et ansvar for norsk som fagspråk, for å delta i det norske samfunnet og for å tilby undervisning på norsk. Vi har også et ansvar for internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning, for å ha undervisningstilbud på engelsk, og for å legge til rette for god integrering av våre internasjonalt ansatte. De språkpolitiske retningslinjene må balansere alle disse viktige hensynene. Vi ønsker å få til faglig og sosialt samarbeid på tvers av språk, forteller prorektor for utdanning, Silje Fekjær.

Arbeidsgruppa mener at de eksisterende språkpolitiske retningslinjene er gode, og at små justeringer er nok for å dekke nye krav og utvikling i bruk av språk. Gruppen foreslår noen justeringer knyttet til å:

gi retningslinjene og formålet med dem en noe tydeligere innramming
tydeliggjøre ansvar og forankring
løfte universitetets ansvar for utvikling av norsk fagterminologi og styrking av norsk som fullverdig vitenskapelig språk

Arbeidsgruppen mener tydeligere forankring av ansvar ved OsloMet er det som vil føre til godt språkarbeid ved universitetet. I høringen bes organisasjonen særlig gi innspill til tydeliggjøring av ansvar, operasjonalisering av retningslinjene og områder der OsloMet bør prioritere innsats.

Innspillene i høringen vil påvirke utformingen av retningslinjene og hvordan retningslinjene vil følges opp. Sak om språkarbeid skal behandles i universitetsstyret i juni, før rektor fastsetter retningslinjene.

Dagens språkpolitiske retningslinjer ved OsloMet
Høringen om reviderte språkpolitiske retningslinjer i sin helhet (Public360). Du må logge inn med Feide.

Spørreundersøkelse fra Språkrådet

Høsten 2022 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om arbeidet med norsk fagspråk og terminologi blant vitenskapelig ansatte ved offentlige universiteter og høyskoler. Undersøkelsen ble gjort på vegne av Språkrådet og Språksamlingene ved Universitetet i Bergen.

Undersøkelsen kartlegger blant annet i hvilken grad vitenskapelig ansatte skriver norske fagtekster og utvikler norsk terminologi, hvor godt de opplever at det er lagt til rette for at de kan skrive på norsk, og i hvilken grad de opplever at det mangler norsk terminologi innenfor faget deres.

Ved OsloMet var det rundt 100 medarbeidere som svarte på undersøkelsen, og totalt er det rundt 1300 svar nasjonalt. Ved OsloMet svarte en noe høyere andel enn nasjonalt at de skrev fagtekstene på bokmål og at de ble oppmuntret til å skrive fagtekster på norsk.

Her er noen av resultater som kom tidligere i år:

Hvilke(t) språk har du skrevet disse fagtekstene på? – Bokmål, OsloMet 72 prosent – nasjonalt 60 prosent.
Hvilke(t) språk har du skrevet disse fagtekstene på? – Nynorsk – OsloMet 9 prosent – nasjonalt 11 prosent
Kollegene mine oppmuntrer meg til å skrive fagtekster på norsk (slått saman Delvis enig + helt enig) OsloMet 29 prosent – nasjonalt 21 prosent.
Deltar du i en gruppe eller et nettverk som utvikler norsk terminologi (dvs. norske fagord og faguttrykk) innenfor faget ditt? Velg alle som passer. Andel Ja. OsloMet 10 prosent – nasjonalt 7 prosent
Deltar du i en gruppe eller et nettverk som utvikler norsk terminologi (dvs. norske fagord og faguttrykk) innenfor faget ditt? Velg alle som passer. Andel Ikke nå, men jeg har gjort det i løpet av de siste to åra. OsloMet 9 prosent – nasjonalt 3 prosent.