Opptak, avtaleperiode og generelle bestemmelser

(forskrift om graden ph.d. §§ 2-1 til 2-4)

Ved opptak på doktorgradsprogram har doktorgradsutvalget på fakultet/senter ansvaret for:

• å foreta opptak av doktorgradskandidater
• å oppnevne veiledere, godkjenne prosjektbeskrivelse og framdriftsplan

For å få opptak til doktorgradsprogram må søkeren normalt ha en vitenskapelig og relevant mastergrad på 120 eller 300 studiepoeng som tilfredsstiller kravene i forskrift om krav til mastergrad og beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Nærmere krav til det faglige grunnlaget og bestemmelser om rangering av kvalifiserte søkere skal fastsettes i programplanen eller i doktorgradsprogrammenes utfyllende retningslinjer. 

Det skal normalt søkes om opptak innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede fram til doktorgraden. For nærmere informasjon om kvalifikasjonskrav og krav til dokumentasjon, se programplanen eller i doktorgradsprogrammenes utfyllende retningslinjer.

Avgjørelse om opptak

Avgjørelse om opptak skal baseres på en samlet vurdering av søknaden. De faglige kvalifikasjonene skal veie tungt.

Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og immaterial­rettslige avtaler. I opptaksvedtaket skal hovedveileder og evt. medveileder oppnevnes, ansvaret for løsningen av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastlegges med startdato og sluttdato. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt.

Opptak skal nektes dersom:

• finansieringen ikke er tilfredsstillende for å kunne gjennomføre prosjektet, eller om prosjektet ikke er gjennomførbart innenfor finansieringsperioden, jf. forskriften § 2-4.
• vilkårene i forskrift om graden ph.d. § 2-1 eller avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen
• det gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunktet
• immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at universitetet ikke bør medvirke i prosjektet.

I behandling av søknader om opptak til doktorgradsprogrammer ved OsloMet skal følgende kriterier vektlegges:

• formelle krav – forutdanning
• kvalitet på prosjektbeskrivelsen, inkludert framdriftsplan
• relevans
• plan for finansiering
• Vurderingskriteriene går i hovedtrekk fram av tabellen under. Det er her skilt mellom fire hovedkriterier i kolonnen til venstre. Alle kriteriene er nødvendige betingelser for opptak, se forskrift om graden ph.d. § 2-2.

Beskrivelsen av prosjektet og framdriftsplanen skal foreligge senest tre måneder etter den ansattes oppstartstidspunkt i stillingen, jf. (forskrift til uhl kap. 3, del IV, § 3-16, tredje ledd.) Minstekrav til søknadens innhold framgår av forskrift om graden ph.d. § 2-2.

Hovedkriterier og kvalifikasjonskrav for opptak til doktorgradsprogrammene

Doktorgradsutvalgets vedtak i forbindelse med søknad om opptak på doktorgradsprogram formidles skriftlig til søker. Hvem som er oppnevnt som hoved- og eventuelt medveileder, samt start- og sluttdato, skal framgå av vedtaket. Vedtaket skal plassere ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden, herunder nødvendig infrastruktur for å gjennomføre doktorgradsprosjektet. Fakultet/senter fastsetter eventuelle krav til residensplikt.

Det inngås skriftlig avtale mellom doktorgradskandidaten og universitetet om rettigheter og plikter som kandidat på doktorgradsprogrammet. Avtalen følger universitetets mal, basert på veiledende mal utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet.

Doktorgradsavtalen for den enkelte kandidat skal signeres så raskt som mulig, og senest innen 1 måned etter oppstart, jf. opptaksvedtakets forbehold om signert avtale.

Avslag på opptak

Avslag på opptak kan påklages og behandles etter reglene i fvl §§ 28 flg., jf. forskrift om graden ph.d. § 8-1(1). Klagen behandles i første instans av fakultetet/senteret. Nemnd for studentsaker er klageinstans.

(forskrift om graden ph.d. § 2-6)

Doktorgradsutdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Startdato for avtaleperioden skal normalt sammenfalle med startdato for finansiering. Ved permisjoner etter lov eller tariffavtale forlenges avtaleperioden tilsvarende.

Ved forsinkelse kan fakultetet/senteret etter søknad forlenge avtaleperioden og/eller studieretts­perioden og fastsette ytterligere betingelser for forlengelsen, jf. forskriften § 2-6. Forlengelse kan innvilges for inntil ett år om gangen. Søknaden skal inneholde en framdrifts­plan og være anbefalt av kandidatens veileder.

I tilfeller der veileder ikke anbefaler søknaden, kan dette overprøves av doktorgradsutvalget på fakultetet/senteret. Doktorgradsutvalget kan avslå en søknad om forlenget tid på programmet hvis utvalget mener at progresjonen er for dårlig. Kandidatene har som hoved­regel ikke rett til forlengelse av avtaleperioden og/eller studierettsperioden ut over 6 år fra startdato, i henhold til forskrift om graden ph.d. § 2-6 (4).

En doktorgradskandidat har rett til 210 timers veiledning, inkludert for- og etterarbeid for veileder(e), i løpet av normert studietid, jf. doktorgradsavtalen.

En doktorgradskandidat som har hatt opptak til i programmet i normert tidsperiode, og som har gjennomført opplæringsdelen, men som av ulike grunner har gått ut av programmet, kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for graden ph.d.

Vedtaksmyndighet i fakultet/senter

Etter forskrift om graden ph.d. er ansvaret for en rekke bestemmelser lagt til fakultet/senter. Det betyr at ansvarsmyndigheten ligger hos dekan eller senterleder, eller den personen eller organet som dekan/senterleder delegerer ansvaret til/bemyndiger – eksempelvis doktorgrads­utvalget. Delegasjonen og rammene for den skal være dokumentert og gjort kjent for berørte parter.

Tilknytning til fagmiljø

Det er viktig at kandidatene blir godt integrert i det aktuelle fagmiljøet, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, forsknings- og formidlingsoppgaver og deltakelse i aktive forsknings­grupper. Fakultetet og veileder har ansvaret for å følge opp aktivitetene slik at kandidatens kontakt med fagmiljøet planlegges og ivaretas på en hensikts­messig måte.

Midtveisevaluering

Hvis det gjennom midtveisevalueringen avdekkes større svakheter eller utilstrekkelig progresjon skal ansvaret for å iverksette nødvendig oppfølging plasseres. Normalt vil dette tilligge programleder. I de tilfeller der programleder også er veileder, bør prodekan FoU/doktorgradsutvalget tre inn i den konkrete oppfølgingen, med mindre dekan/senterleder bestemmer noe annet.

Rapportering

Hvis programleder også er veileder, skal kandidaten ha adgang til å rapportere utenom programleder. Det er fakultetets/senterets ansvar å fastsette hvem/hvor det da skal rapporteres til, f.eks. til prodekan FoU/leder av doktorgradsutvalget.

Krav til progresjon ved søknad om forlengelse

Ved søknad om forlengelse (ett år om gangen) skal doktorgradsutvalget fastsette krav til videre progresjon. Det forutsettes at hovedveileder har anbefalt søknaden og vilkårene for forlengelse.

Forholdet mellom kandidat og veileder, samt omtale av veiledningens innhold, reguleres av forskrift om graden ph.d. §§ 3-1 og 3-2, og av del B i doktorgradsavtalen, om partenes rettigheter og plikter ved veiledning. Etiske retningslinjer for veiledning ved OsloMet gjelder for veiledere.

Det er viktig å sikre gode relasjoner mellom kandidat og veileder, og etablere et godt veileder­forhold. Det skal være jevnlig kontakt mellom kandidat og veileder. Det skal derfor gjennomføres en gjensidig avklaring av forventninger til veiledningen og veiledningens innhold ved oppstart.

Skifte av veileder kan bli aktuelt ut fra flere forhold. Skifte av veileder vil ikke medføre ekstra veiledningstid. 

Ved en eventuell konflikt eller tvist mellom kandidat og veileder må forholdet først tas opp mellom partene, slik at man i fellesskap forsøker å finne en løsning på situasjonen som har oppstått. Fakultet/senter kan bistå. Om dette ikke fører fram, har dekan/senterleder ansvar for at det blir pekt ut en tredjepart for å bistå til en mulig løsning av tvisten/konflikten. En tredjepart til å bistå kan eksempelvis være programleder (om programleder ikke samtidig er veileder), prodekan for FoU/leder av doktorgrads­utvalget, eller evt. instituttleder med personalansvar. I tilfeller der programleder er veileder, bør kandidaten fra starten av tildeles en sette-program­leder, som kan tre inn om behovet oppstår.   

Om man ikke kommer til enighet om hvordan situasjonen kan løses, kan kandidaten eller veilederen be om å bli løst fra veilederavtalen, jf. forskriften § 3-1. Ved skifte av veileder er det fakultetet/senterets ansvar at det blir avklart hvordan partene skal forholde seg til f.eks. rådighet til innsamlede data, størrelse på bidrag til felles artikkelproduksjon, opphavs­rettigheter mv.

Generelle bestemmelser vedr. opplæringsdelen

Bestemmelser for opplæringsdelen i doktorgradsprogrammene følger av uhl, samt OsloMets forskrift om graden ph.d. kap. 4., der blant annet opplæringsdelens formål, innhold og omfang er utdypet. Opplærings­delen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen og avhandlingsarbeidet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Fakultet/senter fastsetter program- og emneplan for doktorgradspro­grammet, innenfor rammene som er gitt av universitetsstyret.

Opplæringsdelen er obligatorisk, og skal inneholde emner på doktorgradsnivå tilsvarende minst 30 studiepoeng, se programplanen. Opplæringsdelen i doktorgradsprogrammer ved OsloMet skal omfatte vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Emner som har inngått i kandidatens bachelor- eller mastergrad kan ikke inngå i opplæringsdelen for et doktorgradsprogram.

Forholdene skal legges til rette for at kandidatene kan ta emner/opplæring ved andre institusjoner. Hvilke emner som skal inngå i opplæringsdelen, besluttes etter samråd med hovedveileder. Avklaring av om eksterne emner oppfyller de formelle kravene skal innhentes i forkant. Det er doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret som godkjenner eksterne emner som del av opplærings­delen. Emner og kurs på doktorgradsnivå fra en annen institusjon skal godskrives i samsvar med bestemmelsene i uhl kap. 9.

Det kan være aktuelt å tilby emner som er tilrettelagt for både master- og doktorgradsnivå. I slike tilfeller må det framgå en tydelig beskrivelse av hva som kreves av faglig innhold og omfang, spesifikke arbeidskrav og krav til eksamen, differensiert for hhv. master- og doktorgradsnivå. Fakultet/senter fastsetter program- og emneplaner, innenfor rammer fastsatt av universitets­styret.

Det kan være ulike krav og bestemmelser knyttet til henholdsvis obligatoriske og valgfrie emner ved fakultet/senter (evt. doktorgradsprogram), inkludert bestemmelser om vurderingsform og arbeidskrav. Bestemmelser vil framgå av den enkelte program- eller emneplanen.

Eksamen og sensur

Bestemmelser om eksamen og sensur mv. for opplæringsdelen i doktorgradsprogrammer følger av uhl kap. 11. Bestemmelser om eksamen, vurdering og sensur vil også følge av det enkelte doktorgrads­programmets program- eller emneplan, evt. av selve eksamensoppgaven eller informasjon om den enkelte eksamen.

For mer spesifikke avklaringer knyttet til gjennom­føring og vurdering av eksamen i opplærings­delen, vises det til bestemmelser om eksamen mv. i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, så langt disse passer for doktorgrads­programmene.

Deltakelse i seminarer eller aktiviteter i det enkelte emne kan være obligatorisk, og regnes da som et arbeidskrav.

 Vurderingsformen for alle emner vil være bestått/ikke bestått. Fastsatte arbeidskrav/deltakelse i obligatoriske aktiviteter vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.
 

Innledning

Avslutning av doktorgradsutdanningen før avtalt tid kan følge av flere forhold:

• Frivillig avslutning før avtaleperiodens utløp
• Tvungen avslutning om en doktorgradskandidat i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelsene etter doktorgradsavtalen
• Annullering, utestengning og tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet, eller ved fusk/forsøk på fusk på eksamen og obligatorisk aktivitet.

Frivillig avslutning før avtaleperiodens utløp

Kandidaten og institusjonen ved fakultet/senter kan avtale at doktorgradsutdanningen skal avsluttes før avtaleperiodens utløp, jf. forskrift om graden ph.d. § 2-8. Ved en slik frivillig avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan partene skal ordne spørsmål knyttet til ansettelsesforhold, finansiering, rettigheter til resultater, data mv.

Tvungen avslutning

Generelt

Ved vedtak om tvungen avslutning opphører kandidatens rettigheter og plikter iht. doktorgrads­avtalen (jf. forskrift om graden ph.d. § 2-9). Kandidaten kan bl.a. miste følgende rettigheter:

• Retten til undervisning og veiledning
• Tilgangen til universitetets infrastruktur
• Retten til å levere avhandlingen og disputere
• Andre rettigheter som følger av doktorgradsavtalen

OsloMet har rett og plikt til også å vurdere andre sanksjoner eller reaksjoner. Det kan f.eks. være aktuelt med tilbaketrekning av publikasjoner eller tildelt grad, eller å pålegge kandidaten å gjennomføre kurs i forskningsetikk.

Kumulative effekter (oppsamlende effekter)

I et doktorgradsforløp, der det stilles meget strenge aktsomhetskrav til god vitenskapelig praksis, bør det også være oppmerksomhet rundt kumulative effekter: Gjentatte, men mindre feil som hver for seg ikke er så alvorlige kan – dersom de blir av et visst omfang – føre til at forsknings­arbeidet samlet kan være et brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det samme kan gjelde for gjentatte, mindre brudd på aktsomhetskravet om forsvarlig opptreden.

Tvungen avslutning om en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen (uhl § 13-2, andre ledd)

Tvungen avslutning for en kandidat kan vedtas ved vesentlig forsinkelse i, eller manglende framdrift i doktorgradsforløpet, eller ved gjentatte og vesentlige brudd på informasjons-, opp­følgings- eller rapporteringsplikten. Herunder kommer forsinkelser i framdriften som er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at kandidaten ikke vil kunne fullføre til avtalt tid.

Tvungen avslutning etter uhl § 13-2, andre ledd, kan bare vedtas om framdriftssvikten eller forsinkelsen skyldes forhold som doktorgradskandidaten selv rår over. Forpliktelsene som anses som brutt skal framgå av doktorgradsavtalen. Fakultetet/senteret skal gjøre en konkret, skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle.

Kandidaten må forhåndsvarsles om at det vurderes å åpnes sak om tvungen avslutning, og gis anledning til å uttale seg. Dersom det lar seg gjøre å rette opp i forholdene før det opprettes sak, bør det forsøkes.

Saksforholdet utredes ved fakultetet eller senteret som er ansvarlig for det aktuelle doktorgrads­programmet. Vedtak om tvungen avslutning på grunn av vesentlig mislighold av doktorgrads­avtalen fattes av fakultet eller senter, jf. forskrift om graden ph.d. § 2-9 (2). Fakultetets/senterets vedtak kan påklages til Nemnd for studentsaker.

Kandidater skal ha anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen avslutning, jf. forvaltningsloven §16. Kandidatens rettigheter og plikter etter doktorgradsavtalen opphører ved vedtak om tvungen avslutning etter uhl § 13-2.

Klage på vedtak om tvungen avslutning på grunn av manglende oppfyllelse av pliktene i doktorgradsavtalen, skal behandles etter de ordinære reglene for klage.

Tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet (uhl § 13-2, første ledd), og fusk/forsøk på fusk (uhl § 12-4, andre ledd)

Om fusk og vitenskapelig uredelighet

Det kan vedtas tvungen avslutning av doktorgrads­utdanningen dersom kandidaten har opptrådt vitenskapelig uredelig etter forskningsetikkloven § 8, andre ledd, jf. uhl § 13-2. Stort omfang av fusk (alvorlige eller gjentakende tilfeller) i et emne i opplæringsdelen kan bli vurdert som vitenskapelig uredelighet.

Når alvorlighetsgraden er avklart i det enkelte tilfelle, tas det stilling til konsekvensene, dvs. hvilke sanksjoner som vil følge av et avklart tilfelle av fusk/forsøk på fusk, eller vitenskapelig uredelighet. Se punktet nedenfor om sanksjoner.

Nærmere omtale av fusk/forsøk på fusk og sanksjoner, inkludert begreper, framgår av Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet. 

Det er fastsatt egne Regler for behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet ved OsloMet. Disse gjelder også for doktorgradskandidater. Det samme gjelder Etiske retningslinjer for forskning ved OsloMet, jf. forskrift om graden ph.d. § 1-5.

Det framgår av forskningsetikkloven § 8 (1) at «[i] uttalelser om mulige brudd på forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

• om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke
• om det foreligger systemfeil ved institusjonen og
• om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller ikke»

Punktene b) og c) skal også vurderes i saker der det er brudd på anerkjente normer som ikke er så alvorlige at de faller innenfor definisjonen av vitenskapelig uredelighet etter forsknings­etikkloven § 8 (2).

Vedtak om tvungen avslutning og saksgang ved klage

Kandidater skal ha anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen avslutning, jf. forvaltningsloven §16. Kandidatens rettigheter og plikter etter doktorgradsavtalen opphører ved vedtak om tvungen avslutning etter uhl § 13-2.

Etter en endelig uttalelse om uredelighet, kan det fattes vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen. Det er Nemnd for studentsaker ved OsloMet som gjør vedtak om tvungen avslutning etter uhl § 13-2, første ledd.

Vedtak om tvungen avslutning er et enkeltvedtak og kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Kunnskapsdepartementet er klageinstans ved vedtak om tvungen avslutning som følge av uredelighet (uhl § 13-2, første ledd).

Taushetsplikt ved saker om vitenskapelig uredelighet

Uttalelser om vitenskapelig uredelighet er ikke taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13 og kan i utgangs­punktet offentliggjøres i sin helhet. Det praktiseres vanligvis utsatt offentlighet inntil saken er avgjort.

Sanksjoner ved fusk/forsøk på fusk og/eller vitenskapelig uredelighet i doktorgradsutdanningen

For doktorgradskandidater gjelder bestemmelsene fastsatt i uhl § 12- 4, jf §§ 13-1 og 13-2. Grunn­laget for sanksjoner ved vitenskapelig uredelighet og fusk/forsøk på fusk som gjelder for doktorgradskandidater er disse:

ved fusk eller forsøk på fusk på eksamen eller obligatorisk aktivitet i doktorgradsutdanningen (opplæringsdelen):

For alle kandidater:

• annullering av eksamen etter uhl § 12-4, andre ledd, jf. § 13-1, første ledd
• tap av retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i ett eller inntil to år (jf. uhl § 12-4)
• tvungen avslutning etter uhl § 13-2, jf. forskningsetikkloven § 5 og § 8, dersom forholdet eller forholdene er så alvorlige at det er å anse som vitenskapelig uredelighet

For kandidater som ikke er ansatt ved universitetet gjelder også:

utestengning fra institusjonen i ett eller inntil to år (jf. uhl § 12-4)

ved vitenskapelig uredelighet:

tvungen avslutning etter uhl 13-2, første ledd, jf forskningsetikkloven § 8, andre ledd

Konsekvenser for ansettelsesforhold ved universitetet

Om det foreligger forhold som fører til vedtak om tvungen avslutning av doktorgrads­ut­danningen, jf uhl § 13-2, må eventuelle konsekvenser for ansettelses­forholdet vurderes av arbeidsgiver, jf. statsansatte­loven.

Ved forhold som kunne medført bortvisning og utestenging hvis kandidaten ikke hadde vært ansatt, har universitetet som arbeidsgiver ansvar for at kandidatens adferd blir vurdert etter arbeids­retts­lige regler. Vedtak om eventuell ordensstraff, oppsigelse eller avskjed fra stilling treffes av ansettelses­organet.

(Forskrift til uhl, kap. 3, del IV om ansettelsesvilkår for rekrutteringsstillinger)

Ansettelsesvilkår som stipendiat

Generelle bestemmelser om ansettelsesvilkår for stipendiater framgår av forskrift til uhl, se bestemmelser knyttet til stipendiatstilling i forskriften kap. 3, del IV, §§ 3-16 og 3-17.

Permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden for stipendiater

Bestemmelser om permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden framgår av forskrift til uhl § 3-17.

Ved lov- eller avtalefestede permisjoner eller sykefravær i avtaleperioden, skal åremåls-perioden forlenges tilsvarende når kandidaten selv dokumenterer de lovhjemlede avbruddene. Det samme kan gjelde for sentrale lederverv knyttet til stillingene.

Kandidaten må sørge for at fakultet/senter med ansvar for doktorgradsprogrammet informeres om permisjoner som blir innvilget av arbeidsgiver, hvis disse to ikke er de samme.

Universitetet kan gi permisjon for fravær på grunn av kortvarige vikariater i undervisnings- og forsknings­stillinger, for utenlandsstipendopphold og lignende, når dette kan skje uten å redusere framdriften med mer enn maksimalt et halvt år i doktorgradsutdanningen. Ansettelses­perioden skal forlenges tilsvarende.

I særskilte tilfeller kan åremålsperioden forlenges ved uforutsette hindringer relatert til arbeidet, og som ikke kan lastes stipendiaten. Åremålsperioden kan også forlenges opp til den maksimale tidsrammen i uhl § 7-6 tredje ledd dersom omfanget på annet karrierefremmende arbeid er økt vesentlig etter oppstart i stillingen.

OsloMets HR-fellestjenester forvalter utfyllende retningslinjer for permisjoner og forlengelse av ansettelsesperioden jf. informasjon stipendiatforlengelser ved OsloMet.

Karrierefremmende arbeid

Med annet karrierefremmende arbeid menes arbeid ut over forskning og utdanning som gir relevant kunnskap og erfaring for videre karriereløp ved høyere utdannings- eller forsknings-institusjoner eller i andre sektorer. Innholdet i karrierefremmende arbeid og fordelingen av arbeidsplikt mellom doktorgradsutdanningen og det karrierefremmende arbeidet skal framgå av arbeidsavtalen, og refereres til i doktorgradsavtalen.

Så langt råd er, bør karrierefremmende arbeid være avklart ved starten av avtaleperioden. Det er viktig å ta hensyn til at doktorgradsarbeidet har førsteprioritet, slik at omfanget av karriere­fremmende arbeid ikke blir en belastning for gjennomføring innenfor forventet tidsramme.  

Institusjonene kan forlenge åremålsperioden opp til den maksimale tidsrammen i uhl § 7-6, tredje ledd dersom omfanget på annet karrierefremmende arbeid er blitt økt vesentlig etter oppstart i stillingen. (Forskrift til uhl, kap. 3, § 3-17.)

Partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden reguleres gjennom doktorgradsavtalen (forskrift om graden ph.d. §§ 2-5 og 2-6).

Det karrierefremmende arbeidet skal ha relevans for doktorgradsutdanningen. Det skal være meritterende og gi relevant og variert kompetanse for en framtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv.

Eksempler på relevant karrierefremmende arbeid kan være:

• bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innenfor relevante kompetanseområder
• bistå i forbindelse med organisering av faglige konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader
• gi opplæring i bruk og drift av forskningsinfrastruktur
• bistå andre forskere eller forskergrupper i forskningsarbeid av ulik art
• forskningsbasert innovasjons- eller formidlingsprosjekt
• hospitering eller samarbeid med offentlige eller private aktører
• delta i annet kvalifiserende arbeid ved instituttet/enheten, som formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid, bibliotek-, konsulent- og utredningsarbeid i fagmiljøet
• klinisk virksomhet
• valgte verv/tillitsverv og utvalgsarbeid

Karriereplan og karriereveiledning

Det skal utarbeides en karriereplan som spesifiserer den kompetansen som stipendiaten skal opparbeide seg i løpet av avtaleperioden. Universitetet har ansvar for at karriereplanen følges opp og at stipendiaten har tilgang til karriereveiledning gjennom doktorgradsutdanningen. (Forskrift til uhl, kap. 3, § 3-19, fjerde ledd.)
 

Forvaltningslovens regler gjelder ved saksforberedelse, enkeltvedtak og klage på enkeltvedtak.

Falske dokumenter (uhl § 12-1)

Oppdages det at en doktorgradskandidat har søkt opptak til doktorgradsutdanning, godkjenning av utdanning eller godkjenning av kompetanse ved hjelp av falske dokumenter blir forholdet politianmeldt. Det kan gis karantenetid i inntil ett år. Om det er gitt opptak eller godkjenning av en utdanning på grunnlag av falske dokumenter, blir opptaket eller godkjenningen annullert. Vedtak fattes av Nemnd for studentsaker. Klageorgan er Felles klagenemnd.

Eksamener og obligatoriske aktiviteter kan annulleres om en doktorgradskandidat har fått dem godkjent eller skaffet seg adgang til dem ved hjelp av falske dokumenter. Om kandidaten har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan kandidaten bli utestengt fra institusjonen og bli fratatt retten til å gå opp til eksamen ved universiteter og høyskoler i inntil ett år. For kandidater som er tilsatt ved institusjonen gjelder ikke bestemmelsen om utestengning, jf uhl § 13-1, andre ledd.
 

Klage over ikke godkjent doktorgradsavhandling (uhl § 13-1, tredje ledd)

Bestemmelsen i uhl §§ 11-9 og 11-10 gjelder for eksamener og obligatorisk aktivitet som er en del av opplæringsdelen i et doktorgradsprogram, men ikke for selve avhandlingen. Reglene for bedømmelse og klage knyttet til avhandlingen reguleres av forvaltningsloven og gjeldende regler for doktorgradsprogrammet ved institusjonen.

Fakultet eller senter fatter vedtak om en avhandling er verdig til å forsvares, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling og evt. innhentede opplysninger, jf. forskrift om graden ph.d. § 6-9.

Vedtak om ikke godkjent doktorgradsavhandling kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klage over vedtak om ikke godkjent doktorgradsavhandling behandles av Nemnd for studentsaker.

Sakskostnader ved søksmål

Doktorgradskandidater som er ansatt ved et universitet eller en høyskole får ikke dekning til utgifter til advokat og dekning av kostnader til søksmål etter uhl §§12-9 og 12-10.