Lokale lønnsforhandlinger | Medbestemmelse - Ansatt

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalenes pkt 2.5.1 vil ved OsloMet bli gjenomført i slutten av oktober, og resultatet av forhandlingenen vil være klart 5. november. Her finner du informasjon om rammene for årets forhandinger.

Tariffavtalene

Det er to ulike tariffavtaler ved OsloMet;

De sentrale lønnsforhandlingene ble gjennomført før sommenen. 

Arbeidsgiver og arbeidstakerpartene ved OsloMet har gjennomført 3 forberedende møter. Partene er enige om at de lokale forhandlingene skal gjennomføres separat for avtaleområdene de to siste ukene i oktober. Resultatet fra begge forhandlingene vil bli offentliggjort 5. november.

De økonomiske rammene for oppgjøret er avhengige av resultatet av de sentrale forhandlingene mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. Det er ulike virkningsdatoer for de to avtalene i 2021. Mer om dette under. 

Akademikeravtalen

Denne avtalen gjelder for alle ansatte som er medlemmer av et fagforbund tilknyttet Akademikerne, samt NITO og Norsk Farmaceutisk Forening. 

Hele den økonomiske rammen for dette lønnsoppgjøret ble etter det sentrale oppgjøret overført til lokale forhandlinger. Ansatte på Akademikeravtalen har derfor ikke fått noe lønnstillegg etter vårens sentrale forhandlinger.

  • Potten det skal forhandles om for Akademikerne ved OsloMet er på kr 8 094 242.
  • Lokalt framforhandlet resultat etter Akademikeravtalen har virkningsdato pr 1. mai 2021. 

Partene er omforent om følgende rammer for krav på Akademikeravtalen:

  • Enkeltkrav skal normalt ligge mellom kr 20 000,- og kr 60 000,-. Krav på over kr 60 000 bør begrunnes særskilt.
  • Prioritering av lønnskrav er basert på en helhetsvurdering, tid siden forrige lønnsopprykk kan være ett av flere moment. 
  • Engangsutbetalinger i kroner i 2.5.3-forhandlinger skal likevel normalt ikke telle negativt i forhold prioriteringer. 

Det er satt av to dager til lokale forhandlinger på Akademikeravtalen.

LO-YS-Unio-avtalen

Denne avtalen gjelder for alle ansatte som er medlemmer av et fagforbund tilknyttet LO, YS og UNIO, samt for alle ansatte som ikke er medlem av en fagforening. 

50 % av rammen for oppgjøret ble overført til lokale forhandlinger etter vårens sentrale oppgjør. De øvrige 50 % ble fordelt i det sentrale oppgjøret, og alle ansatte på denne avtalen har derfor fått sentrale lønnstillegg pr. 1. mai .

  • Potten det skal forhandles om på LO-YS-Unio-avtalen ved OsloMet er på kr 23 374 748.
  • Lokalt framforhandlede krav etter LO-YS-Unio-avtalen har virkningsdato pr. 1. juli 2021.

Partene er omforent om følgende rammer for krav på LO-YS-Unio-avtalen:

  • Ansatte som har fått lønnsopprykk i lønnsforhandlinger eller etter hovedtariffavtalen pkt. 2.5.5 etter 1. januar 2020, skal normalt ikke prioriteres.
  • Lønnskrav skal normalt ligge innenfor
    • fra 1 til 4 lønnstrinn og
    • fra kr 20 000 til kr 60 000. Rammene tar utgangspunkt i 100 % stilling
  • Krav som går høyere enn de avtalte rammene for størrelse, eller ifht. tid siden siste lønnsopprykk, skal begrunnes eksplisitt og særskilt om hvorfor man går over det omforente.

Det er satt av fire dager til lokale forhandlinger på LO-YS-Unio-avtalen.

Statistikk

Partene har i de forberdende møtene blitt enige om at følgende statistikk skal tilgjengeliggjøres på nettarbeidsplassen: 

Der det er under 4 oppføringer pr. stillingskode er statistikken sladdet av personvernhensyn. De tillitsvalgte har tilgang til mer detaljert statistikk.

Om krav til de lokale 2.5.1 forhandlingene 2021

Kriterier

Det er ingen begrensninger i hva slags argumenter som kan fremføres til fordel for den enkelte ansatte i 2.5.1-forhandlingene. Partene ved OsloMet har imidlertid blitt enige om hvilke argumenter vi anser som mest relevante i vedlegg 2 til vår omforente lønnspolitikk - Vurderingskriterier ved lokale forhandlinger

Fagforeningenes føringer

Fagforeningene har satt opp endel egne føringer for hva de vil prioritere fra sin side. Informasjon om disse vil du få fra din egen fagforening.

Arbeidsgivers føringer

Arbeidsgiver skal prioritere føringer som kan knyttes opp mot Strategi 2024. Rektor ønsker å prioritere grupper som er særskilt viktige i videreutviklingen av universitetet, spesielt på professor- og førstekompetansenivå, samt særlig konkurranseutsatte grupper hvor det er dokumenterte vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert personell.

Krav og skjema

Det vanligste er at det fremmes individuelle krav, men enkelte år avtaler arbeidsgiver og de lokale fagforningene at midler skal fordeles flatt eller prosentmessig til alle, eller til spesielle grupper.

Alle krav - både den enkelte ansattes egne krav og ledernes krav på sine ansatte - skal føres inn i OsloMet sine standardiserte skjemaene for lønnskrav, og sendes ihh til gjeldende frister - det er felles skjema for begge avtalene;

Frister 

Det er fagforeningene som fremmer krav for de ansatte. Ansatte som skal fremme lønnskrav til forhandlingene må derfor sende sitt krav til sin fagforening. Den enkelte fagforening informerer selv sine medlemmer om hvilke frister som gjelder for innlevering av krav.

For ansatte som ikke er medlem av noen fagforening er det leder som må fremme krav. Uorganiserte ansatte må derfor sende sitt lønnskrav til sin leder. Slike krav bør være levert til personalleder  innen 1. september. Leder må deretter vurdere om hen vil prioritere dette kravet blant de kravene leder selv ønsker å fremme. Dersom leder ikke ønsker å fremme et slikt krav, bør leder snakke med den ansatte om dette i en lønnssamtale.

Leder må fremme krav på de av sine ansatte som hen ønsker skal prioriteres i oppgjøret.  Alle ledere vil motta informasjon fra Avd. HR om frister og om hvordan prosessen for dette skal være. 

Resultatet

Partene er enige om at ingen av partene kan informere sine om noen resultater fra forhandlingene før etter at protokollene er offentliggjort 5. november.

Taushetsplikt

Vær klar over at det er taushetsplikt om alt som fremkommer underveis i lønnsforhandlingene. Hverken ledere eller tillitsvalgte har anledninge til å referere hva som har vært diskutert under forhandlingene. 

Generell informasjon om lønnsforhandlinger ved OsloMet

Som beskrevet tidligere er det er to ulike tariffavtaler ved OsloMet.

Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger; årelige forhandlinger (2.5.1) og særskilte forhandlinger (2.5.3).  Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalene i staten man finner dem.

Om 2.5.1-forhandlinger

Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:

  1. Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout. Annethvert år er det «hovedoppgjør» hvor man både forhandler på hovedtariffavtalenes ordlyd og om hvor mye penger som skal fordeles, og annethvert år er «mellomoppgjør» som i all hovedsak omhandler hvor mye penger som skal fordeles og fordelingen sentralt og lokalt. Verdien av de enkelte lønnstrinn (for LO-YS-Unio-avtaleområdet) justeres her.
  2. Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endres lønnsrammer og det som gjelder for hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
  3. Det lokale lønnsoppgjøret er det siste trinnet i prosessen og det foregår vanligvis på høsten. De sentrale partene fordeler en andel av det totale oppgjøret lokalt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten skyte inn midler.

Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.

Om 2.5.3-forhandlinger

Det gjennomføres normalt tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september (oktoberforhandlingene flyttes til desember i år hvor det gjennomføres fulle lokale 2.5.1-forhandlinger på høsten - frist for krav vil da legges til starten av november. )

Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:

  • Innholdet i stillingen er vesentlig endret. Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
  • Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Dette er noe lang mer enn at man har stått på litt ekstra i en periode, eller at man har tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe som er langt ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn. 
  • Utdannings- og forskerpersonale som etter avtale jobber ut over det som følger av arbeidsplanen kan - dersom de ikke ønsker å føre arbeidstid og få overtidsbetalt - få godgjøring for ekstraarbeidet med alminnelig timelønn etter denne bestemmelsen.
  • Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller leder har konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan det fremmes krav om lønnsopprykk. Det er arbeidsgiver som normalt fremmer krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene kan fremme slike krav.

Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt  dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.

Skjema for lønnskrav etter HTA pkt. 2.5.3 (felles skjema for begge avtaler)

Lønnskrav skal alltid fremmes i disse standardiserte skjemaene:

Kontakt HR

Kontakt HR

Har du spørsmål - ta kontakt med HR lokalt .

Geir Haugstveit

E-post :
Sted/Adresse :
HR-direktør

Brita Bye

E-post :
Sted/Adresse :
Avdeling for HR
Url :
Lokalt IDF-FA

Fak. HV

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR
Url :
IDF ved HV

Fak. LUI

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR

Fak. SAM

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR

Fak. TKD

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR

SVA

E-post :
Sted/Adresse :
Fagansvar HR