Publisert
Sist oppdatert
Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.
Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger; årelige forhandlinger (2.5.1) og særskilte forhandlinger (2.5.3). Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalene i staten man finner dem.
Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler:
Det gjennomføres normalt tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september.
Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:
Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller leder har konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan det fremmes krav om lønnsopprykk. Det er arbeidsgiver som normalt fremmer krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene står selvfølgelig fritt til å gjøre det.
Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.
Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene:
Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:
Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout. Annethvert år er det «hovedoppgjør» hvor man både forhandler på hovedtariffavtalenes ordlyd og om hvor mye penger som skal fordeles, og annethvert år er «mellomoppgjør» som i all hovedsak omhandler hvor mye penger som skal fordeles og fordelingen sentralt og lokalt. Verdien av de enkelte lønnstrinn (for LO-YS-Unio-avtaleområdet) justeres her.
Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endres lønnsrammer og det som gjelder for hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
På OsloMet gjennomføres det separate lokale 2.5.1-forhandlinger på de to avtalene - normalt skjer dette i siste halvdel av oktober.
Alle 2.5.1-krav innenfor det enkelte avtaleområde har samme virkningsdato.
Det vanlige er at det fremmes individuelle krav for de enkelte medarbeidere, men enkelte år avtaler arbeidsgiver og de lokale parter at alle midler skal fordeles flatt eller prosentmessig til alle, eller til spesielle grupper. Det er ingen begrensninger i hva slags argumenter som kan fremføres til fordel for den enkelte ansatte i 2.5.1-forhandlinger. Partene ved OsloMet har blitt enige om hvilke argumenter vi anser som mest relevante i vedlegg 2 til vår omforente lønnspolitikk - Vurderingskriterier ved lokale forhandlinger.
Har du spørsmål - ta kontakt med HR lokalt .