Lokale 2.5.1-lønnsforhandlinger 2019 – hovedpunkter
Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler i staten:
- Akademikerne og Staten. Avtalen gjelder også NITO og Norsk Farmaceutisk Forening
- LO-stat, Unio og YS-stat og Staten. Avtalen omfatter også personer som ikke er organisert.
Det er lokale lønnsforhandlinger etter bestemmelsene i hovedtariffavtalenes pkt. 2.5.1. som beskrives her.
Tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver ved OsloMet vil avholde to forhandlinger – en for hver av de to tariffavtalene.
Hvilken avtale gjelder for deg?
- Er du medlem av en Akademikerorganisasjon, NITO eller Norsk Farmaceutisk Forening er det Akademikeravtalen som gjelder.
- For alle andre – inkludert de uorganiserte – er det LO-YS-Unio-avtalen som gjelder.
Virkningstidspunkt
Virkningstidspunktet for de lokale oppgjørene er hhv
- 1. mai 2019 - Akademikerne
- 1. juli 2019 - de øvrige
Frister for å sende inn krav
- Akademikerorganisasjonene har satt 13. september som felles kravsfrist for sine medlemmer.
- LO-, YS- og Unio sine medlemmer vil motta informasjon om frister for å sende inn sine krav fra sine organisasjoner.
- Dersom du er uorganisert og skal sende inn forslag til din leder om å fremme krev på dine vegne må du sende kravet til lederen din, så raskt som mulig og senest innen 6. september.
Forhandlingstidspunkt for de lokale lønnsforhandlingene
- Akademikeravtalen: Forhandlingsdager 28, 29 og 30. oktober
- LO, YS og Unio: Forhandlingsdager 4., 5., 7. og 8. november.
Skjema for krav finnes lenger nede i saken.
Rammer for årets oppgjør
Akademikerne
- Det skal forhandles om en pott på ca kr 4,34 millioner kroner
- Dette utgjør 100 % av potten, og det er ikke gitt noen tillegg sentralt.
- Virkningstidspunktet for alle opprykk som blir gitt lokalt vil være 1. mai i år.
LO, YS og Unio
- Det skal forhandles om en pott på ca kr 16, 65 millioner kroner. Dette utgjør 40 % av den totale rammen for oppgjøret – de øvrige 60 % ble fordelt sentralt med lønnspåslag til alle som er omfattet av avtalen pr. 1. mai. Virkningstidspunktet for alle opprykk som blir gitt lokalt vil være 1. juli i år.
Informasjon om det sentrale oppgjøret finner du her.
Rammer for de enkelte krav
Partene er enige om følgende rammer:
Akademikerne
- I alminnelighet legger man seg på å fremme individuelle krav innenfor en ramme fra ca. kr 20 000,- til ca. kr 50 000,-, med utgangspunkt i en 100 % stilling. Det må begrunnes særskilt i kravet dersom man velger å ikke overholde den omforente rammene for oppgjøret.
- Den tiden som har gått siden man sist fikk lønnsvurdering og størrelsen på det man fikk er av betydning for hvordan det enkelte lønnskrav prioriteres i oppgjøret.
LO, YS og Unio
- Ansatte som har fått lønnsopprykk i lønnsforhandlinger eller etter hovedtariffavtalen pkt. 2.5.5 etter 1. januar 2018, skal normalt ikke prioriteres.
- Rammer for størrelsen på krav:
- Fra 1 til 3 lønnstrinn innenfor en kronestørrelse på de enkelte krav på kr 20 000,- til kr 50 000,-. Rammene tar utgangspunkt i 100 % stilling.
- Det kan unntaksvis fremmes krav som går utenfor de avtalte rammene for størrelse på kravet, eller for den tid som har gått siden siste lønnsopprykk. I slike krav skal det begrunnes eksplisitt og særskilt hvorfor man velger å ikke overholde de omforente rammene for oppgjøret.
Føringer for oppgjøret
Omforente føringer
I OsloMet sin lønnspolitikk, vedlegg 2 finner du det arbeidsgiver og fagforeningene er enige om at det skal legges vekt på ved lønnsendringer eller opprykk. Bruk gjerne momentene du finner der i utformingen av kravet ditt.
Arbeidsgivers føringer
Arbeidsgivers føringer for årets lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1 knyttes mot satsningsområder nedfelt i Strategi 2024 som stiller krav til omstilling og endring, og arbeidsgiver vil i forhandlingene prioritere:
- ansatte som bidrar med høy kvalitet gjennom undervisning, FoU, formidling, innovasjon og fornyelse innen sine arbeidsområder.
- grupper som er særskilt viktige i utviklingen av universitetet, spesielt på professor- og førstekompetansenivå.
- særlig konkurranseutsatte grupper hvor det er dokumenterte vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert personell.
Organisasjonenes føringer
Disse finner du i referatene fra de forberedende møtene – se neste punkt.
Forberedende møter
I de forberedende møtene legger både arbeidsgiver og fagforeningene frem sine særskilte prioriteringer for årets oppgjør. Vi vil anbefale alle å lese disse i forkant av at man skriver et evt. krav.
Fredag 14. juni og mandag 12. august 2019 ble det avholdt forberedende møter med fagforeningene tilknyttet Akademiker-avtalen om gjennomføring av lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalen pkt. 2.5.1 pr. 1. juli 2019. Se referat (.pdf).
14. juni,12. august og 20 august 2019 ble det avholdt forberedende møter med fagforeningene tilknyttet LO-stat, UNIO og YS-stat om gjennomføring av lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalen pkt. 2.5.1 pr. 1. juli 2019. Se referat (.pdf).
Krav
Korte og presise krav er bra
- Kravene fylles inn i skjema for 251-krav, Det enkelte krav må begrenses til én side, maksimalt to sider, inkludert personalia.
- Ikke send inn CV, litteraturlister eller tilsvarende i kravene - FoU-aktivitet kan beskrives ved Cristin-henvisning..
- Alle krav arbeidsgiver mottar vil bli forelagt nærmeste leder som uttaler seg om det. Leder forutsettes å vite om relevant arbeidserfaring og forskningsarbeider og tilsvarende slik at det ikke skal være nødvendig å dokumentere alt i kravet.
Kravsskjema
Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene:
- 2.5.1-skjema for ansatte (sendes til din fagforening)
- 2.5.1-skjema for ledere
Mac-brukere må laste ned skjemaet lokalt, for så å åpne det derifra.
Statistikk
Statistikken viser ulike stilligskoder, antall i stillingskode, minimum- og maksimumslønn, median lønn, gjennomsnittlønn og standardavvik for koden. Statistikken er anonymisert, dvs. at for alle forekomster som omfatter færre enn fire personer er dataene slettet.
Når får vi vite resultatet?
Det avholdes møter for signering av forhandlingsprotokollene fra begge forhandlingene torsdag 14. november.
Når alle har signert protokollene (både fagforeningene og arbeidsgiver), er protokollen offentlig og vil bli lagt fram for gjennomsyn på alle studiesteder. Vi vil komme tilbake med informasjon om hvor protokollene vil bli å finne.
Alle som får opprykk i forhandlingene vil dessuten motta et brev fra Avdeling for HR i løpet av uke 47.
HR-avdelingen og økonomiavdelingen vil så langt mulig prøve å få forhandlingsresultatet klart til lønnsutbetalingen i desember, men vi kan ikke garantere at vi får dette til.
Generell informasjon
Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.
Hovedtariffavtalene i staten
Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger, 2.5.1- og 2.5.3-forhandlinger. Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalen i staten man finner dem.
Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler:
- Akademikerne og Staten. Avtalen gjelder også NITO og Norsk Farmaceutisk Forening
- LO-stat, Unio og YS-stat og Staten. Avtalen omfatter også personer som ikke er organisert.
Om 2.5.1-forhandlinger
Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:
- Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene der hele ordlyden i hovedtariffavtalene er forhandlingsgjenstand. Det enkelte lønnstrinns verdi fastsettes i hovedoppgjøret. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout.
- Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endrer man lønnsrammer, og foretar endringer som gjelder hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
- Det lokale lønnsoppgjøret er det siste trinnet i prosessen, dette foregår på høsten. De sentrale partene har fordelt en andel av det totale oppgjøret til å fordele lokalt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten skyte inn midler.
På OsloMet gjennomføres det separate lokale 2.5.1-forhandlinger på de to avtalene.
Om 2.5.3-forhandlinger
Det gjennomføres normalt tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september.
I 2019 vil 2.5.3.-forhandlingene i oktober utgå på grunn av lokale 2.5.1-forhandlinger på mellomoppgjøret i oktober og november. Det vil bli satt opp en 2.5.3-forhandling medio januar 2020.
Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:
- Innholdet i stillingen er vesentlig endret. Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
- Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Dette er noe mer enn at man har stått på i en periode, og tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn.
- Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller at man har en konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan man kreve lønnsopprykk. Det er først og fremst arbeidsgiver som pleier å fremme krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene står selvfølgelig fritt. Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt (annen) dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.
Skjema for lønnskrav etter HTA pkt. 2.5.3 ( felles skjema for begge avtaler)
Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene: