Generell informasjon
Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.
Hovedtariffavtalen i staten
Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger, 2.5.1- og 2.5.3-forhandlinger. Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalen i staten man finner dem.
Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler. Den ene mellom hovedsammenslutningen Akademikerne og Staten (avtalen gjelder også NITO og Norsk Farmaceutisk Forening), og den andre mellom LO-stat, Unio og YS-stat og Staten. Sistnevnte hovedtariffavtale omfatter også personer som ikke er organisert.
2.5.3-forhandlinger
Det er tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september. I 2019 er februarforhandlingene flyttet til 12. mars.
Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:
- Innholdet i stillingen er vesentlig endret. Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
- Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Dette er noe mer enn at man har stått på i en periode, og tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn.
- Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller at man har en konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan man kreve lønnsopprykk. Det er først og fremst arbeidsgiver som pleier å fremme krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene står selvfølgelig fritt. Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt (annen) dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.
Skjema for lønnskrav
Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene (skjemaene vil bli oppdatert til OsloMet-profil i januar 2019).
2.5.3 - Kravskjema for arbeidstaker
2.5.3 - Kravskjema for arbeidsgiver
2.5.1-forhandlinger
Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:
- Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene der hele ordlyden i Hovedtariffavtalen i staten er forhandlingsgjenstand. Det enkelte lønnstrinns verdi fastsettes i hovedoppgjøret. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout.
- Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endrer man lønnsrammer, og foretar endringer som gjelder hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
- Det lokale lønnsoppgjøret er det siste trinnet i prosessen, og foregår på høsten. De sentrale partene har fordelt en viss andel av det totale oppgjøret til å fordeles lokalt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten velge å skyte inn midler.
Det vil bli gjennomført to separate lokale forhandlinger - en på Akademikeravtalen og en på LO/YS/UNIO-avtalen.
2.5.1-forhandlinger i 2019 - mellomoppgjør
Lønnsoppgjøret 2019 er et mellomoppgjør. Dette betyr at man er midt i en tariffperiode, og at det skal forhandlea om de på saker tariffavtalene angir at det skal forhandles om midtveis. I hovedsak er det her snakk om lønn, men også andre enkelttemaer kan være tema.
Mer informasjon kommer når reslltatene fra den sentrale opgjøret foreligger.