Lokale lønnsforhandlinger

Generell informasjon

Generell informasjon

Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.

Hovedtariffavtalene i staten

Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger; årelige forhandlinger (2.5.1) og særskilte forhandlinger (2.5.3). Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalene i staten man finner dem.

Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler:

Akademikerne og Staten. Avtalen gjelder også NITO og Norsk Farmaceutisk Forening
LO-stat, Unio og YS-stat og Staten. Avtalen omfatter også personer som ikke er organisert.

Om 2.5.3-forhandlinger

Det gjennomføres normalt tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september.

Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:

Innholdet i stillingen er vesentlig endret. Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Dette er noe lang mer enn at man har stått på litt ekstra i en periode, eller at man har tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe som er langt ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn.
Utdannings- og forskerpersonale som etter avtale jobber ut over det som følger av arbeidsplanen kan - dersom de ikke ønsker å føre arbeidstid og få overtidsbetalt - få godgjøring for ekstraarbeidet med alminnelig timelønn etter denne bestemmelsen.
Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller leder har konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan det fremmes krav om lønnsopprykk. Det er arbeidsgiver som normalt fremmer krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene står selvfølgelig fritt til å gjøre det.

Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.

Skjema for lønnskrav etter HTA pkt. 2.5.3 (felles skjema for begge avtaler)

Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene:

Om 2.5.1-forhandlinger

Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:

Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout. Annethvert år er det «hovedoppgjør» hvor man både forhandler på hovedtariffavtalenes ordlyd og om hvor mye penger som skal fordeles, og annethvert år er «mellomoppgjør» som i all hovedsak omhandler hvor mye penger som skal fordeles og fordelingen sentralt og lokalt. Verdien av de enkelte lønnstrinn (for LO-YS-Unio-avtaleområdet) justeres her.
Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endres lønnsrammer og det som gjelder for hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
Det lokale lønnsoppgjøret er det siste trinnet i prosessen og det foregår vanligvis på høsten. De sentrale partene fordeler en andel av det totale oppgjøret lokalt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten skyte inn midler.er.

På OsloMet gjennomføres det separate lokale 2.5.1-forhandlinger på de to avtalene - normalt skjer dette i siste halvdel av oktober.

Alle 2.5.1-krav innenfor det enkelte avtaleområde har samme virkningsdato.

Det vanlige er at det fremmes individuelle krav for de enkelte medarbeidere, men enkelte år avtaler arbeidsgiver og de lokale parter at alle midler skal fordeles flatt eller prosentmessig til alle, eller til spesielle grupper. Det er ingen begrensninger i hva slags argumenter som kan fremføres til fordel for den enkelte ansatte i 2.5.1-forhandlinger. Partene ved OsloMet har blitt enige om hvilke argumenter vi anser som mest relevante i vedlegg 2 til vår omforente lønnspolitikk - Vurderingskriterier ved lokale forhandlinger.