Lokale lønnsforhandlinger

Om 2.5.1-forhandlinger

Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i to etapper:

1. Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene mellom staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) på den ene siden og fagforeningene under det enkelte avtaleområdet på den annen side. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både fagforeningene og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout. Annethvert år er det «hovedoppgjør» hvor man både forhandler på hovedtariffavtalenes ordlyd og om hvor mye penger som skal fordeles, og annethvert år er «mellomoppgjør» som i all hovedsak omhandler hvor mye penger som skal fordeles og fordelingen sentralt og lokalt. Verdien av de enkelte lønnstrinn (for LO-YS- avtaleområdet) justeres her.
2. Det lokale lønnsoppgjøret foregår vanligvis på høsten. De sentrale partene fordeler lokalt det som ikke er fordelt sentralt allerede. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten skyte inn midler.

Statistikk 

Statistikken fra 2022 

• Gjennomsnitt lønn ved OsloMet - aldersintervall (.xlxs)
• Gjennomsnitt lønn ved OsloMet- fordelt på stillingskoder (.xlsx)

Der det er under 4 oppføringer pr. stillingskode vil statistikken sladdes av personvernhensyn. De tillitsvalgte vil få tilgang til mer detaljert statistikk.

Resultat av forhandlinger

Resultat fra 2.5.1.-forhanslinger publiseres når forhandlingene er avsluttet og protokollene er underskrevet av partene.

Taushetsplikt

Det er taushetsplikt om alt som fremkommer underveis i lønnsforhandlingene. Derfor har hverken ledere eller tillitsvalgte anledning til å referere hva som har vært diskutert under forhandlingene.  Det er kun sluttprotokollen som er offentlig. 

Om krav til de lokale 2.5.1 forhandlingene

De lokale partene vil i formøter bli enige om datoer og frister mv. 

Kriterier

Det er ingen begrensninger i hva slags argumenter som kan fremføres til fordel for den enkelte ansatte i 2.5.1-forhandlingene. Partene ved OsloMet har imidlertid blitt enige om hvilke argumenter vi anser som mest relevante i vedlegg 2 til vår omforente lønnspolitikk - Vurderingskriterier ved lokale forhandlinger. 

Fagforeningenes føringer

Fagforeningene vil sette opp en del egne føringer for hva de vil prioritere fra sin side. Informasjon om disse vil du få fra din egen fagforening.

Arbeidsgivers føringer

Arbeidsgivers føringer er de føringene arbeidsgiver prioriterer i oppgjøret. Disse kommer i tillegg til de omforente føringene i lokal lønnspolitikks vedlegg 2.

Arbeidsgivers føringer for de lokale lønnsforhandlingene var siste år knyttet opp mot Strategi 2024, og rektor ønsket å prioritere grupper som er særskilt viktige i videreutviklingen av universitetet, spesielt på professor-, dosent- og forsker 1 nivå og øvrige med førstekompetanse, samt særlig konkurranseutsatte grupper hvor det er dokumenterte vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert personell.

Hvem kan fremme krav?

• Ingen kan sende inn kravene sine direkte til forhandlingene. Bare partene etter hovedtariffavtalene kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen.
• Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme kravet for deg.
• Alternativt kan du foreslå det for din egen leder, som så kan velge å fremme kravet gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen.
• Er du uorganisert det er bare leder som kan fremme krav for deg. 

Krav og skjema

Det vanligste er at det fremmes individuelle krav, men enkelte år avtaler arbeidsgiver og de lokale fagforeningene at midler skal fordeles flatt eller prosentmessig til alle - generelle tillegg, eller til spesielle grupper.

Alle krav - både den enkelte ansattes egne krav og ledernes krav på sine ansatte - skal føres inn i OsloMet sine standardiserte skjema for lønnskrav, og sendes inn ihh til gjeldende frister - det er felles skjema for begge avtalene:

• 2.5.1 - Kravskjema for ansatte (.docx) (gjelder også 2.5.2-krav - krav på ledere på nivå 2 - skjema er ikke oppdatert pr. 2023)
• 2.5.1 - Kravskjema for arbeidsgiver (.docx) (gjelder også 2.5.2-krav - krav på ledere på nivå 2- skjema er ikke oppdatert pr. 2023)

Frister

Frister for 2.5.1-forhandlingene offentliggjøres i forkant av forhandlingene. Et godt tips er uansett å starte tidlig med arbeidet med å utarbeide krav på skjemaene du finner over. 

Det er fagforeningene som fremmer krav for de ansatte. Ansatte som skal fremme lønnskrav til forhandlingene må derfor sende sitt krav til sin fagforening. Den enkelte fagforening informerer selv sine medlemmer om hvilke frister som gjelder for innlevering av krav til dem.

Leder må fremme krav på de av sine ansatte som hen ønsker skal prioriteres i oppgjøret.  Alle ledere vil motta informasjon fra Avd. HR om frister og om hvordan prosessen for dette skal være. 

Uorganiserte ansatte sende sitt lønnskrav til sin leder, som må vurdere om hen vil prioritere og fremme dette kravet. 

Om 2.5.3-forhandlinger - forhandlinger på særskilt grunnlag

Det gjennomføres normalt to til tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober/desember, med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september/november.

2.5.3.-forhandlinger i 2023:

• 27. februar
• 27. juni
• Desember - dato er ikke satt

Før de lokale 2.5.1-forhandlingene i 2022 var partene enige om at det også skulle gjennomføres 2.5.3-forhandlinger i forkant av 2.5.1-forhandlingene. Partene har ikke gjort avtale om dette for 2023

Krav som fremmes etter HTA pkt. 2.5.3 må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:

• Innholdet i stillingen er vesentlig endret.
  Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
• Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats.
  Dette er noe lang mer enn at man har stått på litt ekstra i en periode, eller at man har tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe som er langt ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn. 
  Utdannings- og forskerpersonale som etter avtale jobber ut over det som følger av arbeidsplanen kan - dersom de ikke ønsker å føre arbeidstid og få overtidsbetalt - få godgjøring for ekstraarbeidet med alminnelig timelønn etter denne bestemmelsen.
• Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider.
  Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller leder har konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan det fremmes krav om lønnsopprykk. Det er arbeidsgiver som normalt fremmer krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene kan fremme slike krav.

Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.

Skjema for lønnskrav etter HTA punkt 2.5.3 (felles skjema for begge avtaler)

Lønnskrav skal alltid fremmes i disse standardiserte skjemaene:

• 2.5.3-skjema for ansatte (.docx) 
• 2.5.3-skjema for arbeidsgiver (.docx)