Lokale lønnsforhandlinger

Innhold

• Veiledning til deg som ønsker å sende inn lønnskrav
• Hvilken avtale gjelder for deg?
• Frist for å sende inn krav
• Hvor mye bør du fremme krav om
• Vurderingskriterier
• Utforming av kravet
• Skjema for lønnskrav
• Hovedpunkter om årets lønnsforhandlinger
• Lokale lønnsforhandlinger – generell informasjon

Veiledning til deg som ønsker å sende inn lønnskrav

Hvilken avtale gjelder for deg?

Det er to hovedtariffavtaler i Staten.

• For ansatte som er medlem av en Akademikerorganisasjon, NITO eller Norsk Farmaceutisk Forening er det Akademikeravtalen som gjelder.
• Alle andre – inkludert uorganiserte – kommer inn under LO-YS-Unio-avtalen.

Frist for å sende inn krav

Har du tenkt å sende inn lønnskrav i år, bør du kontakte din fagforeningsrepresentant snarest for å få vite når fristen er, dersom du ikke har mottatt informasjon om dette.

• For organisasjonene som er tilsluttet Akademikerne er fristen for å sende inn krav 24. september.
• Andre organisasjoner skal opplyse sine medlemmer om respektive frister for å sende inn krav.
• Hvis du ikke er organisert, kan du sende forslag til krav til din leder snarest og senest innen 20. september.

Hvor mye bør du fremme krav om?

Arbeidsgiver og fagforeningene er enige om at man i alminnelighet legger seg på å fremme krav fra 2 til 3 lønnstrinn eller fra kr 20 000,- til kr 50 000,-. Unntak fra dette må begrunnes særskilt.

Arbeidsgiver og fagforeningene er enige om at tiden som har gått siden man sist fikk lønnsvurdering og størrelsen på opprykket er av betydning for hvordan ens lønnskrav prioriteres.

Lønnsutvikling og lønnsnivå på OsloMet

Her kan du laste ned statistikk over dagens lønnsnivå og de siste års lønnsutvikling på. NB: Du må være innlogget for å åpne dokumentene.

• Statistikk over lønnsnivået for ulike stillingsgrupper på OsloMet (pdf)
• Lønnsutvikling på OsloMet 2011–2018 (pdf)

Vurderingskriterier

Les om vurderingskriteriene ved lokale forhandlinger i OsloMets lønnspolitikk. Her kan du se hva arbeidsgiver og fagforeningene er enige om at det skal legges vekt på ved lønnsendringer eller opprykk. Bruk gjerne momentene du finner her i utformingen av kravet ditt.

Særskilte prioriteringer i årets oppgjør

Arbeidsgiver og fagforeningene har i forberedende møter lagt fram sine særskilte prioriteringer for årets oppgjør. Referatene fra disse møtene kan inneholde nyttig informasjon for deg som ønsker å skrive et krav.

• Referat fra møtet mellom arbeidsgiver og LO, YS og Unio 4. september 2018 (.docx)
• Referat fra møtet mellom arbeidsgiver og organisasjoner tilknyttet Akademikerne 6. september 2018 (.docx)

Slik utformer du kravet

• Korte og presise krav er bra. Kravet bør være på én side, og maksimalt to sider inkludert personalia.
• Ikke send inn CV eller litteraturlister i kravene. Alle krav arbeidsgiver mottar blir forelagt nærmeste leder, som uttaler seg om det. Leder forutsettes å vite om relevant arbeidserfaring og forskningsarbeider og tilsvarende slik at det ikke skal være nødvendig å dokumentere alt i kravet.
• Bruk skjemaene nedenfor:

Skjema for lønnskrav

Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene.

• 2.5.1-skjema for ansatte (.dotx) Lønnsslippeksempel (.pdf)
• 2.5.1-skjema for ledere (.dotx)

2.5.3 - Kravskjema for arbeidstaker:

• 2.5.3 - skjema for ansatte (docx)
• 2.5.3 - skjema for ansatte (odt)

2.5.3 - Kravskjema for arbeidsgiver:

• 2.5.3 - skjema for arbeidsgiver (docx)
• 2.5.3 - skjema for arbeidsgiver (odt)

Hovedpunkter om årets lønnsforhandlinger

Informasjon om de sentrale lønnforhandlingene kan du lese på regjeringens nettsider (regjeringen.no).

Virkningstidspunkt

Dersom du får lønnsopprykk, er opprykket gjeldende fra disse datoene:  

• 1. mai 2018 for ansatte tilsluttet Akademikerne
• 1. juli 2018 for de øvrige

Forhandlingstidspunkt for de lokale lønnsforhandlingene

Tjenestemannsorganisasjonene og administrasjonen ved OsloMet avholder to forhandlinger, henholdsvis 25. og 26. oktober for Akademikerne og 29. til 31. oktober samt 2. november for LO, YS og Unio. Den siste runden omfatter også de uorganiserte.

Rammer for årets oppgjør

LO, YS og Unio har avtalt en avsetning (pott) som for OsloMet er på kr 22 166 983,-. Dette kommer i tillegg til det som er fordelt sentralt med minimum 1,25 % lønnspåslag til alle pr. 1. mai.

Akademikerne har avtalt en avsetning (pott) som for OsloMets vedkommende er på kr 4 897 500,-. Det er ikke gitt noen tillegg sentralt.

Lokale lønnsforhandlinger - generell informasjon

Her finner du generell informasjon om lønnsforhandlinger ved OsloMet - forhandlinger etter Hovedavtalen(e) punktene 2.5.1 og 2.5.3 (tidl. 2.3.3 og 2.3.4).

Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.

Hovedtariffavtalen i staten

Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger, 2.5.1- og 2.5.3-forhandlinger. Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalen i staten man finner dem.

Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler. Den ene mellom hovedsammenslutningen Akademikerne og Staten (avtalen gjelder også NITO og Norsk Farmaceutisk Forening), og den andre mellom LO-stat, Unio og YS-stat og Staten. Sistnevnte hovedtariffavtale omfatter også personer som ikke er organisert.

2.5.1-forhandlinger

Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:

1. Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene der hele ordlyden i Hovedtariffavtalen i staten er forhandlingsgjenstand. Det enkelte lønnstrinns verdi fastsettes i hovedoppgjøret. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout.
2. Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endrer man lønnsrammer, og foretar endringer som gjelder hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
3. Det lokale lønnsoppgjøret er det siste trinnet i prosessen, og foregår på høsten. De sentrale partene har fordelt en viss andel av det totale oppgjøret til å fordeles lokalt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten velge å skyte inn midler.

Det vil bli gjennomført to separate lokale forhandlinger - en på Akademikeravtalen og en på LO/YS/UNIO-avtalen.

2.5.3-forhandlinger

Det er tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september.

Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:

• Innholdet i stillingen er vesentlig endret. Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
• Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Dette er noe mer enn at man har stått på i en periode, og tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn.
• Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller at man har en konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan man kreve lønnsopprykk. Det er først og fremst arbeidsgiver som pleier å fremme krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene står selvfølgelig fritt. Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt (annen) dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.