Droppe til innhold

Mitt arbeidsforhold

Mitt arbeidsforhold

Medbestemmelse

Lokale lønnsforhandlinger

Her finner du generell informasjon om lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalen i staten.

Generell informasjon

Bare partene etter hovedtariffavtalen kan fremme lønns- eller stillingsendringskrav, dvs. arbeidsgiver på den ene siden eller tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) på den annen. Om du ønsker å fremme et krav på egne vegne må du altså sende inn kravet ditt til din tjenestemannsorganisasjon, og få dem til å fremme krav. Alternativt kan du foreslå det for egen leder, som kan velge å fremme krav gjennom fakultetsadministrasjonen/HR-avdelingen. Er du uorganisert, er det bare leder som kan fremme krav for deg.

Hovedtariffavtalen i staten

Det er i hovedsak to typer lokale lønnsforhandlinger, 2.5.1- og 2.5.3-forhandlinger. Disse har fått «navnet» sitt etter hvilket punkt i Hovedtariffavtalen i staten man finner dem.

Det er inngått to forskjellige hovedtariffavtaler. Den ene mellom hovedsammenslutningen Akademikerne og Staten (avtalen gjelder også NITO og Norsk Farmaceutisk Forening), og den andre mellom LO-stat, Unio og YS-stat og Staten. Sistnevnte hovedtariffavtale omfatter også personer som ikke er organisert.

2.5.3-forhandlinger

Det er tre årlige runder med 2.5.3-forhandlinger – i februar, juni og oktober med frist for å sende inn krav i starten av januar, mai og september. I 2019 er februarforhandlingene flyttet til 12. mars.

Krav som fremmes etter denne bestemmelsen må i all hovedsak ha en (eller flere) av følgende tre begrunnelser:

  • Innholdet i stillingen er vesentlig endret. Endringen bør ha gått ut på en kvalitetsmessig endring – altså at arbeidsoppgavene er av en annen art enn tidligere, ikke kun at man har fått mer å gjøre av det samme man gjorde tidligere. Videre bør endringen ha vært større enn det man likevel må regne med som en naturlig utvikling i jobben. Jo høyere kvalifikasjonsgrad man trenger til den stillingen man allerede har, jo mer må man tåle av nye oppgaver uten å kunne regne med lønnsforhøyelse.
  • Man har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Dette er noe mer enn at man har stått på i en periode, og tatt sin del av en skjerv i en hverdag preget av sesongmessige svingninger. Man må ha gjort noe ut over det en arbeidsgiver normalt vil kunne forvente av en. Dette belønnes normalt med tidsavgrenset kronetillegg i stedet for varig lønnsopprykk i form av endret lønnstrinn.
  • Økt lønn for å rekruttere eller beholde en medarbeider. Dersom noen er i ferd med å forsvinne fra OsloMet, eller at man har en konkret og berettiget grunn til å frykte dette, kan man kreve lønnsopprykk. Det er først og fremst arbeidsgiver som pleier å fremme krav etter denne bestemmelsen, men også organisasjonene står selvfølgelig fritt. Det er ikke er gitt noen fast dato for virkningen av 2.5.3-krav. Selve virkningsdatoen er en del av det det kan forhandles om i selve kravet. Om det ikke er fremmet krav om at opprykket skal gjelde fra en bestemt (annen) dato, vil datoen bli satt til den 1. i den måneden kravet er fremmet.

Skjema for lønnskrav

Lønnskrav skal fremmes i disse standardiserte skjemaene (skjemaene vil bli oppdatert til OsloMet-profil i januar 2019).

2.5.3 - Kravskjema for arbeidstaker

2.5.3 - Kravskjema for arbeidsgiver

2.5.1-forhandlinger

Lønnsforhandlingene i staten er en prosess som foregår i tre etapper:

  1. Hovedoppgjøret er de sentrale forhandlingene der hele ordlyden i Hovedtariffavtalen i staten er forhandlingsgjenstand. Det enkelte lønnstrinns verdi fastsettes i hovedoppgjøret. Det er kun i forbindelse med denne delen av oppgjøret partene – både tjenestemannsorganisasjonene (fagforeningene) og arbeidsgiverparten – har lov til å bruke arbeidskampmidler som streike eller lockout.
  2. Justeringsoppgjøret foregår også mellom de sentrale partene. Her endrer man lønnsrammer, og foretar endringer som gjelder hele stillingsgrupper eller stillingskoder.
  3. Det lokale lønnsoppgjøret er det siste trinnet i prosessen, og foregår på høsten. De sentrale partene har fordelt en viss andel av det totale oppgjøret til å fordeles lokalt. I tillegg kan den lokale arbeidsgiverparten velge å skyte inn midler.

Det vil bli gjennomført to separate lokale forhandlinger - en på Akademikeravtalen og en på LO/YS/UNIO-avtalen.

2.5.1-forhandlinger i 2019 - mellomoppgjør

Lønnsoppgjøret 2019 er et mellomoppgjør. Dette betyr at man er midt i en tariffperiode, og at det skal forhandlea om de på saker tariffavtalene angir at det skal forhandles om midtveis. I hovedsak er det her snakk om lønn, men også andre enkelttemaer  kan være tema.

Hva dette vil innebære for OsloMet i 2019 vet vi ikke før de sentrale forhandlingene er gjennomført. Vi oppdaterer informasjonen så snart vi mottar nytt fra vår sentrale forhandlingspart, KMD.

Kontakt HR

Har du spørsmål - ta kontakt med HR lokalt .

Geir Haugstveit

E-post :
Sted/Adresse :
HR-direktør

Brita Bye

E-post :
Sted/Adresse :
Avdeling for HR
Url :
Lokalt IDF-FA

Fak. HV

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR
Url :
IDF ved HV

Fak. LUI

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR

Fak. SAM

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR

Fak. TKD

E-post :
Sted/Adresse :
Seksjon for HR

SVA

E-post :
Sted/Adresse :
Fagansvar HR