template.back.to.overview Forskningssamarbeid

Når et forskningssamarbeid innledes med en ekstern aktør må samarbeidet avtalefestes. OsloMet har en samlet oversikt over hva slags type maler for slike samarbeidsavtaler avhengig av hva slags finansieringskilde dette samarbeidet skal ha. I de fleste sammenhenger er en avtale nødvendig der to eller flere partnere skal søke finansiering gjennom virkemiddelapparatet. I slike tilfeller vil selve avtalen sette forpliktende rammer for hvordan ansvar og eierskap til forskningsinnhold, resultater samt selve gjennomføring skal foregå.

I mer sammensatte søknader med flere partnere vil det være nødvendig å legge spesiell vekt på følgende:

• Hva skal hver partner bidra med?
  • Infrastruktur
  • Tid og ressurser

Hvordan vil prosjektet fordele ressurser mellom partnere dekket av ekstern finansiør?

OsloMet er pliktig å avtalefeste alle former for forskningssamarbeid. Ulike avtaler gjelder for ulike samarbeidsformene og partnertype.

En samarbeidsavtale er også et nyttig verktøy som regulerer rammene for samarbeidet, fordeling av oppgaver, samhandling mellom partnere og avklarer bruksrett og eierskap til resultater (IPR).

Bidragsforskning er den vanligste samarbeidsformen og her finnes godt utarbeidete maler for EU-prosjekter, NFR-prosjekter samt OsloMets egne maler for samarbeid. Alle avtaler med unntak av mal for EU-prosjekter er tilgjengelige på både engelsk og norsk.

Ved forskning som defineres som oppdrag er det viktig at mal for oppdragsavtale benyttes for å sikre at vi handler i tråd med vår forpliktelse til å forhindre indirekte statsstøtte. IPR behandles ofte annerledes i oppdrag og skal også spesifiseres i avtalen. Les mer om regler for økonomi, oppdrag og anskaffelser.

Vi benytter oss i hovedsak av malene som henvises til på OsloMets side for Avtaler https://ansatt.oslomet.no/juridisk-bistand

Engelske maler: https://ansatt.oslomet.no/en/agreements-ethics-jurisprudence

Alle konsortieavtaler skal kvalitetssikres av FoU-juridisk enhet sentralt. FoU-seksjonen bistår med gjennomlesning av avtaleutkast, veiledning og kontakt med jurist. Avtaler om forskningssamarbeid skal foreligge arkivert i underskrevet form før prosjektet kan opprettes ved OsloMet.

Et praktisk råd knyttet til utarbeidelse av en samarbeidsavtale er å tenke på avtalen som et veikart man kan benytte når det oppstår tvil om forpliktelser i et prosjekt, når og hva man evt. skal få utbetalt av midler. I tillegg vil en god samarbeidsavtale definere bruksretten til prosjektresultater samt en definisjon av eierskap til skapte prosjektresultater og eventuell bakgrunn man har delt med prosjektpartner.

Start gjerne samtaler med partnere om forventninger til det planlagte forskningssamarbeidet på et tidlig stadium. Særlig i samarbeid på tvers av sektorer kan en tidlig samtale og avklaring knyttet til rammene for samarbeidet både kvalitetssikre prosjektet så vel som forhindre misforståelser og prosjektavbrudd.

I en prosjektutviklingsfase kan man benytte konfidensialitetsavtaler, intensjonsavtaler, eller lignende ved behov. Merk at slike avtaler ikke er juridisk bindende på samme måte som en samarbeidsavtale.

Gjennom både NFR-, EU- og EEA finansierte prosjekter kan internasjonale partnerinngåelser både være viktige og nødvendige.  Deltakelse i slike prosjekter er et viktig ledd i å utvikle både faglig bredde og kvalitet i forskningen ved fakultetet samt vektlagt som et strategisk mål for OsloMet. 
 
Allikevel er det mange hensyn å være klar over i slike samarbeid. Partnerutvelgelsen kan i seg selv være utfordrende og uoversiktlig. I NFR prosjekter kan ofte selve samarbeidet i seg selv finansieres gjennom f.eks. INTPART-utlysninger (forskningsradet.no). I EU-prosjekter er internasjonale prosjektsamarbeid en forutsetning. NFRs nasjonale kontaktpunkter (NCP-er) vil kunne være behjelpelig med råd om hvem og hvordan slike partnerskap best kan understøtte søkerne. I tillegg har EU kommisjonen sin prosjektdatabase CORDIS. I såkalte EEA/EØS samarbeid kan partnerutvelgelse behjelpes gjennom hjelpesiden for partnersøk (eeagrants.org) være nyttig. 
 
Som et ledd i internasjonaliseringsarbeidet er partnerskap med forskningsmiljøer og institusjoner fra Nordiske, Europeiske og ikke-Europeiske land blitt sterkt oppfordret over lengre tid og ofte en nøkkel til suksess i individuelle forskerkarrierer. Imidlertid er det viktig å være bevisst på at ulike regioner, land og institusjoner har forskjellige forutsetninger, både faglig, økonomisk og verdimessig for et godt samarbeid. Uavhengig av kriterier og rammevilkår for konkrete utlysinger er det derfor viktig å bl.a. være oppmerksom på

• Hvilken type offentlig eller privat FoU-institusjon inngår du samarbeid med?
  • Er den privat eller offentlig?
  • Er den rettet mot sivil eller militær virksomhet? 
  • Har den en anvendt eller grunnleggende forskningsprofil
  • Er IPR og rettighetspolitikk tydelig og gjennomsiktig
• Hva slags samarbeid er du på jakt etter og er det gjensidig?
  • Er det knyttet kun opp mot utlysningen eller er det mer langsiktig?
  • Er det knyttet opp mot institusjonen eller kun enkelt-forskere?
  • Hva slags tidshorisont har samarbeidet?
  • Har Institusjonen eller forskningsmiljøet en egeninteresse av å samarbeide med akkurat deg/ditt forskningsområde?