Rektor oppsummerer april

Nyhetportlet

Foto av rektor ved OsloMet, Christen Krogh, fra sofa i foajeen i Pilestredet 46.

Rektor oppsummerer april

Rektor oppsummerer her aktiviteter, arbeid og inntrykk fra april.

Kjære kolleger!

«I den blir sommeren til» sier Bjørnstjerne Bjørnson om april, og jeg tenker at den beste måneden er den som er jordmor for sommeren. Jordmorutdannelsen ved OsloMet er ikke bare  vår eldste, jordmormiljøet vårt er også blant de faglig sterkeste i norden. I april ble jeg invitert til jordmorkaffe og fikk lære mye om fagområdet og hvordan det har blitt praktisert opp gjennom historien. Det kom godt med da jeg to dager senere fikk gleden av å ønske velkommen til tiltredelsesforelesninger for våre to nye professorer i jordmorfag, Anne Kaasen og Lena Henriksen. Gratulerer begge to!  

April ble en kort måned på grunn av påskeferien, men med mange gode arbeidsdager både før og etter. I tillegg til andre ordinære oppgaver har jeg også den siste måneden jobbet videre med å bli bedre kjent med organisasjonen vår. Igjen har jeg hatt stor nytte av møtene. I møte med Cecilie Horn fra den sentrale HR-avdelingen fikk jeg mange innspill om lederrekruttering. Det var til god hjelp i arbeidet med rekruttering av dekan på LUI. Nå er innstillingen skrevet, og ansettelse kommer forhåpentligvis i styremøtet 12. mai. Søknadsfristen er også ute for stillingen som direktør for organisasjon og infrastruktur. Det var mange gode søkere, og jeg ser fram til å jobbe med HR om dette framover. Møtene med fakultetsdirektørene Linda Teigland Helgelsen, Jarle Traavik, Maalfrid Hoaas og Trine Ellekjær, ga meg nye perspektiver på hva fakultetene trenger for å lykkes. Forutsigbare rammebetingelser var en gjenganger, men det var også interessant å diskutere hvordan fakultetenes administrasjon kan jobbe enda bedre sammen med de sentrale administrative enhetene.  

Fakultetsdirektøren på LUI, Jarle Traavik, og jeg tok forøvrig skyttelbussen sammen til Kjeller for et allmøte i forrige uke. Skyttelbussen gjør det veldig enkelt å reise fram og tilbake til Kjeller, og jeg kan anbefale den på det sterkeste. Jeg inviterte til allmøte for å formidle at jeg mener stabilitet i arbeids- og læringsmiljø er viktig fram til ny campus står klar i Lillestrøm sentrum. Det ble godt mottatt. Uken før hadde jeg også fellesmøte med de fem ordførerne fra nedre Romerike og deres kommunedirektører, det vil si Nittedal, Lørenskog, Lillestrøm, Rælingen og Aurskog Høland. Alle ordførerne, og kommunedirektørene med, ønsker å støtte oss i å realisere styrevedtaket om en campus i Lillestrøm sentrum. De lovet også å hjelpe oss i dialogen med Kunnskapsdepartementet. Det er fint å ha Romerike på lag for å få til det beste for våre studenter og ansatte. 

Samarbeid 

Mesteparten av universitetet vårt er imidlertid i Oslo, og Oslo kommune er i en særstilling nasjonalt både når det gjelder størrelse og variasjon av kunnskaps- og kompetanseutfordringer. Sent i april var jeg med på deler av et prosjektmøte i universitetskommuneprosjektet som ledes av Hilde Lorentzen. Der delte fagansatte som jobber med Storbybarn, Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI), Ocean Lab, Universitetsskoleprosjektet, Universitetsbarnehageprosjektet, og andre, sine erfaringer om hvordan vi kan samarbeide bedre og mer med Oslo kommune. Den kunnskapen kom svært godt med da jeg mandag denne uken møtte byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen. Han er opptatt av at byen har tilgang på riktig kunnskap og kompetanse, og det er vi også. Spesielt entusiastisk ble han da jeg fortalte om initiativet vårt i bydel Søndre Nordstrand. Raymond Johansen er naturlig nok også veldig glad for alle nye studenter som vi bringer til Oslo, og under møtet fikk vi lovnad om hans støtte til å finne et egnet sted å være når vi skal ønske nye studenter velkommen til høsten. 

Oslo kommune har for øvrig identifisert tre såkalte innovasjonsdistrikter. Ett er i området rundt Blindern ("Oslo Science City"), ett er i Hovinbyen ("Construction City"), og ett i sentrum der vi holder til ("Innovasjonsdistrikt sentrum"). I sentrum skal vi ta en nøkkelrolle og vi jobber tett med Oslos byråd for næring, Victoria Evensen, og hennes stab om dette. Forrige uke inviterte byråden til seminar i Rådhusets festsal, der hun sammen med oss inviterte nøkkelpersoner og virksomheter til å delta i en forening for Innovasjonsdistrikt sentrum. Victoria Evensen var forresten også innleder da en pilot for flytende solceller ble sjøsatt ved Honnørbrygga i Oslo Sentrum nylig. Gjennom Ocean Lab på Filipstadkaia jobber OsloMet sammen med bedriften som står for piloten. Samarbeid er viktig for OsloMet, og jeg har fått oppleve at vi er et universitet som både inviterer samfunnet rundt oss inn på campus, og også reiser ut for å utvikle kunnskap der utfordringene er.   

Tidlig i april møtte jeg SimulaMet, som er et forskningsselskap SIMULA og OsloMet har sammen. SimulaMet har flere forskningsgrupper, deriblant en gruppe som jobber med motstandsdyktige nett (vi har vår egen 5G basestasjon på campus), en gruppe som fokuserer på effektiv digitalisering (nå er det nytte som teller) og en for holistiske systemer. Under møtet fikk jeg et hyggelig gjensyn med flere gamle kjenninger, deriblant Haakon Bryhni og Magne Jørgensen. Magne var forresten en inspirasjonskilde og samarbeidspartner den gang jeg selv praktiserte software engineering. Mitt informatiske jeg synes også det var interessant å åpne AI-symposiet AIM North 2022. Som tidligere AI-forsker har jeg vært med på både oppturer og nedturer innenfor fagfeltet. De siste årenes gjennombrudd innenfor maskinlæring har derfor vært spesielt gledelig. 

Søkertall og ledermøter

Den 20. april gikk søknadsfristen for høyere utdanning ut. Grunnskolelærerutdanningen er på vei opp og det er godt å se. Sykepleie og noen andre fag gikk imidlertid betydelig ned. Jevnt over gikk søkertallene ned for alle universiteter og høyskoler, kanskje som en reaksjon på at pandemien er over. Vi diskuterte tallene i universitetets ledermøte. OsloMet er et fantastisk sted å studere, og det er viktig at de som søker høyere utdanning vet om mulighetene som finnes hos oss både i Oslo og på Romerike. Det skal vi jobbe enda mer med før neste søknadsfrist. 

I universitetets ledermøte deltar dekaner, senterledere, direktør og rektorat. Møtene er hver tirsdag, og agendaen varierer litt fra uke til uke. En sak vi diskuterte i april er sabbatsordning for forskning. I ledermøtet ble vi enige om at dette er en god ide, og vi forbereder nå hvordan det skal gjennomføres. Gode diskusjoner i ledermøtet beriker sakene og sikrer at det tas riktige beslutninger. Jeg har imidlertid erfart at noen prosesser og programmer ved OsloMet går på siden av ledermøtet, med egne styrende organer. Eksempler er campusprogrammet og porteføljestyringsprogrammet. Framover tenker jeg at ledermøtet - som jo skal være ledermøtet for hele universitetet og er satt sammen nettopp med dette som formål - skal ta rollen som styringsgruppe også for slike programmer. Tanken er at viktige beslutninger som påvirker hele universitetet skal diskuteres i ledergruppen, og at vi ved dette både får bedre beslutninger og en bedre forankring. Medbestemmelse og medvirkning skal selvsagt ivaretas, gjennom etablerte kanaler der det er bred deltagelse.  

Vi får et bedre samfunn av å ha en uavhengig, kritisk og undersøkende presse. Noen, og jeg er blant dem, mener at universitets- og høyskolesektoren har blitt bedre av Khronos kritiske blikk. Nylig flyttet Khrono inn i nye lokaler i Stensberggata, og dette markerte de med å invitere til fest. Der møtte jeg påtroppende leder av norsk studentunion, Maika Godal Dam, som skal lede våre vel 300 000 studenter i høyere utdanning i Norge. Det var et godt første møte, og jeg ser fram til å ha mer med NSO og Maika å gjøre i året som kommer.  

Universitet i verden

Men OsloMet er ikke bare et universitet i Norge, vi er også et universitet i verden. Krigen i Ukraina har fortsatt å prege oss også den siste måneden. Tidlig i april kom regjeringen med en tilleggsproposisjon om Ukrainakrisen. Forslaget inneholdt 10 millioner kroner til NAFO som vi var veldig glade for, samt 1000 studieplasser totalt for alle universiteter og høyskoler. Etter litt finregning mener vi at OsloMet kan ta i mot flere hundre studenter fordelt på om lag 60 fulltidsstudenter på masterprogrammer, og et langt høyere antall på bachelornivå på enkeltemner av ulike lengde. I skrivende stund vet vi ennå ikke akkurat hvor mange ukrainske studenter som kommer til vårt universitet og hvor mange studieplasser vi får tildelt, men vi står klare til å gjøre vårt når det blir nødvendig. 

Det er imidlertid ikke bare utdanningsoppdraget som påvirkes av krigen i Ukraina. Den 22. april arrangerte vi et tverrfaglig åpent seminar om hvorfor det ble krig, og hvilke konsekvenser det kan medføre. Takk til Geir Heierstad, Aadne Aasland, Per Martin Norheim-Martinsen og andre for å dra det i land. Som del av seminaret signerte vi en samarbeidsavtale med Karazin Universitetet i Kharkiv. Seminaret inneholdt bidrag fra sosiologer, statsvitere, medievitere og psykologer for å nevne noen fagområder. Alle innleggene bidro på hver sin måte til å forstå det mest alvorlige som skjer i vår del av verden akkurat nå. Det var et beveget høydepunkt da gjesteforsker ved NIBR, Oleksandra Deineko, som selv kommer fra Kharkiv i Ukraina, anvendte sosiologisk teori for å fortolke og forstå en situasjon som bokstavelig talt har utspilt seg under føttene hennes. Seminaret gjorde alle som deltok litt klokere, både de som presenterte og diskuterte, og de som lyttet. Dette seminaret er slikt som universiteter gjør når noe skjer i verden: Vi samles fra ulike fagfelt og ulike tradisjoner, og belyser problemstillingene med det beste vi har av kunnskap. Seminaret gjorde meg stolt av å jobbe her ved OsloMet, og styrket meg i troen på at vi sammen kan gjøre verden litt bedre, hver dag, med arbeidet vårt. 

Det var slutten på april-brevet mitt. Mens jeg skriver springer bjørka ut og tulipanene folder seg opp mot himmelen. Vi går ikke lenger mot lysere tider, nå er det lysere tider. Jeg ønsker alle en god mai! 

Hilsen Christen