Månedens ansattportrett

Madeleine begynte på OsloMet i august i fjor. Hun bor på Briskeby i Oslo. Etter seks år i München og Wien, bruker hun nå mye av fritiden sin på å dra på hytta og tilbringe tid med venner og familie.

Hvordan kom du deg til jobb i dag?

Jeg reiste med offentlig transport - tog og buss.

Hva skjer på jobben denne måneden?

Jeg jobber med et forskningsprosjekt som går ut på å undersøke om det er mulig å utvikle et polstret møbel som både er biologisk nedbrytbart og resirkulerbart.

I tillegg ferdigstiller jeg et essay som samler innsikter og refleksjoner fra fire panelsamtaler om fremtidens produktdesignutdanning, som jeg initierte og gjennomførte i forbindelse med fire ulike design weeks i Europa i fjor høst.

Jeg jobber også med å planlegge en utstilling for studentene.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

Jeg prøver å lære meg å rendre med KI. Det handler om å utforske hvordan enkle skisser kan brukes som utgangspunkt for å generere mer realistiske visualiseringer ved hjelp av KI-verktøy. Jeg er nysgjerrig på hvordan dette kan fungere som et supplement i tidlige faser av designprosessen, særlig som et hjelpemiddel for raskt å generere flere variasjoner av samme idé.

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre.

Jeg trives egentlig veldig godt, men jeg kan noen ganger savne enda tettere koblinger til designindustrien.

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

Nylig ble jeg igjen påminnet om hvor lite utfordringene i designbransjen faktisk handler om talent, og hvor mye de handler om tilgang og risikovilje i industrien. Selv om dette på mange måter er kjent, overrasket det meg hvor tydelig og konsekvent dette mønsteret fortsatt viser seg å være i praksis. Unge designere får ofte ikke tilgang til industrien uten erfaring, samtidig som denne erfaringen først oppstår når noen i industrien er villige til å satse på dem.

For meg har dette også tydeliggjort et ansvar i rollen som underviser: å bruke de mulighetene jeg har til å koble studenter tettere på praksis, åpne dører der det er mulig, og bidra til at flere nye stemmer slipper til.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

Sett fra mitt perspektiv som underviser i produktdesign, vil jeg si at global bærekraft blant annet handler om hvilke designere vi utdanner.

Produktdesignere er involvert i mange deler av et produkts livsløp, fra materialvalg og produksjon til bruk og slutten av produktets levetid.

Gjennom utdanning kan OsloMet bidra til å gjøre studenter bevisste denne påvirkningskraften, og gi dem verktøy til å ta ansvarlige valg i komplekse verdikjeder.

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

Jeg har blitt tatt veldig godt imot, og opplever et inkluderende miljø med imøtekommende og hjelpsomme kolleger. Studentene motiverer meg også gjennom nysgjerrighet og engasjement.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

Jeg prøver å være tilgjengelig i hverdagen og ha en åpen dør, samtidig som jeg tar initiativ og setter i gang ting som kan gi nye muligheter for studenter og fagmiljøet.

Beste faglitteratur du har lest det siste året?

Jeg kommer fra en mer praksisnær bakgrunn, der læring i stor grad har skjedd gjennom prosjekter og tett kontakt med praksisfeltet. Jeg jobber nå med å ta faglitteratur mer inn i arbeidet mitt.

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

Jeg hører mye på tysk og østerriksk musikk. Nylig oppdaget jeg Bibiza, og spesielt albumet hans Wiener Schickeria hører jeg mye på når jeg savner Wien. Han minner litt om en moderne Falco, så for folk som liker Falco eller Wien, vil jeg anbefale Bibiza.