Prisdryss til OsloMet-forskere

27. november hedret OsloMet vinnerne av prisen for årets lovende forsker, forskningsprisen, formidlingsprisen, innovasjonsprisen, samfunnsforbedringsprisen og masterprisen. Prisvinnerne får midler til å arbeide videre innenfor sitt eget fagfelt. 

Les mer om kriteriene for forskningsprisene og masterprisen. 

Prisvinnere for 2025 er: 

• Samfunnsforbedringsprisen: Marthe Indset og Gro Sandkjær Hanssen (oslomet.no), By- og regionforskningsinstituttet NIBR 
• Innovasjonsprisen: Tulpesh Patel (oslomet.no), Institutt for informasjonsteknologi
• Formidlingsprisen: Ingun Grimstad Klepp (oslomet.no), Forbrukerforskningsinstituttet SIFO
• Årets masteroppgave: Anders Blomberg (oslomet.no), masterstudent anvendt data- og informasjonsteknologi
• Lovende forsker: Bineeth Kuriakose (oslomet.no), Institutt for journalistikk og mediefag
• Forskningsprisen: Voldsprogrammet (oslomet.no) ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA

OsloMets tre prorektorer delte ut hver sine priser, og gratulerte alle vinnerne med viktige kunnskapsbidrag.

– Jeg er stolt hver gang jeg er ute og snakker om OsloMet, fordi våre forskere, vår kunnskap og nyskaping har så stor effekt på samfunnet, sa prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid, Carl Thodesen.

– Det å faktisk gjennomføre en master handler om å finne struktur i et stort stykke arbeid, og stå i arbeidet til tross for motstand underveis. Jeg håper masterstudentene våre er glade og stolte når de står med sin ferdige oppgave i hånda, sa Silje Fekjær, i sin innledning til prisutdelingen av årets masteroppgave.

– I dag feirer vi kunnskapen vi tar frem ved OsloMet, og hva den kan brukes til. Innenfor våre fagmiljøer utmerker våre forskere seg i sektoren når det gjelder impact, altså at andre bruker forskningen vår både nasjonalt og internasjonalt, sa Tanja Storsul.

Begrunnelser for prisene

Samfunnsforbedringsprisen

Prisen tildeles Marthe Indset og Gro Sandkjær Hanssen for deres fremragende arbeid med EcoGaps-prosjektet, der de har utviklet metoder som gjør kompleks kunnskap om naturforvaltning bedre tilgjengelig og anvendelig for kommuner og beslutningstakere.

Deres arbeid har vist hvordan fragmentert forvaltning kan føre til naturtap, samtidig som de har utarbeidet praktiske løsninger for en mer helhetlig naturforvaltning.

Effekten av forskernes innsats har vært betydelig. I Nordre Follo har deres arbeid bidratt til juridisk bindende bestemmelser om økologisk kompensasjon, og i samarbeid med NRK har forskningen fått nasjonal oppmerksomhet gjennom dokumentaren «Norge i rødt, hvitt og grått». De har ikke bare formidlet viktige funn, men mobilisert offentligheten og skapt økt bevissthet om nødvendigheten av bærekraftig arealforvaltning. At prosjektets metoder og verktøy vekker stor interesse i kommune-Norge, bekrefter forskernes evne til å omsette kunnskap til anvendelige forbedringstiltak.

De to forskerne har vist et enestående engasjement for å bringe forskningen ut av akademia og inn i praksisfeltet. Gjennom samarbeid med kommunale og regionale myndigheter, statlige aktører og forskningsinstitusjoner har de ikke bare produsert ny kunnskap, men også sikret at den tas i bruk. Med nyskapninger som «Naturkampen» og politiske verksteder er de med å styrke vår felles evne til å ta gode kunnskapsbaserte beslutninger.

Innovasjonsprisen

Prisen tildeles Tulpesh Patel for banebrytende arbeid med å bygge broer mellom utdanning, forskning og næringsliv.

Han er en drivkraft for å koble studenter til virkelige problemstillinger i næringslivet. Ved å utvikle og lede emnene under paraplyen «Praktisk IT-prosjekt» har Patel initiert og bygget opp en struktur og rammeverk som gjør det mulig for ingeniør- og datastudenter å delta i praksisnære prosjekter i samarbeid med oppstartsbedrifter og etablerte virksomheter.

Dette samarbeidet har gitt studentmiljøet ved OsloMet en unik mulighet til å utforske entreprenørskap, utvikle innovative løsninger og oppleve hvordan det er å jobbe i små, dynamiske team.

Patels evne til å inspirere kolleger og utfordre tradisjonelle måter å undervise og samarbeide på har satt en ny standard for hvordan utdanning kan kobles tettere til samfunnets behov. Arbeidet hans har fått oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt og er et forbilde for hvordan akademia kan bidra til innovasjon i praksis.

Gjennom initiativ, engasjement og visjon har prisvinneren skapt et samarbeid som har gitt studentene uvurderlige erfaringer, styrket OsloMets omdømme og bidratt til konkrete resultater med stor betydning for hele regionen.

Formidlingsprisen

Prisen tildeles professor Ingun Grimstad Klepp som gjennom en imponerende karriere har utmerket seg som en av Norges fremste forskere og formidlere på sitt felt.

Grimstad Klepp jobber med klær, tekstil og bærekraftig forbruk, og har forsket på alt fra miljøbelastning og overforbruk til klærnes kulturelle betydning, og har vist hvordan tekstilforskning er relevant for alle. Lenge før bærekraft ble et allment tema, tok hun til orde for mer ansvarlig forbruk og produksjon, og har satt temaer som norsk ull og problemene knyttet til syntetiske fibre på agendaen.

Der Grimstad Klepp har jobbet utrettelig for å fremme sin fagkompetanse og delta i samfunnsdebatten, har ikke alltid samfunnet lyttet. Nå har imidlertid samtiden innhentet henne.

Formidling er en sentral del av hennes virke, og hun har en unik evne til å gjøre forskning tilgjengelig og forståelig for både forbrukere, politikere, næringsliv og forskerkolleger gjennom. Hennes klare og modige stemme har bidratt til å øke bevisstheten om tekstilindustriens utfordringer og bærekraftige løsninger.

Effekten av hennes arbeid er betydelig både i og utenfor akademia. Hun har påvirket politiske prosesser, bidratt til å fremme norsk ull og styrket lokale verdikjeder, og har samtidig bygget opp et sterkt forskningsmiljø ved OsloMets forbruksforskningsinstitutt SIFO, som i dag er en ledende aktør innenfor klesforskning.

Årets masteroppgave

Masterprisen går til Anders Blomberg for oppgaven Evaluation of Machine Learning Methods for Polymer Classification from Near-Infrared Spectral Data.

Blomberg har levert en masteroppgave som utmerker seg som et nytenkende bidrag til teknologisk innovasjon, som også kan få en praktisk betydning for arbeidet med å redde vannkvaliteten i Oslofjorden. Slik oppfyller oppgaven to av kriteriene for masterprisen på en overbevisende måte: «Arbeidet har frembragt ny kunnskap og er eksempel på innsiktsfull utprøving av nye tilnærminger til praksis.»

Også det gjenstående kriteriet er mer enn oppfylt: «arbeidet viser en særlig innsiktsfull og nytenkende drøfting av teoretiske/og eller metodiske tilnærminger». Som masteroppgave betraktet, utmerker vinnerens arbeid seg som et sjeldent selvstendig kunnskapsbidrag til utvikling av verktøy for resirkulering, internasjonalt sett.

Oppgaven er skrevet på masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi, studieretning for robotikk og kybernetikk, i nært samarbeid med Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA. Oppgaven tar utgangspunkt i mangelen på rimelig og nøyaktig automatisert plastsorteringsteknologi, som utgjør en stor hindring for effektiv resirkulering globalt.

Blomberg har, i tillegg til å oppfylle kriteriene for prisen særdeles godt, ved hjelp av kreativitet, pågangsmot og hardt arbeid har løst større uventede utfordringer i sitt arbeid med oppgaven, noe juryen finner forbilledlig.

Lovende forsker

Prisen for Lovende Forsker tildeles Bineeth Kuriakose for forskning av høy kvalitet, særlig innenfor kunstig intelligens og menneske-maskin-interaksjon.

Kuriakose tok sin doktorgrad ved OsloMet i 2023, med et arbeid der han utviklet KI-baserte navigasjonsassistenter for folk med synshemminger. Gjennom brukersentrert design, eksperimenter og avansert KI-metode har han bidratt med teoretisk innsikt og utvikling av anvendbar teknologi. Arbeidet er publisert ledende internasjonale tidsskrifter. I dag er han postdoktor ved OsloMet med forskning innenfor KI og undersøkende journalistikk. 

Kuriakose er tidlig i sin karriere, men har allerede vært tilknyttet flere ulike forsknings- og fagmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet har han samarbeidet med German Research Center for Artificial Intelligence om human–AI-samarbeid.

Gjennom sin forskning viser han metodologisk dybde, han er internasjonalt orientert, og forskningen har sterk samfunnsrelevans. Forskningen har i tillegg preg av en genuin og gjennomgående tverrfaglighet. Hans bygger bro mellom avansert teknologiutvikling, og sentrale anvendelsesområder innenfor helse, utdanning, og journalistikk.

Forskningsprisen

Prisen tildeles Voldsprogrammet ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA for å ha bygget opp et nytt forskningsfelt som har blitt et høyt presterende, tverrfaglig og internasjonalt ledende fagmiljø.

Programmet leverer forskning av meget høy kvalitet, og har publisert et imponerende antall vitenskapelige arbeider nasjonalt og internasjonalt. De har mottatt priser og bidrar tungt internasjonalt gjennom nettverk og konferanser. Programmet leder det europeiske forskningsnettverket på barnehusmodellen.

Voldsprogrammet har betydelig samfunnsmessig relevans, med sin forskning på omfang av vold og overgrep i ungdomsbefolkningen, seksuelle overgrep og vold, digitale overgrep, partnervold, rettsapparatets håndtering av familievoldssaker, hjelpetjenester, politikkutforming og styringssystemer, negativ sosial kontroll, og ærerelatert vold.

Programmet formidler aktivt, og forskningen har stor betydning for politikk- og tjenesteutforming. Eksempelvis er forskningen fra programmet referert til ca. 90 ganger i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep og ca. 85 ganger i Voldtekstutvalgets NOU.

Voldsprogrammet har utviklet et fagmiljø som inkluderer stipendiater, masterstudenter og forskere, og har tett samarbeid med partnere fra andre forskningsinstitusjoner og andre samfunnssektorer. Programmet har utviklet en ny modell for ivaretakelse av informanter og forskere for å fremme etisk ansvarlig forskning.