– Inkludér studentene i forskning og innovasjon!

– Det er et viktig mål for OsloMet at studentene deltar i forskning og innovasjon. Det er flott å se så gode eksempler på hvordan dette gjøres i dag. Jeg håper dette kan inspirere flere forskningsgrupper og studieprogrammer til å involvere studenter i forskning, sier Tanja Storsul, prorektor for forskning og utvikling.

Christian Landbo Olesen er utdannings- og internasjonaliseringsansvarlig i Studentparlamentet og nylig ferdig med sin mastergrad i biomedisin. Han mener det er mye inspirasjon å hente for studenter når de får ta del i forskningen ved OsloMet.

– Det å få med studentene i forskning er vinn-vinn for både studenter og forskere. Studentene får mulighet til å lære seg mye på kort tid, og forskerne får engasjerte medhjelpere som har lyst til å lære, og som kan hjelpe til med å gjøre en jobb.

Olesen har en klar oppfordring til forskere ved OsloMet.

– Inkludér studenter mest mulig i forskning og innovasjon der hvor det lar seg gjøre. Og tenk gjennom om det er mulig å tilpasse forskningsprosjekter slik at de kan inkludere studenter. Studentene kan utgjøre reelle ressurser i forskningsarbeidet.

Under kan du lese om noen gode eksempler på hvordan OsloMet-studenter deltar i forsknings- og innovasjonsarbeid.

Forskerlinje i helsevitenskap

Fakultet for helsevitenskap har siden 2020 hatt en forskerlinje i helsevitenskap, først som et pilotprosjekt, og siden 2024 som et etablert tilbud. Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter med en sterk interesse for forskning og ambisjoner om å ta en doktorgrad.

Studentene som blir tatt opp, tar 60 studiepoeng på forskerlinjen, inkludert ph.d.-emner, i tillegg til de 120 studiepoengene på masterprogrammet sitt. De gjennomfører forskningsprosjektet sitt i tett samarbeid med forskningsgruppene på fakultetet.

Faglig leder for forskningslinjen, professor Sigrun Henjum, forteller at den forbereder studentene på hva de som forventes av dem som forskere på et høyere nivå. Omtrent halvparten av studentene som har fullført forskerlinjen, har gått videre til en doktorgrad.

– Forskerlinjen har ført til at studentene kommer tidlig i gang med skriving av masteroppgaven, og at de oppdager at de har større arbeidskapasitet enn de trodde, sier Henjum.

– Tilbakemeldinger fra studentene viser at de synes det er nyttig å få et innblikk i forskerjobben og alt den innebærer.

Les intervju med to av de tidligere studentene ved forskerlinjen: Karoline Svensen Braanaas (oslomet.no) og Live Edvardsen Tonheim (oslomet.no).

Nytt emne: forskningsprosjekt i atferdsvitenskap

Institutt for atferdsvitenskap har denne våren startet opp et emne kalt «forskningsprosjekt i atferdsvitenskap». Det tilbys bachelorstudenter på vernepleie og psykologi med vekt på atferdsanalyse.

Emnet gir studentene mulighet til å delta i et forskningsprosjekt under veiledning av vitenskapelig ansatte, og er direkte knyttet til studentenes bacheloroppgaver.

– Vi mener at noe av det viktigste bachelorstudentene våre lærer, er å kvalitetssikre tiltak og behandling som tilbys. Det innebærer ikke bare å observere og samle inn data, men også å justere tiltakene på bakgrunn av dataene, sier Anette Brogård Antonsen, avdelingsleder ved Institutt for atferdsvitenskap.

– Derfor er det avgjørende å trene og veilede studentene i systematisk datainnsamling og bruk av forskningsdesign.

Se emneplanene for Forskningsprosjekt i atferdsvitenskap – vernepleie (student.oslomet.no) og Forskningsprosjekt i atferdsvitenskap - psykologi med vekt på atferdsanalyse (student.oslomet.no).

Studenter deltar i forskningsprosjekt om elever på yrkesfag

Forskningsprosjektet YrkesfagData (oslomet.no) kartlegger hvordan yrkesfagelever på videregående skole opplever skole og praksisopplæring gjennom en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med masterstudenter i yrkespedagogikk. Svarene samles i en database som skal gi kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon, mestring og læring.

Fem masterstudenter i yrkespedagogikk er for tiden tilknyttet prosjektet, og bidrar i den omfattende datainnsamlingen. Denne våren skal fire av studentene levere sine masteroppgaver basert på data fra prosjektet.

– Prosjektet hadde aldri blitt så bra uten deltakelsen til masterstudentene. Studentene kommer fra lærerjobben selv, og har førstehåndskunnskap til utfordringene i klasserommet, sier Marianne Dæhlen, professor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning og leder for prosjektet.

– Siden masterstudentene i yrkespedagogikk kommer fra hele landet, får prosjektet et nasjonalt perspektiv og et datagrunnlag som speiler variasjonen i yrkesfagopplæringen.

Prosjektet legger til rette for mer kvantitativ forskning på et felt hvor det finnes få større datasett, og Dæhlen arbeider nå videre med å inspirere flere masterstudenter til å bruke kvantitativ metode.

Vitenskapelig assistent-emne på journalistikk

På masterutdanningen i journalistikk, master i medieutvikling tilbys studentene et valgfritt emne kalt Vitenskapelig assistent (student.oslomet.no). Her knyttes studenten til et forskningsprosjekt ledet av en vitenskapelig ansatt ved instituttet, og deltar i gjennomføringen av dette. Deltagelsen skal munne ut i en relevant faglig produksjon.

– Studentenes deltakelse i forskningsprosjekter gir gjensidig utbytte for både studenter og forskere, sier Harald Hornmoen, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag og ansvarlig for emnet.

Studentene på emnet kan for eksempel hjelpe til med å innhente og systematisere faglitteratur til litteraturoversikter i vitenskapelige publikasjoner eller med å avvikle forskningsseminarer.

Hornmoen forteller at arbeidet i stor grad er med på å forberede studentene på arbeidet med masteroppgaven, ved at de blir fortrolige med vitenskapelige fremgangsmåter.

– Emnet gir studentene verdifull erfaring med å delta i forskningsarbeid og innsikt i hvordan man utvikler et forskningsprosjekt, sier han.

Kobler studentene til problemstillinger fra næringslivet

Ved Fakultet for teknologi, kunst og design har førsteamanuensis Tulpesh Patel utviklet ni ulike bacheloremner under paraplyen «Praktisk IT-prosjekt». Hvert år samarbeider nærmere 150 ingeniør- og datastudenter med næringslivet om prosjekter som er relevante for de ulike bedriftene. Studentene jobber med et produkt eller en tjeneste som er relevant for oppdragsgiveren, eller utvikler og implementerer ny funksjonalitet for en teknologi som oppdragsgiveren bruker.

I 2025 ble Patel tildelt OsloMet innovasjonspris (oslomet.no) på bakgrunn av hvordan han har koblet studenter til virkelige problemstillinger i næringslivet.

– Med alt som skjer rundt KI, har det blitt enda viktigere for studenter i data- og informasjonsteknologi å tilegne seg empati, tilpasningsevne, motstandskraft, og evne til kommunikasjon og samarbeid, sier Patel.

– Slike evner utvikles best gjennom praktisk erfaring med prosjekter hvor resultatet av det du gjør tilfører reell verdi for samfunnet. Studentene må kunne forstå og tolke menneskelige behov, og oversette dem til en teknisk løsning som faktisk møter disse behovene.

Mastertorg bringer studenter og forskning sammen

Flere av OsloMets masterutdanninger arrangerer såkalte mastertorg – fysiske og digitale møteplasser hvor masterstudenter kan matches med forskere og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor for samarbeid om prosjekt til masteroppgaven.

Masteroppgavene som skrives i samarbeid med arbeidslivet er gjerne små forskningsprosjekter som svarer på reelle behov og utfordringer i samfunnet.

Les mer om noen av mastertorgene: