Marko Stojiljkovic med studenter på Simulerings- og ferdighetsenheten i P35
Månedens ansattportrett
Marko har delt ut OsloMets Pride-t-skjorter til alle sine kollegaer på SHA 3. Til neste års Pride vil han samle alle ansatte og studenter i paraden. Inkludering er viktig og vi må alle ta ansvar for å være gode forbilder!
Marko Stojiljkovic jobber som universitetslektor og underviser første år på sykepleie. Han har jobbet ved OsloMet i halvannet år, er 32 år, havnet i Norge på grunn av Eurovision og mener at Disney er et godt utgangspunkt for å trene kommunikasjonsferdighet med studentene sine. Han bor på Tjuvholmen og elsker å danse!
Du, hva er greia med dans?
- Jeg bare elsker å danse. Det var forresten dans og Eurovision som brakte meg til Norge. Jeg danset for den serbiske artisten som opptrådte i Telenor Arena 2010, året etter at Rybak vant den internasjonale finalen. Nå under korona blir det mye dansing foran speilet med mikrofonen i hånda!
Hvordan kom du deg til jobb i dag?
- I dag forflyttet jeg meg fra soverommet til stua og er på besøk hos kjæresten i Kristiansand. Jeg er vanligvis tre dager i uka i Pilestredet, og siden jeg bor på Tjuvholmen er det en fin spasertur opp til jobben.
Hva skjer på jobben din denne måneden?
- I tillegg til å undervise, jobber jeg i en gruppe som skal operasjonalisere ny programplan for sykepleie, og er så takknemlig og glad for at jeg kan være kreativ i dette arbeidet. Vi må hele tiden tenke nytt for å bli bedre og jeg bruker mye studentene for å få tilbakemelding. Det er de som kjenner på kroppen om kunnskapen de tilegner seg kan omsettes til praksis.
Har studentene dine lært seg noe nytt i det siste?
- Det å være trygg og bli sett, oppleve at du som student er velkommen ved OsloMet med den historien og bakgrunnen du har er grunnleggende for den tilliten som skal til for at du skal tilegne deg kunnskap. Derfor har jeg stort fokus på å formidle at vi som veiledere har stor tro på dem. Det håper jeg alle mine studenter har lært!
Du har en internasjonal bakgrunn, fortell!
- Jeg har studert i fire land på tre ulike språk og har med meg en erfaring som mange andre også har, som jeg mener det er viktig å inkludere i undervisning og læring. En modell jeg har tatt med meg fra England og USA er den tette relasjonen mellom veileder og student. Studenten skal oppleve å være trygg, ha det gøy og dette er forutsetningen for læring. Legg til rette for at de skal ville det selv, se nytten av det og ha de gøy, og ikke legge det inn som obligatoriske krav.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre.
- Jeg er superfornøyd med arbeidsdagen min. Jeg skulle bare ønske at den var litt lenger! Det er mye nytt jeg kunne tenke meg å gjøre som jeg ikke får tid til – og det kommer stort sett til meg på natta!
Hva er ditt beste tips for å skape engasjerende undervisning?
- Som underviser må du hele tiden vise til relevans – hvorfor er det viktig at du som student lærer akkurat dette. Ikke minst må du ha det gøy selv! Du kan bomme helt eller dumme deg ut, og det kan være 50 eller 500 studenter. Noen ganger risikerer jeg mye, men jeg opplever alltid støtte fra studentene! Jeg har danset og sunget for dem, du må tørre å by litt på deg – slik senker du terskelen for dem å bidra selv. Jeg har en nær relasjon til mine studenter, der det er viktig for meg å vise at vi går den samme veien og at læring går begge veier. Jeg lærer så utrolig mye av mine studenter!
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- Studentene er opptatt av bærekraft, og digitalisering er et godt utgangspunkt. I tilknytning til simulering og ferdighetstrening bør vi gi flere muligheter til praksisstedene for å løse dette. det å ha tettere samarbeid og god kommunikasjon med våre partnere (praksisplassen) kan bidra til at vi sammen kan bidra til bærekraftig samfunn. Studentene øver mye på SF enheten (red. simulerings- og ferdighetsenheten) hos oss, og vi bruker mye utstyr, plast osv... Hvis sykehjemmene eller sykehusene hadde egne simuleringsenhetene hadde det vært en god mulighet til å støtte bærekraft.
Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
- Alle mine gode kollegaer i SHA 3. Sammen skaper vi et trygt miljø der vi drøfter og løfter ideer. Og så er jeg superglad i lederne mine, Judith Schröder, Kari Hjerpaasen og Marit Kirkevold. Jeg synes lederne får litt for lite skryt. De jobber for å skape tillit i gruppa og for at vi jobber mot felles mål. De er sterke kvinner og gode forbilder. Judith inspirerer meg for eksempel til å jobbe enda hardere og hun får meg til å føle meg sett. Hun er åpen til diskusjoner og støtter nye tanker og nye ferske ideer. Jeg digger dem alle tre!
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Jeg er god til å gi tilbakemelding til de jeg jobber med slik at de føler seg sett. I tillegg gjør jeg noen småstunts som å lage anonyme «God mandag!»-kort til alle i SHA 3, kahooter og kick off.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- McKeachie’s "Teaching tips", denne boka er bare gull! Under en heller kjedelig tittel, skjuler det seg konkrete forslag til hvordan engasjere studentene i undervisningen. Hva skal til for å vekke de minst motiverte studentene. Denne boka hjalp meg veldig da vi ble kastet ut i digital undervisning i vår!
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk)
- Jeg elsker film, er opptatt av mangfold og at vi alle har en historie. Vi har ingen fremtid uten å kjenne fortiden og historien, og vi må anerkjenne at studentene våre har ulike historier. Jeg anbefaler «The Pose» som viser hvordan dragmiljøet utviklet seg i New York på slutten av 1980-tallet. «Freedom writers» fra 2009 med Hillary Swank skildrer den underviseren jeg ønsker å være. Det å kunne fange utfordringene og de vanskelige situasjonene, og samtidig heve de svakeste og minst motiverte må være drømmen. Den ultimate filmen er likevel «Peter Pan». Behold barnet i deg, våg å drøm og tro på at det går! «Think of the happiest things! It's the same as having wings!
Takk for tipset, og takk for praten!
