Månedens ansattportrett
NIBR-forsker og Øst-Europaekspert Jørn Holm-Hansen er ofte i media. Med sin kunnskap om Russland og Ukraina er han en mye brukt ekspert knyttet til krigen i Ukraina.
Jørn har jobbet ved OsloMet siden 2016. Da ble By- og regionforskningsinstituttet NIBR en del av universitetet, og tilgangen til Universitetsbiblioteket og forskningsformidlingsteamet ved OsloMet har han stor nytte av i jobben sin.
Han bor sentrumsnært i Oslo ved Ila skole, men trives også godt i skogen på løpeturer i Østmarka. Jørn har begynte å unngå turiststrømmen på reiser og oppsøker heller mindre kjente byer. - Jeg synes det er gøy å gå rundt og snuse i sånne byer. Det er alltid en masse perler der. Om de ikke alltid er så vakre, er de ofte veldig interessante for en som er interessert i historie, forteller han.
Hvordan kom du deg til jobb i dag?
- Jeg gikk til fots.
Hva skjer på jobben denne måneden?
- NIBR arrangerer Storbykonferansen. Det gjør vi hvert år i oktober. Deltakerne pleier å være veldig fornøyde.
Har du lært deg noe nytt i det siste?
- Dette semesteret tar jeg emnet «SLAV4111 – Ukrainsk for slavister» på Universitetet i Oslo. Det er et tilbud for folk som har papirer på at de har studert minst ett slavisk språk før. Vi er rundt 35 studenter i alle aldre, og vi er nok alle over gjennomsnittet interesserte i språk. Selv om jeg kan polsk og russisk fra før, og ukrainsk har mye til felles med begge, kan jeg trygt si at jeg lærer noe nytt. Som i andre slaviske språk blir de ukrainske ordene bøyd, vridd og vendt på ut fra temmelig finurlige grammatikalske regler. Gøy!
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:
- NIBR er en tilnærmet perfekt arbeidsplass for en forsker, og har vært det noen år nå. Jeg har jobbet såpass lenge på NIBR at jeg vet at sånt ikke kommer av seg selv. Vi har god lagfølelse. Ledelsen tilrettelegger for faglig utvikling, mer enn de prøver seg med såkalt styring, slik jeg ser det. På NIBR snur vi oss veldig kjapt rundt. Det må vi for å hanke inn prosjekter. Det er korte frister både når det blir utlyst oppdragsmidler og forskningsrådsmidler.
Jeg er redd de tiltakene som kunne gjort arbeidsdagen min bedre, er sånne som bare jeg selv kan sette i verk. Én ting jeg nok burde bli bedre på, og som i sum ville gjort arbeidsdagene mine bedre, er å slutte å utsette alle administrative oppgaver til aller siste liten.
Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?
- Det har overrasket meg positivt at så mange utenfor akademia er interessert i det vi fagfolka har å komme med av bakgrunnsinnsikt om forholdet mellom Russland og Ukraina. Det gjelder både detaljer og de lange linjene.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- Dette er ikke akkurat mitt fagfelt, men det å bruke tog i stedet for fly når det er mulig, vil jo monne litt. Flere av oss på OsloMet har sånne jobber at vi arbeider minst like greit på et tog som på kontoret. For ikke så alt for lenge siden hadde jeg to veldig produktive jobbdager på dagtoget til og fra Trondheim. Og så må det være kultur for å ta nattog selv når det koster litt ekstra. Ingen grunn til å fly til Stavanger, Bergen og Trondheim – i hvert fall ikke begge veier.
Det er også noe som heter sosial bærekraft. Vi er jo storbyuniversitetet og jeg mener vi i større grad burde kunne gi noe tilbake til det strøket vi ligger i, for eksempel ved å bestille catering lokalt fra gode spisesteder som kan levere i nærområdet.
Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
- Jeg blir motivert av kolleger nesten hver dag, men særlig kanskje når vi har teorikollokvier på NIBR. Da viser det seg at vi både har lest og tenkt mye – mye mer enn vi kanskje lar komme til overflaten i hverdagen. Men én kollega imponerer særlig. Det er Oleksandra Deineko, som kommer fra Kharkiv i det nordøstlige Ukraina. Hun kom seg til Oslo via Polen i mars. Vi har hatt prosjekter med henne og kollegene hennes noen år allerede. Fra dag én var hun en aktiv deltaker i NIBR-prosjekter. Samtidig har hun lært norsk. Faktisk så godt at hun bruker det både på allmøter og når vi er ute på lønningstreff.
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Det er mulig det gleder noen at jeg liker å snakke med dem og høre hva de driver med. Men det er jo ikke noe jeg gjør for å være snill.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- Det er en polsk bok fra 2009 om Ukraina, der den ukrainske historikeren Jaroslav Hrytsak blir grundig intervjuet av en polsk fagperson over 400 sider. I boka er patrioten Hrytsak mye mer lavmælt og åpen i sin fortelling om hvordan Ukraina ble til, enn det som har vært vanlig i Ukraina de siste åra.
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):
- Jeg har veldig mange yndlingsforfattere og bøker jeg leser mange ganger, gjerne med noen år mellom hver gang. Isaac B. Singer «Familien Moskat» og Dag Solstad «T. Singer» er nok på topp. Liker også rabagaster som Virginie Despentes «Vernon Subutex 1-3» og ikke minst råtassen Vladimir Sorokin, for eksempel «En opritsjniks dagbok» og «Telluria».
