Program- og emneplanrevisjon i EpN for TKD - Ansatt

Program- og emneplanrevisjon i EpN ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)

Program- og emneplanrevisjon i EpN ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)

Retningslinjer for arbeid med program- og emneplaner ved TKD. Revisjon av eksisterende program- og emneplaner skjer i hovedsak en gang pr. år og foregår i EpN.

Det er Utdanningsutvalget ved TKD som har det øverste ansvaret for program- og emneplaner.

  • Retningslinjer og standardtekster er utarbeidet i samarbeid med prodekan, og har vært diskutert og godkjent i Utdanningsutvalget TKD.
  • Dokumentet er basert på retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet, samt gjeldende praksis. Dokumentet er i tillegg inspirert av samme dokument ved Fakultet for samfunnsvitenskap.
  • Standardtekster og må-krav er vedtatt og må følges. Resten av dokumentet er ment som en veiledning til utformingen av de ulike delene av emneplanen.
  • Veiledning ved utarbeidelse av emneplan erstatter ikke retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet, men er ment som et tillegg.
  • Alle program- og emneplaner ved OsloMet skal foreligge på bokmål (eller nynorsk) og engelsk. Unntak fra dette er studieprogram som kun tilbys på engelsk (som ACIT), eller studieprogram på 60 stp eller mindre (årsstudium, EVU studier) som kan være kun på norsk (eller kun på engelsk).

Årets frister

Alle program- og emneplaner for studieåret 2024/25 publiseres på nett ca. 15. mars 2024.

Frister for emne- og programplanrevisjoner for studieåret 2025/26 kommer snart.

Kontaktpersoner i studieseksjonen

Nyttige lenker

Veiledning for de ulike feltene i fanen for emneinfo i EpN
 

  • Emnenavn

    Skal skrives på bokmål, nynorsk og engelsk for alle emner. Kun på engelsk i engelskspråklige studieprogram (ACIT, SMUA).

  • Innledning

    • Kort introduksjon til emnet. Innledningen skal skrives som sammenhengende prosatekst, ikke punktvis.
    • Innledningen skal stå i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsen, og bør kommunisere hvorfor innholdet i emnet er viktig/interessant, også til personer utenfor fagfeltet. Innledningen skal heller ikke være for lang.
    • Sjekk om det står noe i innledningen som egentlig er en læringsutbyttebeskrivelse. Flytt det da til delen om læringsutbyttebeskrivelse.
  • Anbefalt forkunnskapskrav

    Dette feltet fylles ut kun hvis det er anbefalt forkunnskap i emnet. Dette er mye brukt ved TKD, og gir studentene en pekepinn på nivået på emnet.

  • Forkunnskapskrav

    • Ved TKD skal det stå «Ingen forkunnskapskrav»/«None» her. Ved TKD er det normalt ikke forkunnskapskrav på emner, det er noen unntak vedtatt av UU. Dersom det er ønskelig å innføre forkunnskapskrav, må dette opp som en egen sak i UU.
    • Her er det en vanlig misforståelse å blande forkunnskapskrav med opptakskrav. Det skal ikke henvises til opptak eller opptakskrav i dette feltet.
    • Forkunnskapskrav er absolutte krav, og legger sperrer i systemet slik at studenter som ikke oppfyller disse kravene ikke kan melde seg til emnet. Det skal ikke være faglig mulig/forsvarlig å gjennomføre emnet uten å ha disse forkunnskapene. Ved TKD anbefales det derfor å benytte anbefalte forkunnskapskrav. 
    • Unntak fra regelen ved TKD er bacheloroppgaver, en del emner som krever bestått HMS-kurs, og noen få emner hvor UU har vurdert det til at det ikke er faglig forsvarlig at studenter starter på et bestemt emne uten å ha fullført ett annet.
  • Læringsutbytte (LUB)

    • Det angitte læringsutbyttet skal være realistisk og mulig å nå. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være så presise som mulig, og det skal også tilstrebes å bruke mest mulig aktive verb. Det skal være mulig å kjenne igjen emnet dersom du bare leser læringsutbyttebeskrivelsene.
    • Mer om læringsutbytte finner du i retningslinjer for etablering av nye studier ved OsloMet og hos NOKUT (nokut.no).

    Standardtekster

    Norsk: «Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:»
    Engelsk: «After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:»

  • Innhold

    Dette brukes sjelden i emner, og skal ikke inneholde noen punktliste. Innhold i ulike forelesninger, gruppetimer osv. legges detaljert i Canvas.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Arbeids- og undervisningsformene beskriver kort den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes. Alle emner skal sikre at studentene får studentaktive læringsformer (inkludert i timeantallet for emnet, både for forelesning, lab, seminar o.l.). Omfanget av (f.eks. antall timer, hvordan) og typen studentaktiviteter-, må fremgå av emneplanen. Det bør være varierte undervisningsformer.

    Eksempler på studentaktive undervisnings- /læringsformer (Ikke uttømmende, engelsk i parentes)

    • Seminarer (Seminars)
    • Oppgaveløsning (Assignment work)
    • Prosjektarbeid (Project work)
    • Gruppeundervisning/gruppearbeid/gruppediskusjoner (Group teaching/group work/group discussions)
    • Selvstudium (Self-study)
    • Muntlig/skriftlig presentasjon (Oral/Written presentations)
    • Labarbeid (Lab work)
    • Caseanalyser (Case study)
  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Dette omfatter alle former for arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. Det er en forskjell på arbeidskrav og obligatoriske aktivitet.

    Hva er et arbeidskrav?

    • det må være et vesentlig bidrag til at studentene skal oppnå læringsutbytte.
    • en obligatorisk aktivitet som ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelsen
    • Kan være mindre skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser, prøving, samt deltagelse i undervisningen
    • Arbeidskravene må stå i forhold til emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen
    • Vurderes til godkjent/ikke godkjent

    Hva skal stå i emneplanen om arbeidskrav?

    • En beskrivelse av arbeidskrav(ene)
    • Antall arbeidskrav og omfang på hvert enkelt arbeidskrav
    • Konsekvenser av ikke utført / ikke godkjent arbeidskrav

    Hva er en obligatorisk aktivitet?

    • en obligatorisk aktivitet som ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelsen
    • Kan være krav om deltakelse i undervisning, praksis. (Ofte krav om 80 % tilstedeværelse i slike tilfeller).
    • Vurderes til godkjent/ikke godkjent

    I emneplanen skal dette stå:

    • En beskrivelse av den obligatoriske aktiviteten
    • Hvor stort fravær som kan godtas (oppgis i timer, dager eller prosent)
    • Om og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres

    Ved EST er det f.eks. flere emner som kombinerer bruken av arbeidskrav/obligatorisk aktivitet.

    Standardtekst om arbeidskrav

    Norsk: «For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav: ...»

    Engelsk: «The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam: ...»

    Norsk: «Arbeidskrav/-ene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon (antall ganger må spesifiseres) innen angitt frist.»

    Engelsk: «All required coursework must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam. If one or more coursework requirements have not been approved, the student will be given the opportunity to submit an improved version (the number of times must be specified) by the given deadline. 

    Standardtekst hvis det ikke er arbeidskrav / Obligatorisk aktivitet i emnet

    Norsk: «Ingen arbeidskrav» /Ingen obligatorisk aktivitet

    Engelsk: «No coursework requirements» /No compulsory activities

    Standardtekst om obligatorisk aktivitet

    Norsk: «Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen».

    Engelsk: «Compulsory activities must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam”.

    Eksempel på tekst (ikke standardformulering)

    ​Norsk: «Oppmøte i forelesning er obligatorisk. Det kreves 80% tilstedeværelse. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen».

    Engelsk: «Teaching sessions in the course are compulsory. The minimum attendance requirement is 80%. If a student's absence exceeds 20%, he/she must submit an alternative coursework requirement. If a student's absence exceeds 25%, he/she loses the right to take the exam. The reason why attendance is compulsory is that the student will in this way acquire competence necessary to meet the objectives of the course that he/she would be unable to acquire from solely reading the syllabus and/or taking the exam”.

  • Eksamen

    • Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet i emnet.
    • Antall vurderinger/eksamener bør begrenses.
    • Omfanget på eksamen må være samstemt med emnets arbeids- og undervisningsformer, læringsutbytte, antall og omfang av arbeidskrav og annen obligatorisk aktivitet samt antall studiepoeng.
    • Dersom et arbeidskrav skal inngå i en eksamen, må arbeidskravet være i omarbeidet form – dette må oppgis i emneplanen.
    • Om eksamen er et individuelt arbeid og/eller om det er en gruppeeksamen, fastsettes dette i emneplanen.
    • I emner der engelsk er undervisningsspråket, må det oppgis om eksamen også kan besvares på norsk.
    • Dersom kontinusjonseksamen forekommer i en annen form, må det stå i emneplanen.
  • Ulike former for eksamen

    Skriftlig skoleeksamen

    En oppsummerende slutteksamen arrangert som en skriftlig prøve med eksamensvakter. Besvarelsene leveres med kandidatnummer, ikke navn. Denne kan være både digital og på papir. Foregår i Silurveien.

    Muntlig eksamen

    En ikke etterprøvbar eksamen, og må derfor alltid ha to sensorer. Kan være f.eks. muntlig prøve eller muntlig presentasjon. Normal varighet ca. 30 min.

    Hjemmeeksamen over lengre tid

    En skriftlig oppgave som studentene arbeider med innenfor oppgitte tidsrammer, som regel mot slutten av semesteret. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig. Varigheten av en hjemmeeksamen kan være fra 2 dager og opp til to uker. Det er forventet at studentene diskuterer tolkningen av oppgaveteksten og besvarelsene seg imellom, selv om besvarelsen leveres individuelt.

    Kortere hjemmeeksamen

    Formen ble mye brukt under koronapandemien, her er normalt alle hjelpemidler tillatt, utenom kommunikasjon med andre. For å begrense kandidatenes mulighet for uønsket samarbeid med andre vil den mest naturlige eksamensoppgaven være en skriveoppgave (essay eller lignende). Oppgaveteksten(e) bør være utformet slik at de minimerer sjansen for plagiat og hjelp fra andre.

    Semesteroppgave

    En skriftlig oppgave som studentene arbeider med gjennom hele eller store deler av semesteret fram til innleveringen. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig.

    Mappeeksamen

    I emneplanen

    • må det spesifiseres i hvilken form arbeidene i mappen skal ha, antall oppgaver samt hvilket omfang de enkelte delene skal ha. Studenten leverer arbeidene i mappen samlet ved innleveringstidspunktet.
    • må det oppgis om hele mappen eller deler av mappen må tas på nytt når en el. flere deler har fått ikke bestått.
    • dersom arbeidskrav er en del av eksamen må det oppgis at de(t) må omarbeides før innlevering
    • Mappen består av alle eller noen av arbeidene studenten har gjort gjennom semesteret. Inneholder mappen utvalgte arbeider, står studenten selv for utvalget.
    • Arbeidene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgjør et samlet grunnlaget for karakterfastsettelse ved slutten av semesteret. Dersom det er ønskelig å gi tilbakemelding til studenter underveis må du over på deleksamen. 

    Deleksamen

    • deleksamen er når ett emne kombinerer ulike eksamensformer, f.eks. en del skriftlig og en del muntlig, eller en gruppeeksamen og en individuell. Det kan og være to skriftlige innleveringer. Denne kan også benyttes hvor det hvor det er ønskelig at studentene skal få delkarakter underveis i semesteret med ulike frister for når de ulike delene skal leveres inn.
    • Dersom sensur faller til forskjellige tidspunkt, må det fremgå når studentene kan fremsette klage, normalt er dette etter at totalt karakteren er gitt, for andre løsninger må det fremkomme.
    • Det anbefales at omfanget av hver eksamensdel reduseres slik at arbeidsmengden ikke er større enn om det hadde vært benyttet enn vurderingsform på emnet.
    • I emneplanen må det oppgis om det gis samlet karakter eller delkarakterer, og evt. hvordan delkarakterene vektes. Om alle deler må være bestått for å få bestått karakter. For totalkarakteren på deleksamen gjøres utregningen automatisk i FS.

    Standardtekster

    • Norsk: «Ved ny eller utsatt eksamen kan en annen eksamensform bli benyttet».
    • English: «In the event of a resit or rescheduled exam, another exam form may be used.» 
    • alternativer her er å skrive den andre eksamensformen konkret, som «muntlig eksamen/ny oppgave med ny frist/skriftlig eksamen o.l.
    • Standardsetning om klage må legges inn, hovedregel er at alle eksamener kan påklages, med unntak av muntlig eksamen og praksis. 

    Norsk:

    • Eksamen kan påklages/Eksamen kan ikke påklages.
    • Engelsk: The exam can be appealed/The exam can not be appealed.
  • Hjelpemidler ved eksamen

    • Det er viktig at hva slags hjelpemidler som brukes på eksamen gjenspeiler eksamensformen i emnet. I Silurveien er det eks. låste nettlesere slik at «alle hjelpemidler» ikke kan benyttes her. 
    • Standardtekster:
      • Norsk: "Ingen hjelpemidler er tillatt.", "Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.",
      • Engelsk: "No aids are permitted» or “All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with”.
      • Ved hjemmeeksamen over kortere tid: “Alle hjelpemidler tillatt bortsett fra kommunikasjon med andre» / «All aids are permitted accept for communications with others».
      • Ved TKD er det en del emner som tillater kalkulator, da benyttes denne teksten: «håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.» / «A handheld calculator that cannot be used for wireless communication or to perform symbolic calculations. If the calculator’s internal memory can store data, the memory must be deleted before the exam. Random checks may be carried out.» Alternativt: Kalkulator/Calculator
      • Ellers kan man legge til konkrete hjelpemidler som er tillatt, det kan være ulike ting som ordbok, hvor mange sider med håndskrevne notater, formelhefte, en konkret bok, i Silurveien kan det også benyttes noe programvare, dette må være meldt inn innen fristene eksamenskontoret setter. Ta evt kontakt med eksamenskontoret ved spørsmål.
  • Vurderingsuttrykk

    Det er ikke mulig å kombinere disse to vurderingsuttrykkene.

    Standardformulering

    Norsk: «Gradert skala A – F» eller Bestått/Ikke bestått

    Engelsk: «Grade scale A–F» or Pass/fail»

  • Sensorordning

    Beskrivelse av bruk av sensor skal framgå av emnebeskrivelse i programplanen. Normalt skal det brukes to sensorer ved OsloMet, ved TKD er det mye praksis å benytte en intern sensor. Det må derfor vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av emneplanen om det for den aktuelle eksamen kan benyttes én sensor. Dersom det er muntlig eksamen, må det benyttes to sensorer. Det samme kravet er også for større emner, masteroppgave, bacheloroppgaver m.m.

    Mer utfyllende informasjon om dette finnes i retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet

  • Emneansvarlig

    Feltet bør fylles ut.

  • Opptakskrav/målgruppe

    Feltet brukes bare for videreutdanninger.

  • Emneoverlapp/vektingsreduksjon

    Her legges overlapp mot andre emner inn, dersom emnet har noe overlapp mot andre emner, eller emner som er tilbudt tidligere er det viktig at dette feltet er fylt ut.