Månedens ansattportrett: Anders Bakken
Bli kjent med Anders Bakken! Han gleder seg til å dykke ned i resultatene av årets Ungdata-undersøkelse, og synes man bør høre litt mer på de alternative og svartkledde banda fra 80-tallet.
Anders Bakken jobber som forsker på NOVA og leder Ungdata-senteret.
Hei Anders! Hvordan kom du deg til jobb i dag?
Jeg gjorde det samme som jeg har gjort siden mars i fjor. Jeg setter på kaffen og tusler ned en trapp til kontoret. Det er ca. 20 trappetrinn og 20 meter å gå.
Har det skjedd noe spennende på jobben denne måneden?
Datainnsamlingen til Ungdata er nettopp avsluttet. Vi gjennomfører undersøkelsen hver vår i hele landet og nå er resultatene kommet. Det har vært litt utfordrende i år siden undersøkelsen gjennomføres i skoletiden og i klasserommet. Vi er helt avhengige av skolen og lærerne for praktisk gjennomføring. Men fordi det har vært så store forskjeller med rødt og gult nivå, elever og lærere i karantene har det vært mer utfordrende enn vanlig. Svarprosenten ligger en del lavere enn i en normaltilstand.
Uansett har skolene strukket seg langt for å gjennomføre undersøkelsen, og det blir spennende å se resultatene. Årets undersøkelse inneholder også noen koronaspesifikke spørsmål om hva som ungdom opplever som positivt og negativt i pandemien. Det vil nok være store forskjeller utfra hvor utsatt ungdom har vært ulike steder i Norge. Og det blir spennende å se om svarene er vesentlig endret siden korona-studien i fjor som viste at flere ungdommer opplevde nedstengingen som positivt.
Hva er den største endringen du har måttet gjøre faglig sett på grunn av pandemien?
Det er utvilsomt hvordan vi kastet oss rundt for å kunne gjennomføre Ungdata-undersøkelsen i fjor vår for å få data der og da etter åtte ukers hard nedstenging.
Pandemien er jo en historisk milepæl for alle, men kanskje spesielt for den unge generasjonen. Selv om krig er noe helt annet, er det likevel noen likhetstrekk ved at hverdagen blir snudd på hodet og får en ny struktur. Regler blir gitt ovenfra og skal følges. Reglene endres og hverdagen endres igjen med nye regler. Beslutningene kan oppleves som autoritære. Derfor er de langvarige konsekvensene for ungdommenes sosiale liv og samfunnsoppfatning ekstra interessant å følge med på.
Vil du trekke fram noe spesielt fra ditt forskningsfelt som har overrasket deg den siste tiden?
De første resultatene fra koronaundersøkelsen i fjor overrasket meg. At såpass mange ungdommer opplevde nedstengingen som positiv var uventet. Jeg hadde forventet en større vekting mot det negative. Selv om det er variasjon, kom det tydelig fram at nedstengingen åpnet ett nytt rom som ga større fleksibilitet i hverdagen, lavere tempo og mer tid. Det ble mer tid med familien. Flere unge svarte at de hadde det bra og at de hadde gjort hyggelige ting med familien. De var tettere på egen familie – på godt og vondt.
Det som også var interessant var at nedstengingen ga mindre stress for mange – som for eksempel slippe å være med på det som skjer, for det skjedde jo veldig lite. Nå er jo stress mye forskjellig - fra det å slippe å stå opp tidlig om morgenen, kunne sove til fem minutter før undervisning starter, gå på skole fra senga, slippe den gjennomregulerte hverdagen til å bli frustrert over at den strukturen man er avhengig av ikke lenger er der og være overlatt til seg selv. Hele dette spennet er tatt inn i Ungdata-undersøkelsen for 2021.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre
Det ville vært om døgnet kunne hatt noen ekstra timer for jeg ligger alltid litt på etterskudd. Kunne sikkert snudd på det og gjort mindre, men arbeidet er jo så lystbetont. Jeg sier ja fordi jeg har lyst. I så måte har koronatiden vært bra. Jeg har jo fått mer tid siden jeg bruker sju sekunder på å komme meg til hjemmekontoret. Men på den annen side, jeg har gått glipp av deltakende observasjon av ungdommer på trikken på vei til og fra skole hver dag på min reise til og fra jobb.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
Dette er jo et hett tema, men jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg så nøye inn i hva den nye reisepolicyen innebærer. Det jeg tenker er at vi har lært en del nå i denne tida med hjemmekontor og digitale møter. Og det er mange ting som fungerer veldig bra. Folk er jo blitt superflinke på kort tid. Så svaret mitt må bli få ned volum på unødvendige reiser og flyreiser.
Hva motiverer deg mest i hverdagen?
Det er alle dataene vi samler inn! Jeg er datadrevet så data er viktig motivasjon for meg som forsker. Selv om dataene ofte kan vise mye av det samme, at ting ikke alltid endrer seg - det er også ett funn!
Beste faglitteratur du har lest det siste året? (Noe du har blitt klokere av?)
Da skal man jo svare at man har lest noe smart. Det har jeg ikke gjort. Det går jo så mange dager hvis man skal lese en fagbok fra A-Å og lese alle kildehenvisninger som plutselig er mer spennende enn boka. Det går heller ikke i hop med familie og barn, idrettslag, hytte, hus og hage. Det er for liten tid. Men, jeg leser jo kortere fagartikler. Blir klokere av det også, i tillegg til at jeg bruker de til referering i egen forskning.
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk)
Min klare anbefaling er å gå tilbake til alternativ musikk fra 80-tallet. Ikke kun høre på Madonna og Queen. 80-tallet har jo litt dårlig rykte på seg når det gjelder musikk, men man må dykke ned i det. Finne gullet under overflaten, og høre på de litt mørke og svartkledde som for eksempel Depeche Mode, The Cure, Visage, Soft Cell med flere.
Hvis du skulle hatt en annen jobb, hva ville det være?
Jeg kunne nok ha jobbet i et departement eller direktorat med utredninger, men egentlig ligger hjertet mitt nærmere praktisk arbeid i et lokalmiljø. Jeg har en del erfaringer fra idretten de siste årene, og det å jobbe for at barn og unge i nærmiljøet skal få et bra aktivitetstilbud - det er viktig. Jeg tror nok at jeg kunne hatt en jobb der man, sammen med frivilligheten, jobber konkret for å skape et levende nærmiljø - nær folk.
Juni er jo måneden for Pride og St. Hans-feiring med bål og bryggedans. Er det noe du ville ha brent på bålet? Er du typen som tar deg en svingom på brygga eller i en gateparade?
Det første som kan brennes er rasisme. Kast rasismen på bålet! Det er en unødvendig form for konflikt. Rasisme er ekstremt lite nyttig. Man kommer ikke videre og bare stanger og stanger i en stygg historie. Når det gjelder bryggedans eller gateparade er jeg helt hjelpesløs. Akkurat det med svingom var det vanskeligste spørsmålet. Jeg kan ikke!