Bytter navn til Senter for profesjonsforskning

Nyhetportlet

Foto av fasaden til bygget i Pilestredet 40.

Bytter navn til Senter for profesjonsforskning

Hva vi legger i ordet profesjonsstudier har endret seg de siste 20 årene. Senter for profesjonsstudier ved OsloMet skifter derfor navn.

Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet har siden 1999 forsket på yrkesmessige, etiske og politiske temaer knyttet til profesjoner som lærere og helsearbeidere. I august i år gjennomgikk senteret en navnendring, og heter nå Senter for profesjonsforskning for å tydeliggjøre at det er et forskningssenter som studerer hvilken rolle profesjonene spiller i samfunnet.

– Det har vært en glidning i betydningen av profesjonsbegrepet, forteller professor Fredrik Thue ved SPS. Mens ord som profesjonsstudier eller profesjonsutdanninger var lite brukt på 1990-tallet, har profesjonsbegrepet vært i eksplosiv vekst fra rundt år 2000.

Profesjoner på alles lepper

Blant annet skilles det nå mellom profesjonsstudiet i for eksempel psykologi – som kvalifiserer studentene til å praktisere som psykologer – og bachelor- og mastergrader i psykologi, som i utgangspunktet ikke fører fram mot psykologyrket.

Lignende skiller fantes riktignok tidligere også – mellom for eksempel yrkesorienterte embetseksamener og den mer forskningsorienterte magistergraden – men uten at profesjonsbegrepet ble brukt.

– I dag, derimot, er profesjoner på alles lepper, hevder Thue.

De siste tiårene har det også blitt flere yrkesgrupper som regnes som profesjoner.

– Det er flere studieprogrammer som kaller seg profesjonsstudier nå, forteller universitetsforsker Jan Messel ved SPS. – Yrker som lege og advokat ble sett på som de opprinnelige profesjonene, mens nå regnes for eksempel også sykepleie, vernepleie og sosionom som profesjoner.

Forrige navn skapte forvirring

Senterleder ved SPS, Beate Elvebakk, mener at profesjonsbegrepet har blitt stadig mer flertydig.

– Jeg opplever at endringen i hva som menes med profesjonsstudier har gjort utenforstående usikre på hva senteret jobber med, sier Elvebakk.

Fredrik Thue presiserer:

– Ordet profesjonsstudier har nok alltid vært tvetydig. Men at vi i dag omtaler en rekke utdanninger som profesjonsstudier, har gjort det stadig mer nærliggende å tro at et senter for profesjonsstudier må være en institusjon som utdanner profesjoner – og det gjør vi jo ikke.

– Jeg håper navnet Senter for profesjonsforskning i stedet kommuniserer at vi forsker på hva profesjoner er, hvordan de fungerer, og hvilken rolle de har i samfunnet, avslutter Elvebakk.

Senteret beholder både forkortelsen SPS og sitt engelske navn, Centre for the Study of Professions.