Månedens ansattportrett

Hva gjør du på fritiden?

Jeg pendler mye! Bortsett fra det liker jeg å oppdage nye steder i Norge og Sverige i helgene. Jeg vil gjerne dra tilbake til Lofoten, hvor jeg var en gang da jeg var barn. Det fascinerte meg. Onsdagskvelder spiller jeg innebandy med kollegaer. Det er veldig gøy, og det er faktisk veldig konkurransepreget.

Hvordan kom du deg på jobb i dag?

Jeg syklet ned fra Kringsjå. En smertefri 15 minutters sykkeltur nedover med vakker utsikt over fjorden. Hjemveien er tøffere, og jeg må innrømme at jeg vanligvis tar sykkelen med meg på T-banen.

Hva jobber du med for øyeblikket?

Jeg skal levere et manuskript innen utgangen av måneden. Det handler om hvordan de nordiske landene har reagert på COVID-19-pandemien. En annen artikkel om grensesamarbeid er under arbeid. Jeg skal også holde en gjesteforelesning om internasjonal helsepolitikk i neste uke.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

Vi har en mangfoldig gruppe forskere ved fakultetet. Som politisk forsker finner jeg det spesielt lærerikt og interessant å diskutere med for eksempel sosiologer og antropologer. Jeg har også lært mye om sosialt arbeid, som er en av OsloMets sterke fagområder.

Nevn én ting som kunne gjøre arbeidsdagene dine enda bedre:

Kan jeg tillate meg å klage litt på maten, eller er det for mye av en klisjé (jeg er tross alt fransk)? Bortsett fra det, er arbeidsvilkårene fantastiske her sammenlignet med mange universiteter andre steder i Europa som har lidd mye de siste tiårene.

Er det noe fra ditt forskningsfelt som har overrasket deg nylig?

Jeg gjennomfører for tiden en feltstudie om tilgang til helsetjenester i grenseregioner. Dette utgjør en liten del av helsevesenet i Europa, som er veldig nasjonsbasert, men jeg ble faktisk overrasket over hvor viktig tilgang til helsetjenester på tvers av landegrenser kan være for lokalsamfunn, for eksempel ved grensen til Østfold.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftig fra et globalt perspektiv?

Når det gjelder forskning er sosial bærekraft nå vårt hovedfokus. Forhåpentligvis vil det føre til kunnskapsbygging og nettverk som vil hjelpe samfunnene våre til å bevege seg i riktig retning.

Hva motiverer deg på jobben?

MSCA-stipendene lar deg fokusere på ditt eget forskningsprosjekt, noe som er en luksus. Men jeg er også glad for å komme ut av kontoret og få muligheten til å holde gjesteforelesninger og møte våre flotte studenter her ved OsloMet. OsloMet har en fin historikk når det gjelder å tiltrekke seg forskere tidlig i karrieren og internasjonale postdoktorer gjennom europeiske stipend som mitt, med støtte fra dedikert og dyktig personale. Jeg er veldig takknemlig for mulighetene det har gitt meg.

Hva gjør du for å glede andre på jobben?

Jeg liker å ta inn merkelige dekorasjoner til kontoret for å få i gang samtaler. Det gigantiske bildet av en ku på veggen min har fått blandede reaksjoner, men den brukte sving-lenestolen lovprises av alle som sitter i den!

Beste faglitteratur du har lest det siste året?

"Nordic Cooperation" redigert av Johan Strang. Temaet har vært oversett en stund, og det blir fortsatt tatt for gitt i Norden. Samtidig, med COVID-19, krig i Europa og oppblomstringen av nasjonalistisk populisme, blir vi nå minnet om at det som tas for gitt, som bevegelsesfrihet, fred og samarbeid, kan bli tatt fra oss hvis vi ikke følger med.

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk)?

Jeg prøver å lese Elin Anna Labbas bok "Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene" på svensk. Det er en viktig beretning, og utfordrende lesing på alle nivåer. Jeg pleier dessuten å fortelle mine norske venner at den beste franske TV-serien er "Le Bureau". Kom gjerne til kontoret mitt for flere franske kulturanbefalinger. Jeg har en fin svingende lenestol.

Les om Marie Skłodowska Curie Action Postdoctoral Fellowship (MSCA-PF)-initiativet på OsloMet.