Valg til universitetsstyret 2023 - TA-ansatte

• Se videopresentasjon av Hege Maria Bergersen (film.oslomet.no)
• Se personprofilen til Hege Maria Bergersen (oslomet.no)

Om Hege Maria

• Kontorsjef, Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering, fakultet for helsevitenskap, studieadministrativt kontor Kjeller
• Ansatt representant for teknisk administrativt ansatte siden høst 2019.

Hvorfor hun stiller til valg på nytt

Jeg ønsker fortsatt å gjøre en innsats i styret for å bidra til at OsloMet skal være det beste stedet både å være student ved, og jobbe ved. Jeg mener jeg har vært en konstruktiv og løsningsorientert bidragsyter i styrearbeidet i nåværende periode. Jeg har vist at jeg evner å se den viktige rollen OsloMet spiller som samfunnsaktør, og kan heve blikket å se helhetlig på saker som er av prinsipiell karakter. Jeg står for mine meninger og kan fronte kontroversielle saker og evner å ta beslutninger i samsvar med egen overbevisning om hva som er bra for OsloMet som helhet og for vår region.

En stor motivasjon for videre styrearbeid for meg som representant for de teknisk-administrative ansattes er ønsket om å følge opp og medvirke til at campus Romerike i Lillestrøm sentrum blir realisert på en måte som sikrer at det er tilstrekkelig aktivitetsnivå på ny campus. Det er viktig at vi får en bærekraftig campus og en god og inkluderende prosess der ansatte og studenters stemme blir hørt, samtidig som vi evner å ta de kloke overordna strategiske valgene som er riktig for begge campuser på OsloMet. 

Hva hun er opptatt av

I en tid der det blir strammere økonomiske vilkår og der vi både skal fastsette langtidsstrategi for OsloMet, samtidig som Kunnskapsdepartementet endrer rammene for tildeling av midler over statsbudsjettet vil jeg jobbe for at OsloMet gjør en grundig gjennomgang av egen budsjettmodell. Jeg ønsker meg et OsloMet som vil klare å ta viktige beslutninger for å samordne rutiner og prosesser som kan medføre til en bedre og mer effektiv organisasjon. Jeg brenner for å synligjøre hva vi er gode på, og at hensynet til studentene og til de ansatte innenfor fagområdene veier tungt når vi er i endringsprosesser. Min oppfatning er at OsloMet har nok kunnskap til selv å drive endringsarbeid for forbedringer og effektivitet. Jeg har i den inneværende styreperioden jobbet for å sørge for forankring av viktige endringsprosesser. Det arbeidet må fortsette og jeg mener at jeg vil være en god bidragsyter til å få nettopp dette til.  Jeg ønsker også at vi i perioden som kommer må se på og evaluere fakultetstyrenes rolle opp mot universitetsstyret og på eget fakultet. Det bør være klarere rammer for fakultetstyrene og en mer enhetlig styringsstruktur. 

Hennes bakgrunn og hvorfor velge henne

 Det er viktig at styret har en kontinuitet slik at viktige saker fra forrige styreperiode følges opp. Jeg mener at jeg har gjort en god innsats i meget vanskelige saker som campussaken der jeg har vist at jeg har integritet og evne til å tenke strategisk. Jeg er opptatt av å få fram de administrative aspektene ved en kompleks og stor organisasjon, samtidig har jeg stort fokus på det som er aller viktigst nemlig studiekvalitet og studenters trivsel. I nåværende styreperiode har jeg særlig vært opptatt av å jobbe med studenters vilkår og har hatt et godt samarbeid med studentrepresentanter i styret.

Med meg som representant får dere en tydelig og modig ansattrepresentant som legger mye innsats i styrearbeidet. Min bakgrunn og erfaring mener jeg gir meg et unikt innblikk i hele organisasjonene og det er særlig viktig å ha det administrative perspektivet inn i styrets arbeid. Jeg begynte å jobbe ved studieadministrasjonen på Høgskolen i Oslo i 1985. Jeg pleier å si at jeg har blitt voksen i denne organisasjonen og har jobbet med alle områder innenfor studieadministrasjon. Jeg tror derfor jeg kan representere mange ulike perspektiver og har med betydelig historikk, ikke minst fra en rekke endringsprosesser og samordningsprosesser etter fusjonen mellom de to høgskolene. Dette er verdifulle erfaringer jeg vil ta med meg inn i arbeidet i styret. 
 

• Se videopresentasjon av Kyrre Matias Goksøyr (film.oslomet.no)
• Se personprofilen til Kyrre Matias Goksøyr (oslomet.no)

Om Kyrre

Eg stiller til val som representant for teknisk-administrative tilsette fordi eg meiner eg har forvaltnings- og sektorerfaring som er nyttig å ha med i styret, og fordi eg er opptatt av OsloMet som heilskap. Ved OsloMet har eg sidan 2019 jobba i Avdeling for utdanning, Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling. Eg er sekretær for Læringsmiljøutvalet. Frå 2013 jobba eg i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), både med høgare utdanning og fagskule. Eg har leia metodeutforming og deltatt i utforming av regelverk. Arbeidet har gitt sektorforståing, kunnskap om dei internasjonale standardane for utdanning og korleis det norske systemet gir institusjonane relativt mykje autonomi. Eg har brei erfaring med tilsyn, akkreditering og kvalitetsarbeid. I NOKUT var eg verneombod i mange år, og ei periode var eg også tillitsvald i fagforeining.

Saker eg er særleg opptatt av

Mitt engasjement spring ut av tru på at ein kompetent organisasjon, bygd på tillit og openheit, er ein effektiv organisasjon. Stramme økonomiske rammer gjer det endå viktigare å prioritere og å sikre at grunnlaget for å sette i gang eller vidareføre satsingar er solid og etteretteleg. Saker som blir lagt fram for styret må vere godt utgreia og vise konsekvensane av vedtaka styret blir anbefalt å gjere. Universitetsstyret skal ikkje drive saksbehandling i detalj, men sette forventingar til ein mangfaldig organisasjon som skal levere på mange område. OsloMet har eit potensial for å lytte betre til argumentasjon som kjem frå administrasjon om prioriteringar ved universitetet. Eg ønsker å ta del i arbeidet til universitetsstyret for å fremje desse synspunkta:

• potensialet som ligg i å gi tillit til og å utvikle kompetente medarbeidarar

• effektivitet gjennom god forvaltning

• målretta utvikling gjennom samarbeid

OsloMet må møte nye krav og rammer gjennom å bygge på kompetansen til dei tilsette, og støtte utvikling av kompetanse i arbeidet. OsloMet må legge til rette for medverknad på tidspunkt då innspel kan påverke retning. Prosessar og regelverk må ha tydelege formål og gjere det klart kven som skal ha nytte av dei. Vi treng system som gjer at ikkje alle treng å finne opp hjulet på nytt, men som ikkje så einsretta at dei hindrar utprøving og rasjonelle lokale tilpassingar. Fagleg skjønn og vilje til utprøving er viktig i administrasjon, som det er i utdanning og forsking. Skal vi få til noko nytt, treng vi moglegheiter til å prøve og å feile. Dei moglegheitene meiner eg best kan gjerast om til resultat ved å plassere ansvar tydeleg i dei etablerte linjene ved universitetet. I staden for enkeltsatsingar med ein ressurskrevjande veg til tildeling, bør vi legge større vekt på å sikre tilstrekkelege ressursar i alle delar av organisasjonen til utvikling i drift. Vi bør stille forventingar om å dele det ein har fått til.

Eg meiner at studentane sine utdanningsvilkår er ei god rettesnor for tolking av regelverket vi jobbar etter. Det bidrar til mitt engasjement for at sakene vi får opp i Læringsmiljøutvalet skal vere eigna til å gjere forholda betre for studentane. Framover vil student- og læringsmiljø ved OsloMet sine to campus vere viktig å sette på dagsorden.

Eit universitet som vil utvikle seg som organisasjon, må ha godt samarbeid mellom fag og administrasjon. Samarbeid er den beste vegen til felles forståing og gode løysingar. Eit universitet må arbeide systematisk for at studentar skal vere partnarar i arbeidet. Eg har svært gode erfaringar frå samarbeid på tvers av divisjonar og fakultet. Vi kan likevel gjere meir for å lage gode møteplassar der behov for samarbeid kan bli synlege.

Stilling: Seniorrådgiver HR-avdelingen, programansvarlig for kultur og mangfold ved OsloMet og gruppeleder HR-utvikling

• Bli litt bedre kjent med Vibeke i månedens ansattportrett.
• Se videopresentasjon av Vibeke Horn (film.oslomet.no)
• Se ansattprofilen til Vibeke Horn (oslomet.no)

10 års fartstid i en 200 år gammel institusjon

Etter 10 års fartstid ved OsloMet, kjenner jeg organisasjonen godt. Både den formelle og den uformelle i form av organisasjonskulturen, det «som sitter i veggene» og historien. Begge deler er viktig for å kunne forstå og påvirke saker og beslutningsprosesser. Å få mulighet til dette i det øverste lederorganet ved OsloMet, universitetsstyret, er en spennende mulighet som jeg er klar for å ta.

Hva jobber jeg med?

Som programansvarlig for kultur og mangfold jobber jeg på institusjonsnivå med alt fra å sørge for at universitetet til enhver tid har en styrevedtatt handlingsplan for mangfold til å medlede OsloMets kulturutvalg som igjen sørger for et rikt og miljøskapende kulturtilbud til våre studenter og ansatte.

«Mangfoldige» er en av universitetets kjerneverdier og arbeidet er forankret i OsloMets strategi, utviklingsavtale, tildelingsbrev og i sektormålene. Oppnåelse av likestilling er også FNs bærekraftsmål nummer fem. Å forvalte denne kjerneverdien blir altså ikke mindre viktig for universitetet fremover.

De store målene gir retningen, i det daglige jobbes det tverrgående ut i organisasjonen med å fremme likestilling, hindre diskriminering og bygge en god kultur og et inkluderende arbeidsmiljø. Til stillingen min ligger også det å sitte i juryen til OsloMets arbeidsmiljøpris.

I HR-avdelingen leder jeg et topp team som er ansvarlig for lederutvikling, digitaliseringsprosesser og karriere- og kompetanseutvikling. Ansvaret for mentoringprogrammet for opprykkskandidater til akademisk toppstilling har gitt meg et bredt internt nettverk og god kjennskap til kjernevirksomheten.

I kort innebærer min stilling at jeg samarbeider med gode kollegaer på kryss og tvers av OsloMet. Det har gitt meg muligheten til å se saker fra ulike ståsteder i organisasjonen, samt et stort kontaktnett.

Hva vil være viktig for meg hvis jeg blir valgt inn i styret?

«Det nytter ikke å ha rett, hvis man ikke får rett». Det hjelper ikke å ha gode kampsaker hvis man ikke får gjennomslag. Jeg vil være opptatt av å bidra til et styre som samarbeider godt, internt og ut i organisasjonen, og som sammen jobber mot å nå sektormålene og forventningene formulert i blant annet Langtidsplan forskning og høyere utdanning og utviklingsavtalen for OsloMet.

Å bidra til perspektivbevegelighet og konstruktiv uenighet der det gnisser, vil være min «metode». Store og viktige saker vil komme på styrets bord og beslutninger må tas innenfor et trangere økonomisk handlingsrom. Campusutvikling, bærekraft, digitalisering, ansvarlig internasjonalisering og ny strategi er eksempler på saker som vil kreve et solid kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Så mer enn en «protest-kandidat» eller utpreget «politisk kandidat», vil jeg være en «fra sak til sak»-kandidat hvor kunnskapsgrunnlaget vil veie tyngst i min tilnærming og stemmegivning.

Hvilke «briller» vil jeg ha på?

1. Mangfold, bærekraft og inkludering

Sektoren opplever stadig skjerpede nasjonale og internasjonale lovkrav og forventninger knyttet til mangfold, bærekraft og inkludering. Vi kan for eksempel verken motta forskningsmidler fra EU eller Norges Forskningsråd (NFR) hvis vi ikke kan vise til systematisk likestillingsarbeid. Videre forplikter utviklingsavtalen oss til å være tett på spørsmål knyttet til sosial ulikhet, mangfold og bærekraft. Langtidsplanen inneholder et samfunnsoppdrag for å "Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv". Dette er tema jeg brenner for og kan bidra til måloppnåelse innen.

2. Kultur og arbeidsmiljø

Kultur- og miljøarbeid er brobyggerarbeid. To likestilte campus krever et godt brobyggerarbeid mellom campus Pilestredet og campus på Romerike. Veien fra Oslo til Kjeller og Lillestrøm skal oppleves like kort som motsatt vei, og det må bygges videre på en organisasjonskultur som favner hele Storbyregionen. Jeg opplever også at det til dels er et, etter min mening uheldig, kulturgap mellom undervisnings- og forskningsansatte (UF) og teknisk-administrativt ansatte (TA). Vi er ikke et A og B-lag, men alle spillere på samme lag, og det heter OsloMet.

3. Blikk fra Brüssel

Høsten 2023 vil jeg hospitere ved Osloregionenes Europakontor, det er fin mulighet vi OsloMet-ansatte har. Her vil jeg være tett på EUs forskningsprogram Horisont Europa og lære mer om EUs politikk knyttet til høyere utdanning generelt og likestilling spesielt. EU-krav, forskermobilitet, forsvarlig internasjonalisering, akademisk dugnad, komplementerende utdanninger for flyktninger har det til felles at det handler om OsloMet i internasjonal sammenheng. Et opphold i EUs hovedstad, vil gi meg et utenfra-blikk som kan komme styret til gode i saker som angår internasjonalisering.

Godt valg!

• Se videopresentasjon av Tore Vogt (film.oslomet.no)
• Se ansattprofilen til Tore Vogt (oslomet.no)

Jeg har jobbet ved HiO/HiOA/OsloMet siden 1999. Jeg er for tiden ansatt i en delt stilling som seniorrådgiver, hvor 50% av stillingen er innen HR og 50% stilling som administrativ koordinator på OsloMet Holmlia. Siste fire årene har jeg vært vararepresentant til universitetsstyre på OsloMet. Ellers kan det nevnes at jeg fikk OsloMet’s arbeidsmiljøpris for 2020.

Jeg har i alle år hatt et stort engasjement for universitetet, I perioden 2003-2015 var jeg TA-representant i avdelingsstyret og fakultetsstyret ved SAM.

Særlig gjennom min stilling på OsloMet Holmlia har jeg fått bred kontaktflate på hele OsloMet, siden alle fakulteter er involvert i aktivitetsbasert tilstedeværelse på Holmlia Jeg er opptatt av å knytte undervisning, forskning, tjenestesteder, ulike forvaltningsnivåer og det sivile samfunn tettere sammen, og håper at vi får til flere prosjekter tilsvarende de vi i dag har fått til i bydel Søndre Nordstrand.

Jeg er ellers opptatt av å være en tydelig administrativ stemme inn i universitetsstyret. Jeg har ikke med meg en spesiell agenda, og vil unngå å skape situasjoner der universitetsstyret gjennom benkeforslag vedtar viktige beslutninger som er på tvers av det som foreligger av forslag til vedtak, uten at det alternative forslaget som blir vedtatt har vært forankret på universitetet. Da er det bedre å sende saken tilbake med merknader og ha en grundig runde i organisasjonen for å legitimere det alternative forslaget før det eventuelt blir vedtatt.

Videre er jeg opptatt av å få innspill fra de administrative ansatte som jeg representerer. Jeg kan ikke garantere at alle innspill blir formidlet, men for å kunne belyse en sak best mulig vil jeg som TA-representant være opptatt av å få tilgang på flere mulige perspektiver i en sak.

Jeg har som vararepresentant til universitetsstyre i denne perioden dessverre aldri blitt innkalt til et møte, og det har vært lite dialog med fast TA-representant i styret. Hvis jeg blir fast TA-representant vil jeg bruke vararepresentant som ressursperson i ulike saker, for å få bredere perspektiv enn de jeg selv besitter.

Jeg ønsker alle sammen et riktig godt valg, og la den beste kandidaten bli valgt.

• Sjå videopresentasjon av Hedda Maria Westlin (film.oslomet.no)
• Sjå personprofilen til Hedda Maria Westlin (oslomet.no)

Eg tenkjer OsloMet er eit spennande universitet som varetek samfunnet sine viktige verdiar i utdanningane våre. Vi har ei stolt historie som ein viktig institusjon der kvinner har fått stor plass, og i dag er det eit stort mangfald ved universitetet. Det er utan tvil ein styrkje i eit samfunn som er så prega av endringar som det er i dag. Vi må ta vare på historia vår, og saman bere fram eit universitet som kan stikke seg ut. Vi må vise at alle våre grupper av tilsette og studentar kan dra oss mot eit mål der vi satsar på fag og forsking som betyr veldig mykje for veldig mange, og saman vise veg i samfunnet.

Ein av dei viktigaste oppgåvene vi gjer som universitet er at vi kan leggje til rette for at våre studentar og tilsette kan nyte godt av at vi har ein sterk profil på utdanningar som legg til rette for å drive samfunnet. Skal ein klare det, så må ein saman stake ut kursen og vise det vi allereie er kjente for og vere ein leiar i fagfeltet. Difor er vi avhengige av at alle grupper av tilsette, og kanskje særleg at administrative tilsette kan yte høg grad av profesjonalitet i faget sitt og få anerkjenning. Fagutvikling skjer både i forskinga og utøving av faget, det går hand-i-hand, ikkje kvar for seg.

Ein av dei viktige sakene som ligg framfor oss no er kven som skal flytte, og korleis vårt nye campus Lillestrøm skal bli. Her tenkjer eg at det er ein stor sjanse til å etablere nytenkjande rom og arbeidsmetodar for tilsette og studentar. Difor er det utruleg viktig å ha god kontakt og kommunisere med alle partar som er involverte for å få til ei vellukka etablering med god stemning blant alle som er eller blir del av vårt nye campus. Små steg som skjer tidleg i konseptutviklinga kan bere stor meining og enten vere til gledje eller til frustrasjon for mange i tid som kjem etter.

Eg har fem års fartstid på universitet her som student og har vore tilsett her sidan nyttår. Eg har vore med i mange utval både for studentar, og i tilsetjingsutvalet for professor og UF-tilsette gjennom mine fem år. OsloMet er ein stor og kompleks organisasjon med eit stort mangfald blant alle som har tilhøyrsle her.

I mitt daglege arbeid, så er eg tilsett som overingeniør ved institutt for informasjonsteknologi. Teamet mitt og eg drifter mellom anna mykje av ustyret til våre forskarar og studentar. Vi gjer også ein del administrativ, forskings- og studentstøtte i vårt daglege arbeid. Samstundes gjer vi veldig spennande ting som å drifte vår eiga skyløysing som også er ein del av instituttet sitt kjerneområde for forsking og undervising.