Systemer og programvare som brukes for å samle inn data varierer etter type forskningsprosjekt.
Alle tilsatte må følge OsloMets retningslinjer i bruk av IKT-tjenester og utstyr.
Klassifisér hvilken type sikkerhetsnivå forskningsdata som samles og lagres.
Etter å ha funnet riktig sikkerhetsnivå avgjør du hva som er riktig lagringssted for forskningsdataene ved OsloMet.
Bestilling av lisensiert programvare (Stata, StatTransfer, Autocad, Adobe, GiS, med mere) gjør du via bestillingssystemet for ikt-utstyr og programvare.
Finn data og få tilgang
Norsk senter for forskningsdata (NSD) har åpent tilgjengelige datasamlinger for individdata, regionaldata, institusjonsdata, data om det politiske system og portal for utdanningsforskning.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har samlet en oversikt over datasett der det fremgår hvem som kan bestille data, hvilken instans som kan gi dispensasjon fra taushetsplikt og juridisk hjemmel for taushetsplikten.
SSB har en veiledningsartikkel som viser hvordan man oppretter en bruker, samt hvordan man sender og mottar data, se Sikker elektronsik utvekling av data med SSB via fx.ssb.no.
SSB låner ut mikrodata til forskningsprosjekter, og har data knyttet til personer, virksomheter og foretak.
Sjekk også ut Helsedata.no når du ønsker å finne data som eksisterer.
Datainnsamling via tredjeparts IT-ressurser
TSD 2.0 (tjeneste for sensitive data) og Nettskjema er tjenester der OsloMet har samarbeidsavtale med UiO. Bruker du systemer fra andre institusjoner, følger du deres retningslinjer.
Se fremgangsmåte for bruk av TSD 2.0 for OsloMet-prosjekter.
- Gå til Nettskjema (uio.no). Ønsker du at undersøkelsen skal være anonym, sjekk nettside om tiltak for å sikre anonymitet og nettside om elektroniske spor.
- Gå til TSD 2.0 (uio.no)
Feil bruk av tredjepartsløsninger kan ha alvorlige konsekvenser som brudd på lover og regler, tilbakebetaling av tildelte midler, tapt tid og dårlig omdømme, for å nevne noen.