Valg til Universitetsstyret

Jeg er doktorgradsstipendiat ved Fakultet for helsevitenskap, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi. Før jeg begynte i akademia, utdannet jeg meg til fysioterapeut i Canada og jobbet både i kommunehelsetjenesten og på sykehus. Der arbeidet jeg med muskel- og skjelettplager, langvarige smerter og rehabilitering etter hjerneslag. Ved siden av det kliniske arbeidet var jeg også engasjert i utvikling av undervisningsmetodikk (Peer Assisted Learning (PAL) programmer), studentveiledning, samt arbeid med likestilling og mangfolds- og inkluderingsarbeid i høyere utdanning.

Siden jeg startet på utdanningsløpet mitt, har jeg hatt en nysgjerrighet for hvordan ulike systemer påvirker menneskers helseopplevelser. Dette utviklet seg til en indre drivkraft og et ønske om å jobbe for hvordan vi kan bruke forskning og undervisning til å skape varige, positive endringer. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg hvordan belastende erfaringer, opplevelser og traumer i barndommen påvirker bruk av helsetjenester i senere faser av livet – med særlig fokus på sosial ulikhet i helse.

Jeg er stolt av å være en del av et universitet som fremmer tverrfaglig samarbeid og nysgjerrighet, og jeg ser et stort potensial i å skape flere arenaer hvor ansatte i midlertidige stillinger kan være med på å forme retningen og kulturen ved universitetet.

Jeg stiller til Universitetsstyret som representant for de midlertidige ansatte ved OsloMet, og jeg ønsker å bruke min erfaring og kunnskap for å jobbe for trygghet, velferd og gode fremtidsutsikter for alle oss som er midlertidig ansatt.

Vi står foran tøffe økonomiske prioriteringer i høyere utdanning, og det er viktig at vi ikke blir glemt i de store budsjettbeslutningene. Med min bakgrunn fra tidligere verv på både OsloMet og UiB, kombinert med bred forståelse fra økonomi fra min bakgrunn i samfunnsøkonomi og økonomi og administrasjon vil jeg arbeide for å ivareta de midlertidige ansattes interesser i budsjettprosessene.

Det siste året har jeg fått erfaring fra både fakultetsstyret og instituttråd for sosialfag på OsloMet. Sammen med verv fra UiB (universitetets forskningsutvalg, museumsstyret, råd for samarbeid med arbeidslivet, studentparlamentet) og UiA (tillitsvalgt) har dette gitt meg en bred forståelse av hvordan universitetet fungerer – og ikke minst, hvordan hverdagen til midlertidige ansatte ser ut. Denne innsikten skal jeg bruke til å være en tydelig og konstruktiv stemme for våre interesser i Universitetsstyret.

Jeg ønsker å være en representant for alle midlertidige ansatte på OsloMet. Jeg er utdannet både som økonom og lektor, og jobber nå innen sosialfag. Denne tverrfagligheten gir meg et godt perspektiv på hvordan de midlertidige ansatte på ulike fakulteter står i ulike utfordringer.

Det er viktig for meg at du som midlertidig ansatt føler deg sett og hørt. Jeg har åpen dør og e-post, og ønsker å være en tilgjengelig og aktiv stemme for deg. Som representant vil jeg være synlig og tilgjengelig, og jobbe for midlertidiges ansattes behov blir hørt i universitetets beslutningsprosesser.

Jeg håper på å kunne arbeide for deg for å sikre trygghet, sikre velferd og gode fremtidsutsikter til midlertidige ansatte.

Jeg stiller til universitetsstyret ved OsloMet fordi jeg ønsker å være en nyttig representant for de midlertidig ansatte – en som tar opp aktuelle problemstillinger for oss. Som vara i styret de siste to årene har jeg jevnlig tatt notater når midlertidige har diskutert arbeidssituasjonen sin. Dette er saker som stadig går igjen, og som jeg vil jobbe aktivt for å forbedre:

Lønn

OsloMet har tidligere ikke prioritert midlertidig ansatte i de lokale lønnsforhandlingene. Dette er særlig problematisk etter at en større andel av den økonomiske rammen i fjor ble flyttet fra sentrale til lokale forhandlinger. Vitenskapelige assistenter er høyt utdannede og kunne fått bedre betalt i andre stillinger. Det er derfor viktig at også de gis reell mulighet til å fremme krav – og få gjennomslag – i de lokale forhandlingene.

Når det gjelder stipendiatene, er situasjonen noe annerledes. De får automatisk en årlig lønnsøkning på tre prosent i løpet av de tre–fire årene de er ansatt. Mange er imidlertid i en livsfase der de stifter familie. Dersom stipendiatperioden forlenges på grunn av foreldrepermisjon, stopper lønnsøkningen etter den opprinnelige ansettelsesperioden. Dette kan føre til at stipendiater med barn får vesentlig lavere lønn i de siste årene av stipendiatperioden. Det er derfor avgjørende at også stipendiater får mulighet til å fremme og få medhold i lokale lønnskrav.

Sosialt og faglig miljø

Det å være midlertidig ansatt ved et universitet kan oppleves som ensomt. Mange kolleger jobber selvstendig og ofte hjemmefra. Dette er vanskelig å endre fullt og helt, men OsloMet bør uttrykke tydelige forventninger om at både veiledere (for stipendiater) og prosjektledere (for vitenskapelige assistenter) er regelmessig til stede fysisk. Det senker terskelen for kontakt og bidrar til et sterkere faglig fellesskap.

Arbeidssituasjon

Når man begynner som vitenskapelig assistent eller stipendiat, trer man inn i en arbeidshverdag som er både uoversiktlig og uvant. Mange blir usikre: Hva er reglene for hjemmekontor? Hvor mye midler har man, og hva kan de brukes til? Hvem kontakter man ved konflikt? Det ville spart nye midlertidige for mye forvirring hvis man som nyansatt fikk bedre informasjon om slike spørsmål, for eksempel i form av en enkel brosjyre.

Kunstig intelligens

Jeg er med og koordinerer mitt fakultets satsing på generativ kunstig intelligens, og har i tillegg holdt flere innføringskurs i ChatGPT og lignende verktøy. Jeg ser at det er stor variasjon i hvordan disse verktøyene brukes – fra enkle oppgaver som oversettelse, til situasjoner der verktøyene bidrar med omfattende innhold og omformuleringer.

Midlertidig ansatte er ofte mer tilbakeholdne, av frykt for at bruken skal bli oppfattet som juks. Det kan føre til at mange går glipp av mulighetene disse verktøyene gir. OsloMet må ha tydelige og praktisk orienterte retningslinjer, samt relevante kurs som viser hvordan verktøyene kan brukes på en nyttig og faglig forsvarlig måte.