Utforsk mulighetene i Horisont Europa – verdens største forskningsprogram

Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (2021–2027) med et samlet budsjett på om lag €95,5 milliarder. Programmet skal styrke Europas forsknings- og innovasjonsposisjon med innsats langs tre hovedsøyler:

1. Fremragende vitenskap (grunnleggende forskning i ERC og Marie Skłodowska‑Curie)

2. Globale utfordringer og industriell konkurranseevne (tematiske klynger med fokus på samfunnsutfordringer innen temaer som helse, kultur, kreativitet og inkluderende samfunn, samfunnssikkerhet, IKT og digitalisering, klima, energi, transport miljø og naturressurser.)

3. Innovativt Europa (inkludert European Innovation Council og økosystem‑utvikling)

Horisont Europa åpner for deltakelse fra forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige aktører i EU og tilknyttede land – inkludert Norge.

[...]

3.1 Forstå utlysningsteksten

[...]

3.2 PES-midler

Det er mulig å søke støtte til å dekke kostnader i forbindelse med utvikling av søknader til EUs programmer. Les mer om du er berettiget til prosjektetableringsstøtte (PES) og hvordan du søker på nettsiden om økonomisk støtte til utvikling av EU-prosjekter for forskere ved OsloMet (oslomet.no).

3.3 Om OsloMet i portalen

PIC-kode (Participant Identification Code)

OsloMets PIC-kode: 954982461

Når du sender en søknad til en EU-utlysning, søker du på vegne av OsloMet som institusjon. OsloMet er registrert på EU Funding & Tenders-portalen og det er alltid OsloMets PIC-kode som skal brukes i søknader.

LEAR (Legal Entity Appointed Representative)

En LEAR (Legal Entity Appointed Representative) er en person som en organisasjon registrert i EU Funding & Tenders-portalen utpeker til å ha det formelle ansvaret for organisasjonens juridiske og administrative opplysninger. LEAR får beskjed om alle søknader som sendes fra OsloMet.

OsloMets LEAR er Gyri Aarbakke

3.4 Budsjettering

[...]

3.5 Etikk

Alle prosjekter som søker støtte fra Horisont Europe må gjennom en etikkvurderingsprosess for å sikre at forskningen følger EUs etiske prinsipper og lovverk. Prosessen består av flere trinn som strekker seg fra søknadsfasen til prosjektgjennomføringsfasen.

1. Etisk egenevaluering (Ethics Self‑Assessment) – i søknadsfasen

Alle søkere må fylle ut et “Ethics Issues Table” og beskrive hvordan eventuelle etiske utfordringer skal håndteres, hvilke lover og standarder som gjelder, og hvilke godkjenninger som vil bli innhentet. Dette er obligatorisk dersom ett eller flere etiske temaer er relevante.

2. Etisk screening – under evalueringen

Etikkeksperter gjennomgår alle søknader for å identifisere etiske problemstillinger. Prosjekter uten etiske utfordringer blir «cleared». Prosjekter med relevante problemstillinger blir sendt til videre vurdering. 

3. Etisk vurdering (Ethics Assessment) – for komplekse prosjekter

Hvis prosjektet involverer alvorlige eller komplekse etiske forhold – for eksempel bruk av persondata, arbeid med mennesker eller dyr, eller sensitive teknologier – gjennomføres en grundigere vurdering av etikkeksperter. Resultatet av denne vurderingen kan kreve endringer i prosjektbeskrivelsen.

4. Etikkoppfølging – underveis i prosjektet

Gjennom prosjektets levetid kan EU‑kommisjonen gjennomføre etikk‑sjekker, revisjoner eller intervjuer for å sikre at kravene overholdes. Dette kan inkludere gjennomgang av leveranser, dokumentasjon eller eventuelle godkjenninger.

Hva betyr dette for deg som planlegger å søke?

• Start tidlig med å kartlegge etiske problemstillinger f.eks. knyttet til prosjektets mål, metoder, og resultater og effekter fra prosjektet (impact).
• Sørg for at etikk er en integrert del i både prosjektets innhold og organisering, såkalt «Ethics by Design».
• Sørg for at prosjektet er «ethics ready» ved innsending.
• Vær forberedt på å levere ytterligere dokumentasjon dersom EU ber om det.
• Husk at etisk kvalitet er en integrert del av forskningskvaliteten i Horisont Europa.

Ressurser:

• Guide til utfylling av etiske egenevaluering (europa.eu) utformet av EU-kommisjonen. 

3.6 Sikkerhet

For å sikre at forskningsprosjekter ikke genererer eller håndterer sensitiv eller klassifisert informasjon på en måte som kan true sikkerheten, må alle søkere til Horisont Europa gjøre en sikkerhetsvurdering. Sikkerhetsvurderingen danner grunnlag for å vurdere om det er behov for å skjerme informasjon.

Prosessen kan oppsummeres i tre trinn:

1. Sikkerhetsegenvurdering (Security Self‑Assessment) – i søknadsfasen

Alle søkere må fylle ut “Security Issues Table” og beskrive hvordan eventuelle sikkerhetsutfordringer skal håndteres. Dersom søknaden omfatter temaer som er sikkerhetssensitive, må utfyllende informasjon fylles ut, inkludert dokumenter som SAL (Security Aspects Letter) og SCG (Security Classification Guide).

2. Sikkerhetsvurdering (Security Review) – under/etter evalueringen

Etter at søknaden er levert, gjennomføres en teknisk evaluering – "pre‑screening". Dette er en intern, administrativ kontroll som vurderer om sikkerhetsproblemstillinger er relevant, all dokumentasjon er på plass og om søknaden bør sendes videre til formell sikkerhetsvurdering. Pre-screeningen foregår parallelt evalueringen av søknaden eller kort tid etter denne.

Dersom pre‑screeningen bekrefter at prosjektet kan innebære sikkerhetsrisiko, sendes prosjektsøknaden videre for en mer detaljert screening der blant annet prosjektets aktiviteter, beskrivelse og håndtering av sensitive elementer og behov for å involvere nasjonale sikkerhetseksperter blir vurdert. Denne gjennomgangen finner sted etter evalueringen av søknaden, men før Grant Agreement signeres.

Dersom sikkerhetsaspektene ikke kan avklares i denne screeningfasen, overføres søknaden til en egen gruppe som gjør en grundigere sikkerhetsfaglig vurdering (Security Scrutiny). Dette skjer etter at søknaden er evaluert, men før Grant Agreement signeres. Dersom utlysningen er «flagget» som sikkerhetssensitiv, vil prosjektsøknaden gå direkte til en slik grundig vurdering.

Resultatet av sikkerhetsvurderingen kan kreve endringer i prosjektbeskrivelsen, f.eks. utnevnelse av en Project Security Officer eller etablering av et Security Advisory Board. I svært sjeldne tilfeller, kan det også føre til avslag på finansiering.

3. Security Checks – under og etter prosjektet

Kommisjonen kan gjennomføre sikkerhetskontroller underveis i eller etter prosjektperioden. Disse kontrollerer at alle krav knyttet til håndtering av sensitiv og klassifisert informasjon overholdes, og kan medføre endringer i hvordan informasjon klassifiseres.

Hva betyr dette for forskere som planlegger å søke?

• Alle søkere må fylle ut sikkerhetsdelen i søknaden, selv om de ikke jobber med klassifisert informasjon.
• Prosjekter innenfor sikkerhetssensitive tema går automatisk gjennom en mer omfattende vurdering.
• Det er viktig å planlegge tidlig for håndtering av sensitiv informasjon som kan være sikkerhetskritisk og forstå hvilke leveranser som kan bli klassifisert.

Ressurser:

• Guide til håndtering av sikkerhetssensitive prosjekter (europa.eu) utformet av EU-kommisjonen. 

3.7 Avtaler i søknadsfasen

[...]

[...]

[...]