Studiestart og velkomstseremoni

Rektor Christen Krogh ønsket velkommen, og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel ble med oss på velkomstseremonien og fortalte om sin egen studietid.

Leder i Studentparlamentet Amalie Fadler Opdal og komiker Else Kåss Furuseth holdt også taler til den store gjengen med nye studenter som fylte opp St. Hanshaugen denne dagen.

Det var dans fra studentforeningen OSI Gruppedans, og bandet Fieh varmet opp før kveldens gratis konsert med Fieh for alle nye OsloMet-studenter på Chateau Neuf samme dag.

Hele talen til rektor kan du lese her

Kjære alle studenter.   

Det er en stor glede å være her i dag for å ønske dere alle velkommen til oss ved universitetet OsloMet.   

A special welcome all our foreign students.   

Å begynne å studere er et stort valg. Derfor har jeg stor forståelse for de av dere som hadde sommerfugler i magen i dag tidlig. Sommerfuglene betyr at dere er skjerpet. Det er en god ting. Men når man er skjerpet har man også et kritisk og reflekterende blikk på egne valg. Jeg skal derfor fortelle både hvorfor det er et godt valg å begynne å studere, og hvorfor det er et godt valg å begynne å studere her, ved universitetet OsloMet.  

Samfunnet vi lever i står overfor noen svært store utfordringer. Demokratiske verdier og tillit til kunnskap er under press i store deler av verden. Velferdsstaten har ulike problemer i form av demografiske endringer, økonomisk usikkerhet og økende sosial ulikhet. Den teknologiske utviklingen åpner for nye muligheter, men fører også med seg nye vanskeligheter og noen ganger trusler.   

For ikke å snakke om vår tids største utfordring; klimakrisen. Den globale oppvarmingen gjør at natur- og ressursgrunnlaget er truet både i Norge og alle andre land.   

Disse utfordringene må løses med kunnskap. Og de kan bare løses hvis de som jobber i samfunnets viktigste yrker har rett kompetanse.    

Lærere må vite hvordan de skal snakke med barn og unge om klima, miljø og demokrati. Bare da kan vi være sikre på at dagens unge og framtidas voksne får gode forutsetninger for å forstå og delta i viktige demokratiske prosesser.  

Bygningsingeniører må vite hvordan de skal designe nullutslippsbygg som benytter materialer som ikke utarmer hverken miljø eller klima. Økonomer må vite hvordan ressurssette og finansiere endringer.  

Mediefolk og journalister må sørge for at folks forhold til kunnskap ikke bare styres av algoritmene til sosiale medier. For ikke å snakke om å forstå og opplyse om hvordan de samme algoritmene brukes til å villede og manipulere i stedet for å veilede og informere.  

Helsepersonell må vite hvordan flere gamle skal kunne bo lenger hjemme i kontakt med venner og familie, både fordi det øker livskvaliteten deres vesentlig, og fordi samfunnet ikke har råd å ha dem liggende på sykehus.  

Og dataingeniører og IT-eksperter må vite nok om hvordan kunstig intelligens-systemer lages slik at vi i Norge kan styre utviklingen på en måte som tjener samfunnet og ikke store globale selskaper med hovedsete i Øst-Asia eller USA.   

Samfunnets viktigste utfordringer kan bare løses av gode og kompetente sykepleiere, barnehagelærere, økonomer, ledere, fysioterapeuter, dataingeniører, barnevernspedagoger, sosionomer, bygningsingeniører, grunnskolelærere, journalister, bioingeniører, farmasøyter, vernepleiere, maskiningeniører, elektroingeniører, arkivarer, bibliotekarer, medievitere, designere, yrkesfaglærere og formingslærere – for å nevne noen av de yrkene dere som sitter her nå har valgt å utdanne dere til.  

For å være tydelig: Studiene dere har valgt leder til viktige yrker som samfunnet er helt avhengig av for å kunne løse sine viktigste oppgaver. Og yrker som er meningsfulle og viktige, gir mening og er viktig for menneskene som har dem.  

OsloMet er et universitet med en lang historie som går tilbake til 1818. Det er bare noen få år etter at vi fikk vår egen grunnlov og nesten hundre år før Norge ble et selvstendig land. I 1818 begynte vi å utdanne jordmødre noe vi har fortsatt med i over 200 år. Hvis du er en av de rundt 750 nye sykepleierstudentene som sitter her - kanskje du etter hvert skal bli jordmor? Eller kanskje anestesisykepleier, eller operasjonssykepleier. Mulighetene er mange for dere som tar denne viktige utdanningen.  

Det er nær 1000 av dere som skal studere til å bli grunnskolelærere, barnehagelærere og yrkesfaglærere. Vi har utdannet lærere helt siden 1834. Det er gode sjanser for at både dere, foreldrene deres, besteforeldrene deres, og for den saks skyld, tipp tippoldeforeldrene deres har hatt lærere som er utdannet, eller videreutdannet, ved en av våre forløpere.  

Det er om lag like mange som skal studere teknologi eller ingeniørvitenskap (900). Vi har utdannet ingeniører og teknologer siden 1873. Uten de tusenvis av bygningsingeniører, maskiningeniører, kjemiingeniører og elektroingeniører som vi har utdannet ville Norge neppe hatt vært det teknologiske landet vi er i dag. Og uten dere som skal studere informasjonsteknologi blir vi ikke det samme i framtida.  

Over 500 skal studere økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen vår. Vi har utdannet i økonomi siden 1875. For hundre år siden var det det stedet i Norge du fikk den høyeste merkantile utdanningen. I 2024 er Handelshøyskolen ved OsloMet den mest populære i Norge - målt etter hvor mange som søkte seg dit i samordnet opptak.  

Og slik kunne jeg fortsatt for fysioterapi (240), vernepleie (220), sosialt arbeid (160), barnevern (160), bibliotek og informasjonsvitenskap (150), journalistikk (90), og alle de andre av de over 60 utdannelsene som dere som sitter her i dag representerer.   

Studiene dere har valgt er både viktige og interessante. Vår oppgave, vi som jobber som lærere og forskere, er å sørge for at dere får den kompetansen dere trenger for å gjøre disse viktige jobbene. Jeg lover at vi skal støtte dere, og utfordre dere, slik at dere lærer mest mulig, best mulig. Så håper jeg til gjengjeld at dere vil utfordre oss med gode spørsmål, med den kunnskapen dere selv tar fram, og de verdiene og holdningene dere har.   

Ved inngangen til campusene våre i Pilestredet og på Romerike er det en plakat der det står: "Vi utdanner til yrker som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i.". Jeg synes det er godt sagt. Det er også sant. Og jeg blir stolt hver gang jeg ser det. Jeg håper dere også blir det.  

Helt innledningsvis sa jeg at det sikkert var mange som hadde litt sommerfugler i magen. Og jeg sa at det også var en bra ting fordi det betyr at dere er litt skjerpet. Men det kan også være et tegn på annen type usikkerhet.   

Derfor vil jeg komme med en anbefaling helt til sist. Ta vare på hverandre. Hvis noen mister noe på bakken, ta det opp for dem. Hvis noen står alene, spør hvordan det går. Hvis noen er glade, del gleden deres. Ser du noe som er triste, trøst dem. Gjennom å ta vare på hverandre gjør dere studielivet bedre – også for dere selv.  

Jeg husker godt den dagen jeg selv begynte å studere, for førti år siden. Jeg satt, som dere sitter nå, og hørte på taler holdt av diverse personer i dress og noen med kjeder slik som jeg har. Her er en innrømmelse: Jeg husker hverken hva som ble sagt, eller hvem som sa noe. Men jeg husker følelsen jeg hadde. Det var en følelse av at jeg var ønsket, og at det var et godt valg å begynne å studere. Jeg håper dere kommer til å huske det samme.  

Velkommen til oss. Velkommen til universitetet OsloMet. Og gratulerer med valg av utdanning.

Flere bilder fra studiestart og velkomstseremonien kan du se på OsloMets Facebook-side.