Statsbudsjettet 2023: – Krisetider krever kunnskap 

Nyhetportlet

Foto av rektor ved OsloMet, Christen Krogh.

Foto: Sonja Balci, OsloMet

Statsbudsjettet 2023: – Krisetider krever kunnskap 

Universiteter og høyskoler får en liten realvekst i et stramt statsbudsjett for 2023. OsloMet-rektor Christen Krogh savner likevel større satsing på sektoren. – Samfunnet står overfor store utfordringer som bare kan løses med kunnskap og kompetanse.

Forslaget til statsbudsjettet for 2023 er som forventet ut fra de økonomiske utfordringene Norge og verden står i. 

  • Samlet får sektoren en realvekst på 0,3 prosent

  • Ingen økning i antall studieplasser  

  • Det blir ingen realvekst for forskningssektoren 

Budsjettet gir en økning for OsloMet på 3,3 prosent fra i fjor, men institusjonene har ikke fått kompensasjon for økte strømutgifter.

– Vi imøteser hvordan dette blir håndtert fra departementet. De økte utgiftene kan i verste fall gå ut over studietilbudet, sier rektor Christen Krogh.

Videre får OsloMet 10 millioner kroner mer i effektiviseringskutt enn forventet, i tillegg til 0,2 % lavere lønns- og prisstigning enn forventet.

Krogh har forståelse for at regjeringen strammer inn, men skulle gjerne sett større satsing på det som er viktig på lengre sikt: utdanning, forskning og innovasjon.

– Det er naturlig å være nøysom i krevende tider, og at alle må bidra til at regnestykket går opp. Men kunnskap og kompetanse er avgjørende for å løse samfunnets utfordringer både nå og på sikt, sier han.

– Arbeidslivet mangler lærere, sykepleiere, ingeniører og sosialarbeidere for å sikre  grunnleggende tjenester vi alle er avhengige av, og vi trenger ny kunnskap for å løse utfordringene med grønn omstilling og digitalisering, sier Krogh.

Skolepenger for utenlandske studenter

Krogh synes ikke det er heldig at regjeringen innfører kutt som skal kompenseres med innføring av studieavgift for utenlandske studenter.

– Det er usikkert hvor raskt vi kan få på plass dette, men ved OsloMet er vi først og fremst verdimessig uenig i å ta skolepenger, sier han.

– I Norge har det vært viktig at utdanning skal være gratis for alle. Jeg har forståelse for de som er bekymret for at dette er begynnelsen på en endring som på sikt vil føre til at skolepenger innføres for alle.

En langtidsplan med mer utdanning

Revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning ble også lagt frem 6. oktober. Krogh er positiv til utprøving av “missions” for å løse samfunnsutfordringer.

– Hovedsatsingen på barn, unge og integrering går rett inn på et område av stor viktighet for samfunnet, og harmonerer helt med mange av utdanningene og forskningsområdene ved OsloMet, sier Christen Krogh.

Han er glad for at utdanning er vektlagt i langtidsplanen, men påpeker at det er en ubalanse mellom innsparingene i budsjettet, og at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier Norge nå må bygge kunnskapsberedskap for en ukjent fremtid.

– Hvis utdanning er viktig og skal prioriteres høyere uten budsjettøkning, kan jeg ikke forstå annet enn at det medfører mindre forskning. Vi har store utfordringer i samfunnet som kan bli større dersom vi skal forske mindre, sier Krogh.