Månedens ansattportrett

Karianne bor på Billingstad i Asker sammen med mannen og to tenåringsbarn.

Etter å ha jobbet mange år som journalist og redaktør, begynte hun ved OsloMet høsten 2024. Å jobbe ved universitetet med fremtidens journalister opplever hun som både morsomt og meningsfullt.

Mye av fritiden tilbringer hun langs fotballbanen for å se barna spille kamper. Når hun ikke står der, går tiden til trening og bading – ofte sammen med venner og familie.

Hvordan kom du deg til jobb i dag?

Jeg satt på med mannen min, som jobber på Majorstua, og gikk derfra. Som regel er det en deilig rusletur.

Hva skjer på jobben denne måneden?

Akkurat nå handler det mye om breaking-journalistikk. Vi gjennomfører den årlige breaking-uka for førsteårsstudentene i journalistikk. Da trener de på tempo, kildearbeid, rykking og publisering i sanntid. Jeg er skikkelig stolt av denne uka. Ikke bare har vi fått til et godt samarbeid med politiet, men studentene får masse øvelse og mestring, og blir dermed bedre rustet til det som venter i sommerjobber og ut i praksis senere i studiet.

Til høsten skal vi også gjennomføre en større øvelse sammen med Vestre Viken. Noe av det beste med jobben er å se hvor mye studentene utvikler seg. Og jeg må innrømme at det bobler av glede når jeg senere ser dem ute i virkeligheten og alt de får til.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

Jeg lærer noe nytt nesten hver uke. Etter mange år i mediebransjen har det vært fint å komme ut av det løpende nyhetsbildet og løfte blikket. Og ikke minst oppdage så mye man ikke kan og vet!

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre.

Utsikt til sjøen.

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

Kanskje ikke så nytt, men hvor viktig lyd og podkast har blitt. Da jeg jobbet i Aftenposten, var podkast en liten del av virksomheten. Nå er det den største avdelingen der. Det sier noe om hvor sterkt behovet er for formater som oppleves nære, personlige og tilgjengelige.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

Ved å fortsette å utdanne kandidater som både har høy faglig kompetanse og forståelse for samfunnsansvar. Universitetenes viktigste bidrag til bærekraft er kanskje menneskene vi sender ut i arbeidslivet.

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

Det er vanskelig å velge én. Jeg er heldig som jobber sammen med så mange dyktige, kloke, morsomme og generøse kolleger. Forleden dag reddet Heidi og Tine noen stemorsblomster som skulle kastes på campus. Nå lever de videre blant bringebærbusker på Nesodden og i potter rundt omkring hos kolleger på instituttet. Slike ting får meg i godt humør.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

Jeg prøver å være tilgjengelig, lytte og bidra når jeg kan. Og så håper jeg at litt humor og engasjement smitter av og til.

Beste faglitteratur du har lest det siste året?

Jeg vil trekke frem forskningen til Steen Steensen om hva som kan gå tapt og hva som skjer når lokalavisen forsvinner. Som tidligere redaktør i Budstikka traff den meg litt ekstra.

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

Via en tidligere kollega i Aftenposten oppdaget jeg (sikkert mange år etter mange andre) den spanske artisten Rosalía. Pop, flamenco, litt absurd mix med islandske Bjørk, what's not to like? Ellers så jeg forrige uke Europavisjonar på Det norske teateret. Det var veldig, veldig gøy.