Droppe til innhold

Nyheter

Slik er det å sitte i styret

Styremedlemmer Bjørn Smestad og Ingrid Ruud Knutsen sier litt om hva styrearbeidet innebærer. (Foto: Sonja Balci)

Slik er det å sitte i styret

I vår skal vi velge nye styrerepresentanter. Ansattrepresentantene Ingrid Ruud Knutsen og Bjørn Smestad forteller om erfaringene fra perioden som styremedlemmer.

Universitetsstyret består av fem representanter for OsloMets ansatte (fire vitenskapelige og én administrativt ansatt), to studentrepresentanter og fire eksterne styremedlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Vi ba to av de som representerer ansatte om å fortelle litt om livet som styremedlem.

Vil du nominere deg selv eller andre ansatte til styreverv? Fristen er 8. april.

- Hva har vært viktigst for deg i rollen som styrerepresentant valgt av de vitenskapelig ansatte?

Ingrid: Det er prinsipielt viktig at ansatte ved universiteter og høgskoler er med og styrer organisasjonen, og at spørsmål og utfordringer fra undervisnings- og forskningsvirksomhet kommer opp i styret. Det anser jeg at har vært min viktigste funksjon i styret. I tillegg er det selvfølgelig viktig å delta og påvirke beslutninger om veien videre og strategiske valg for OsloMet.

Bjørn: Styrets oppgaver er jo en kombinasjon av å peke ut retningen og å kontrollere at ledelsen gjør jobben sin. Så det handler både om å tenke strategisk på OsloMets vegne, og å finlese sakspapirer og følge med på om organisasjonen i stor nok grad har vært involvert i arbeidet. Jeg har i hele perioden vært opptatt av å få fram at vi trenger ulike kompetanser i organisasjonen, og holde fram at vi skal være et profesjonsuniversitet hvor profesjonskompetanse må vektlegges ved ansettelser, for eksempel. En hovedutfordring for OsloMet er at det tas en del avgjørelser av ledere som ikke i tilstrekkelig grad er basert på den ekstremt store kunnskapen og kompetansen organisasjonen som helhet besitter om de enkelte spørsmålene. Det er viktig at meninger skal bli hørt, men enda viktigere er det at folks kompetanse blir en del av grunnlaget for beslutninger. Styret har naturligvis en viktig kontrollfunksjon for å få ledelsen til å ta dette på alvor. Derfor har det vært viktig for meg å hele tiden ta til orde for åpenhet og debatt, fordi jeg mener at avgjørelser blir bedre av å diskuteres i åpent lende.

- Hvor mye eller lite tenker du man kan eller bør gjøre ut av en slik rolle?

Ingrid: Det er et verv som krever en del med tanke på å forberede seg til møter og forsøk på å bidra på en fruktbar måte.

Bjørn: Etter at kompensasjonen for å sitte i styret nesten ble doblet tidlig i styreperioden, synes jeg ikke at jeg kan utøve styrevervet bare ved å lese sakspapirene og delta i styremøtene. Jeg har tenkt at det at jeg deltar i offentlige diskusjoner i forkant av styremøtene, er en naturlig del av styrevervet. Det finnes helt sikkert også andre tilnærminger til det.

- Noen erfaringer du sitter igjen med som du synes er spesielt interessant?

Ingrid: For meg har styrevervet uten tvil gjort meg mer oppmerksom på hva som skjer innenfor OsloMet spesielt og høyere utdanning generelt både faglig og politisk. Dette har vært lærerikt og veldig interessant. Det er viktig at ansattes perspektiver formidles og danner grunnlag i beslutningsprosesser. Jeg har lært mye om hvordan institusjonen drives og styres som er nyttig kunnskap og som har bidratt til et større blikk på virksomheten. Det er også fint å se det store engasjementet blant mine kolleger, og interessant å lære mer om de ulike enhetene ved universitetet. I en del saker er det debatt og sterke meninger i organisasjonen, i Khrono blant annet – som styremedlem er dette engasjerende.

Bjørn: Det er alltid interessant å diskutere med folk som har en annen erfaringsbakgrunn. Et eksempel: når vi diskuterer rekrutteringspolitikk, merker jeg at noen har et bilde av universitetslektorene som folk som «bare har mastergrad». Det er en pedagogisk oppgave å få fram at det blant universitetslektorene både er folk som «bare har mastergrad» og folk som har lang yrkeserfaring og mye FoU-erfaring (og derfor er nær førstekompetanse). Dermed blir det lett til at man snakker forbi hverandre.

- På hvilke områder har du lært noe nytt? Og har informasjonen eller kunnskapen du har tilegnet deg gjennom styrearbeidet påvirket arbeidet ditt ellers på OsloMet på noen måte?

Ingrid: Det har vært spennende å bli kjent med de andre i styret og jobbe sammen som et styre i viktige saker. Jeg har lært mye nytt om styring innenfor utdanningssektoren og forskning. Jeg har fått større forståelse for beslutningsprosesser og de politiske føringene i feltet. Dette har nok påvirket mine perspektiver på det som skjer ved mitt institutt i enkeltsaker.

Bjørn: Jeg har lært veldig mye om hvordan et universitet blir styrt – både prosessene innad og linjene opp til Kunnskapsdepartementet. Jeg tenker jo at det blant annet gjør det enklere for meg å delta i det offentlige ordskiftet også om temaer som jeg forsker på, for eksempel lærerutdanning.

- Har det krevd mye tid, og synes du tiden du har investert er blitt rimelig kompensert eller på andre måter "vært verdt det"?

Ingrid: Det har tidvis vært mye å sette seg inn i, og jeg har brukt mye tid på å lese sakspapirer og forstå sakene. I denne perioden er systemet endret slik at styremedlemmer får et honorar for vervet. Tiden som brukes kommer derfor oppå arbeidstiden. I en arbeidssituasjon som tidvis krever sitt, så har det kostet litt. Den økonomiske kompensasjonen synes jeg er grei i forhold til innsatsen.  

Bjørn: Styrevervet krever mye tid, og spesielt er det krevende i innspurten til hvert styremøte. Til enkelte møter er det både store mengder sakspapirer, mye offentlig debatt og mange henvendelser til meg som styremedlem. Enkelte saker er også svært krevende og går ut over nattesøvnen, det gjelder spesielt personalsakene. Lønnsmessig er det godt kompensert, styrevervet er lærerikt og det er naturligvis godt å ha muligheten til å påvirke i saker hvor jeg mener det er viktige perspektiver som jeg kan bidra med.

- Har du opplevd at du kunne påvirke?

Ingrid: Jeg har opplevd at jeg blir hørt i styret og at det er rom for å ta diskusjoner og ta opp saker. Noen ganger har jeg ikke nådd frem. Det kan være kjedelig, men sånn er jo livet.

Bjørn: Jeg har synliggjort uenighet ved å fremme motforslag og stemt mot ledelsen i en del saker. Ganske ofte har jeg vært i mindretall i styret, og da kan man jo bli i tvil om det er noe poeng. Men jeg er ganske sikker på at styremedlemmers synspunkter tillegges vekt i saksforberedelsene, slik at man som styremedlem har en betydelig indirekte påvirkning i en del saker.

- Er det noe du er utilfreds med eller noe som har manglet?

Ingrid: Da det hele var nytt i starten av perioden, savnet jeg er klar forståelse av rollen. Dette har gått seg til.  Jeg lærte en del av å lese rapporten fra NIBR om fakultetsstyre vs. fakultetsråd som kom nylig. Den vil jeg anbefale nye styremedlemmer å sette seg inn nettopp fordi den tegner opp bakteppe for universitetsdemokrati og styring. Det kan være utfordrende å ta stilling i en del saker blant annet fordi det er vanskelig å forutse konsekvenser og hva endringer egentlig innebærer.

Bjørn: Selve styrearbeidet synes jeg fungerer greit. Vi har hatt en god styreleder og vi har stor respekt for ulike synspunkter i styret. Sakspapirene blir gradvis bedre. Men jeg synes at det fortsatt er for lite diskusjon om viktige styresaker i OsloMet-offentligheten.

- Vil du oppfordre folk til å vurdere å stille til dette – og i så fall hvorfor?

Ingrid: Jeg vil anbefale folk som er engasjerte og interesserte i universitetet og utdanningspolitikk til å stille til valg, fordi de får en reell mulighet til å påvirke utviklingen ved OsloMet og fordi det er mye å lære om ledelse og politiske prosesser rundt høyere utdanning. Man kommer tett på ledelsen, og det er både viktig, lærerikt og interessant.  Til tross for at det har vært krevende, så har dette vært lærerikt.

Bjørn: Det er veldig viktig at det sitter fornuftige folk i styret, og hvis noen spør deg om å stille, er det nok fordi de mener du er fornuftig. Da vil jeg anbefale å stille. Har du synspunkter på hvilken retning OsloMet bør gå i, så finnes det ikke noe bedre sted for disse synspunktene enn styret. Et sentralt premiss er naturligvis at du er interessert i OsloMet som helhet, og ikke bare din egen lille bit av OsloMet. Er du interessert i hele OsloMet, er dette et givende verv.

chatbot-portlet