
Ny politikk for immaterielle rettigheter
Universitetsstyret har vedtatt OsloMets nye politikk for immaterielle rettigheter.
17. september vedtok universitetsstyret forslaget til ny politikk for immaterielle rettigheter ved OsloMet, som er utarbeidet etter bred medvirkning i organisasjonen.
Les den nye politikken på ansatt.oslomet.no
Alle universiteter bør ha en politikk som beskriver rammene for forvaltning av de immaterielle verdiene som utvikles, og universitetets og den enkelte ansattes rettigheter til disse.
OsloMet har hatt en politikk for immaterielle rettigheter siden 2011, som det har vært behov for å forkorte og forenkle.
– Vi har beholdt hovedlinjene i den forrige politikken, men det var nødvendig å gjøre den mer konsentrert og tydelig i formen, sier OsloMets prorektor for forskning og utvikling, Tanja Storsul.
Reduserer risiko
Den nye politikken er utarbeidet etter å ha mottatt innspill i flere runder med høring og diskusjon i utvalg, ledermøter, i enhetene og med fagforeningene. Storsul poengterer at den har blitt ryddig og langt enklere å bruke.
– Vi håper den nye politikken vil bidra til å stimulere til mer innovasjon ved OsloMet, og at den vil redusere risikoen for konflikt om rettigheter, både innad i universitetet og med eksterne partnere, sier hun.
I arbeidet med den nye politikken for immaterielle rettigheter har man sett til de andre norske universitetene, og innholdet harmonerer med deres retningslinjer og politikk.
– Dette vil gjøre samarbeid om utviklings- og innovasjonsprosjekter lettere, sier Storsul.
Kommersielt potensiale
Hovedprinsippet i politikken er at OsloMet har rettigheter til alle immaterielle resultater som har kommet frem ved universitetet. Politikken handler imidlertid i hovedsak om de mange unntakene fra dette prinsippet.
– I tilfeller der de immaterielle verdiene har kommersielt potensiale, også de som ikke er patenterbare, vil ansatte kunne melde inn dette. Dersom OsloMet ønsker å utnytte rettighetene i slike saker, foreligger det en fordelingsnøkkel, forklarer prorektor Tanja Storsul.
Når det gjelder undervisningsopplegg og -materiale, har den enkelte ansatte opphavsrett til dette. I tillegg har OsloMet en ikke-eksklusiv rett til å bruke materialet for eksempel ved tilfeller av sykdom eller at noen slutter. Dette er viktig av hensyn til studentene og kontinuitet i undervisningen.